glitter

Jeg ble så sykt opphengt i noe nå at jeg kjente et intest behov for å dele det med folk. Dermed - BLOGGINGS! 

Så, hva har jeg lagt min elsk på? Å JO - Disney couture! Alle som kjenner meg vet jeg elsker disney generelt. Samler jo tross alt på disney DVD'er. Og smykkene fra Disney couture... Oh, Det er så herlig romantisk og nostalgisk og jeg mååå ha charm bracelet! :D

De har disney couture bl.a. her på nelly.com. Go ahead, fall in love!

Det kan tildels se ut som at sommeren har valgt å forlate det skjønne sørland for denne gang. Det er litt trist. Spesielt med tanke på at jeg stortsett bare klaget over den intense varmen når det var skikkelig sommer. Tenkte jeg skulle vie dette innlegget til å fortelle litt hva jeg har gjort i helga og hva jeg skal gjøre fremover. Always a blast!

Har nå flyttet ut fra leiligheten på Gimlemoen og bor fremover sammen med Arne (aka Johnny Depp) på Gimlekollen. Det er kjempe artig så langt. Det er heller ikke til å stikke under en stol at jeg elsker at det er kattunger der nå. Tre søte krabater som nettopp har åpna øynene.

Vel, i anledning flytting hadde vi innflytningsdrikkings nå i helga. Vi var også heldige nok til å få besøk av godeste Blotte-Casper og Altfor-full-så-jeg-må-drikke-vann-Hansi(<3). Kan ikke si annet enn at helgen var meget trivelig. Vi har badet, drukket, spist usunn mat, turnet og til dels lekt swingers på drikkeleker. Var også en slager med alko-testen hansi tok med. Det ble en slags konkurranse om hvem som var fullest og naturligvis prøvde folk ufine triks for å vinne konkurransen. COWARDS!

En annen litt dum ting som skjedde var at verdens-største-fisk (min kjempe gamle og store fisk) drepte kona si i helga. Ja, han ble vel forbanna eller no når hansi og casper og arne kastet fem tonn salat i akvariet for å holde skillpadden 'tilfreds.' Så jeg måtte handle ny kone til han igjen. Endte egentlig med at jeg handla to fisker som glitret litt, fordi de var fine, men kan late som verdens-største-fisk er forelska i den kvinnelige glitter-fisken bare for ordensskyld.

I går var det en tur på BurgerKing, etterfulgt av fire timer i bil mot Oslo. Casper sov med åpen munn i baksetet og jeg spilte britney på steroen mens hansi kjørte og forbannet seg over alle andre på veien. Til biltur og være var det ganske artig, selv om vi ikke klarte å fullføre 'the quest'.

I dag skal jeg lage middag til moi et hansi (usj, hørtes jeg veldig kjærestepar ut nå? Skal skjerpe meg), så skal vi på kino med Casper og en Mr. X som Hansi kjenner. Jeg har mast meg til at vi må se Harry Potter, og jeg velger å tro at ingen whiner. Hvis de whiner vanker det uansett bank, så nå tror jeg de tenker seg om før de gjør no av det slaget! Var også planen å kjøre Øye-festival på onsdagen, men det var jo typisk utsolgt. Duste øya.

Uansett må jeg ønske alle en riktig fin sommer-avslutning. Håper dere som flytter kommer dere fint frem og dere som blir lærer dere å like solarium - for solen ser ikke ut til å finne veien hit anytime soon. Buhu.

Vi ligger alle i rennesteinen

Jeg tror at alle tanker blir selvmotsigende over tid, men hvorfor vi er så inkonsekvente vet jeg ikke sikkert. Mulig det er fordi vi alle besitter en viss mengde håp. Håp om at noe vil bedre seg, endre seg eller råkke vår tilværelse når alt er malt i gråtoner og evigheten er preget av meningsløshet. Vi ønsker alltid mer av noe, eller mindre av noe annet. Jeg kjenner særdeles få mennesker som faktisk trives i sin nåværende situasjon uansett hvor mange andre i verden som kanskje drømmer om et tilsvarende liv.

Det er kanskje slik at vi lar oss påvirke for mye av hvor vi står i livet. Er vi glade vil vi ikke se fremover og blir kanskje tålig naive. Vi håper tiden skal stoppe og at vi kan leve i et øyeblikk, en tilværelse, for alltid. Er vi derimot ulykkelige gjør vi ikke annet enn å dvele med fortiden og å ønske at fremtiden skal gripe fatt i oss fortest mulig. Og noen sa at livslinjen er linær? Det er den da langt ifra. 

Jeg er usikker på hvor mye vi faktisk gjør for å endre det som skaper ulyklighet for oss, eller om vi i det hele tatt er i stand til å gjenkjenne den avgjørende faktoren. Vi er evige lykkejegere, men det er strengttalt skjeldent man oppdager at det var lykke før i ettertid. For jeg tror ikke lykke er noe vi opplever, det er noe vi husker. Likevel snakker 'alle' om hvor lykkelige eller ulykkelige de er. Man kan kanskje tildels skjerme tankene sine fra omverden, lure hodet til å tro at det eneste som skjer er det en ser der og da. Likevel, blåøyde tendenser og evigheter i falsk lykkerus er det samme en narkoman opplever når han lever i nuet.

Man må ha oppturer og nedturer. Det handler vel om å se på det som løse tråder som til sammen skal forme den røde tråden i ens eksistens. Ens livshistorie. Og, er det noe vi har lært etter uttallige timer på skolebenken er det vel at den røde tråden er viktig. Den skaper kanskje en gyllen middelvei, men det er det tryggeste stedet å hvile og det stedet man bør strebe etter. Det er den som forhåpentligvis ikke knekker oss ned, eller kaster oss for høyt. For på bunnen er alt litt håpløst og på toppen er alt litt for naivt. Den gyldne middelvei - der tror jeg den egentlige lykken ligger.

... men noen av oss ser på stjernene.

Akkurat nå gikk det opp for meg hvor fint karma er. Ikke bare i 'my name is earl' forstand, men også in real life. Les videre om du vil le av livets fantastiske sans for humor og ironi. I know you wanna!

Det er en fyr jeg så vidt kjenner, men som satt alene på et utested jeg pleier å 'vanke'. Jeg var da hyggelig nok til å invitere han til å sitte med meg og mine venner, noe han virket ganske fornøyd med. I ettertid har jeg fått høre fra folk at han har gått rundt senere og sagt at vi hadde sex på dette utestedet denne kvelden. Noe jeg finner vanskelig å forstå iom at der jeg kommer fra er ikke å drikke øl og å ha sex synonymer. Men, nå har han riktig nok skrytt på seg å ha hatt sex med kusina si også da, så helt stabil kan han ikke være.

Gjett om jeg fikk litt behov for å sette på 'I am going in for the kill, I am doing it for the thrill.' og skylde på midlertidig sinnsykdom?

Uansett, dette svinet av et menneske reiste da til Aya napa. Det er forsåvidt sikkert koselig. Som folk sikkert har fått med seg igjennom ymse nyhetssteder så vanker det smittefare her. Gjett hva svinet fikk? Å joda - svineinfluensa!

Jeg klarer faktisk ikke slutte å le av ironien i alt. Jeg tror faktisk det er på grensa til at jeg joiner en eller annen religion hvor karma er sentralt, for dette er too good. What comes around, goes around. Bitches.

De siste ukene har det skjedd mye. Faktisk så mye at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal oppsummere alt uten at noe mister sin betydning. Det har vært flere faktorer som har gjort de siste ukene spesielle. Nye møter, nye venneskap og nye gnister som har oppstått. Det kan kanskje virke klisjè å skrive et slikt innlegg i dette tilfellet, men det må liksom til for å sortere tankene.

Folk som kjenner meg vet at jeg er noe spesiell når det kommer til dette med kjærlighet og kjæresterier. Likevel, to år etter siste forsøk, har jeg igjen valgt å forsøke. Som noen en gang sa; Kjærligheten er en kraft som enten kan løfte oss eller ødelegge oss. Den kan føre oss fra himmel til helvete i løpet av sekunder. Men det er verdt risikoen. Det kan hende det er sommervarmen, det kan hende det er nye venner og impulser, ikke vet jeg. Eneste jeg vet er at akkurat nå - i nuet  som vi så ofte streber etter å leve i - er det fint. Det er et friskt pust i hverdagen som på mange måter så sårt trengtes. Så tiltross for alle de negative aspektene jeg kunne valgt å fokusere på, og som jeg sikkert hadde fokusert på tidligere, har jeg valgt å gjøre meg selv til deltaker i tidenes uråkkelige virkelighet. Jeg har valgt å bli blind, trekke frem det positive - og kunn det.  

Gabriel García Márquez sa en gang: "Kjærligheten blir større og edlere i motgang." Så kanskje motgangen og alle spørsmålstegnene folk stiller til det hele er positivt. Ikke fordi de klarer å få meg til å revurdere situasjonen, for det gjør de per idag ikke, men fordi det gir meg noe mer å kjempe for. Noe mer å strebe etter og noe mer å savne når det ikke er der.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem et fint sitat jeg kom over her om dagen. Synes flere burde tenke over dette før de forsøker å sette kjepper i hjulene som så vidt har begynt å snurre igjen.

Jeg er hjemme hos foreldrene mine for tia, spiser litt digg hjemmelaga mat og lever livet med raskere internett og ubegrensa tilgang på alt man alltid glemmer å kjøpe når man bor for seg selv. Det er finfint. Idag skjedde det noe artig, så tenkte jeg skulle fortelle en liten hjemme-fra-historie.

Til sin store forfærdelse oppdaget min søster idag at katten hadde dritt på gulvet på rommet hennes. Vi er usikre på hvorfor dette skjedde, men det kan ikke ha vært annet enn en hevneaksjon iom at sandkassa til katten sto 2 meter unna. Så som den sleipe jævlen han er, hadde katten tydeligvis bevisst bomma med overlegg.

Min søster pinglet selvfølgelig ut med en gang og nektet plent for at det vr hennes ansvar å fjerne denne guffen. Det endte oppi en stor diskusjon med mamma og pappa hvor hun prøvde ALT for å få dem til å gjøre det for henne. De nektet. 

Min søsters neste intiativ var da å bytte rom. For hun gadd ikke ha dette rommet lengre - det var jo dritt på gulvet! Dermed begynte hun å flytte sakene sine ned. Etter fem minutter kom hun andpunsten inn på rommet mitt og sa at dette var ukult. Det var jo tungt. Og det eneste hun hadde flyttet ut til nå var sokkene. Og med tanke på at f.eks. tv'et gjensto ble tafattheten total. Så nå prøvde hun å bestikke meg. Kan jo si det slik: Jeg nektet!

Dermed måtte hun prøve å fjerne dritten. Det ble til at hun gikk ned å fant seg følgende: Svære glå gummihansker, bommulsdotter til nesa og munnbind. Da hun kom inn på rommet jeg ligger på ropte hun panisk "Gi meg noe å lukte på, jeg må ikke lukte nooooe!!" Så bar det ut i ganga hvor hun sto å ga seg selv peptalk "Dette klarer du Marlene, dette klarer du!" Også tok hun fart og løp gjennom døra med vaskesakene. Innen max 2 sekunder kom hun løpende ut igjen "æææææ, fy faen i helvette!!! - Det er NO DEAL!" 

Omsider fikk hun da hjelp av pappa, som på sitt oppmuntrende vis sto vedsiden av henne å så på at hun gjorde jobben. Dette var tydeligvis nok til at hun klarte å få hevet fem tonn papir over, kastet det i en søppelsekk og sparyet panisk med Ajax. Nå sitter hun anspent i stua og kikker rett ut i lufta. Mangler bare litt lett gynging frem og tilbake, så har vi et tilfelle av angstanfall og muligens lett autisme. 

Kan bare konkludere med en ting: Vellykket hevn fra kattens side.

Gjett hva jeg har gjort? Tror du gjetter det, men jeg sier det likevel! Jeg har drukket. Du tenker nok at jeg er alkis, og du er ikke den første, men jeg har kommet frem til at jeg er ikke det. Det er sosialt akseptablet å drikke 2-3 ganger i uka. Spesielt når det er eksamenstid, fordi da drikker alle studenter mer. Helt sant!

Denne ganga var det ikke så mange ute, men det skjedde likevel artige ting. Thore fikk lurt i meg shotter på Twist, bl.a. en med ekte gull i. Jeg følte den matchet hele Glitter-opplegget. Så jeg skal late som jeg elsket den og at den ikke smakte pepperkake med 50%. Så var jeg innom spot etterhvert, der var det artig. Og det var en rar svenske på typisk 130cm. Han var utstyrt med fyrstikk armer, tattoos og et enormt temperament for anledningen. heldigvis var stikkordet (som jeg nevnte tidligere) at han var rar. For han startet en STIRREKONKURRANSE med vennen min. Og de gikk så langt at jeg måtte vifte med puppene og påpeke at nå oppførte de seg som katter. Max primitivt. De er nemlig de eneste dyrene jeg vet om som har stirrekonkurranser. Tror ikke det er normalt i menneske-verden iallefall. Weirdos.

Etterhvert stakk man på nach, og jeg fikk meg en god gammeldags  kebab. Den var (som vanlig) tidenes beste. På Nach hadde jeg den glimrende idèen at jeg drakk ca en million liter Jäger. noe som igjen førte til black-out for siste timen av kvelden. Neste morgen våknet jeg i en seng på et ukjent rom. Først var det panikk, som førte til at jeg kikket vilt rundt meg, og da oppdaga jeg at livet er bra, for jeg var heldigvis påkledd og alene! 

Så ble det Burger King utover dagen. Det var også tidenes beste måltid, nesten. Så var jeg innom sørlandssenteret mens Daniel klippet seg, og jeg besøkte Thore og Karli på jobb. De lo av meg fordi jeg så knust ut. Noe som forsåvidt kan stemme, for jeg var iallefall ikke edru enda. Det merket jeg for allvor når jeg kom hjem, satt på skype og lo uhemmet av teite ting, samt at jeg klarte å falle ut av seng på 180x200. Det skal jo ikke være mulig, ffs. Jeg vurderte da å kjøre på med "reparerings-pils". Det er en fin måte å si at jeg skulle drikke for å fjerne fyllesyken. Jeg ble stoppet av Tobben though. Kanskje lurt. (Bare til info, jeg er edru nå da.)

Nå skal jeg nyte været, le av folk på spillet jeg spiller og kanskje kjøre noen ekstra runder med Freecell. Du vet, kortspillet jeg ikke klarer la ligge i fred på skrivebordet. Damn. Det er unormalt, i know.

Ok, så hva har skjedd siden sist? Kortfortalt: Mye. Er du interessert i en lengre versjon, så kan du jo alltids lese videre. For utdypningen venter. Tenkter du er spent nå, ja.

Så, dette er ingen nyhet lengre, men må nesten være nummer titusenogfem til å nevne at JODA ALEKSANDER RYBAK VANT GRAND PRIX. Det visste du helt klart ikke fra før. Det står jo ikke ca 15 innlegg om ham, hans feiring, hans meninger om været og hans eks-kjærester på ymse nettaviser allerede. På en annen side må jeg jo ta høyde for at du kanskje bare leser en ting på nett; Min fantastiske blogg.

utover dette har det vært 17 mai. Jeg vet ikke hva ditt forhold er til denne dagen, men mitt er ganske enkelt. Det er en dag jeg egentlig alltid er delvis fyllesyk på og derfor mer eller mindre boikotter. Likevel kan jeg jo ikke la sjansen til å få på skjørt, glitrende sko og strømpebukser gå fra meg. Så det ble pynt og glitter. Woha! Det nærmeste jeg kom tog var derimot bare det som vises på NRK. Følte likevel at jeg deltok litt. 

Senere på kvelden ble det film med Daniel. Rettere sagt; DaVinci koden. Det kan man like, iom at det fikk oss begge i et "vi vil også være hemmelige og ha mystiske oppdrag"-modus. Noe som igjen tok oss ut på spioneringsferd, hvor vi fant min søster på et ukjent sted, sendte kryptiske meldinger og hadde det usetvanlig morsomt på barnsligst mulig vis.

Prior to this, var det hyttetur til en øy i Søgne. Her møtte man masse nye mennesker, drakk store mengder alkohol, diskuterte globaloppvarming og religion (alltid populære tema i 23-tia), samt frøys seg i hjel dagen-der-på i båten inn til land. Hadde også VERDENS beste pølse i bilen mot kr.sand. Varmeannlegg har heller aldri vært elsket høyere. Ble nok ikke edru før rundt 16-17, for da kjente jeg fyllesyka begynte å melde seg. Tror nok de skremmende store mengdene tequilla og champagne har noe skyll i dette. Drikkeleker hvor ALLE jukser og ga ALLE tusen bildekort og masse drikking spilte nok også inn. MEAN PEOPLE! Jeg hadde derimot usetvanlig lite angst, til tross for at jeg ble avbildet mens jeg gjorde body shots. (bildene i innlegget er fra hytteturen) 

Nå skal jeg se sex og singelliv, fordi det er så lenge siden. Jeg skal også snakke på MSN med folk, fordi jeg liker å snakke. Jeg liker også at jeg kanskje kan få Katt her neste år. Hvis jeg får katt skal jeg elske den over alt i hele verden - hele tiden. Ingenting er som en katt, nemlig.

Så her sitter jeg. I sengen, ganske fortumlet. Vurderte en stund å kjøre en fosterstilling, sånn for ekstra effekt, men synes det holder at jeg skriver dette smått stressa og svimmel. En ting er iallefall sant, sprøyte narokoman kunne jeg aldri vært, for jeg takler ikke nåler!

Som du sikkert skjønner,  har jeg vært hos legen min idag. Det er forsåvidt første gangen jeg er hos henne, fordi jeg har litt små-angst for å måtte gjøre noe inkluderer nåler og min arm. Sprøyter og blodprøver er med andre ord NO, NO! Min mor hadde derimot bestemt at jeg måtte gå dit, og hun sa at hun aldri hadde måttet ta blodprøver, så det måtte nok ikke jeg heller. Godtroende som jeg er trodde jeg på henne. Det skulle jeg helt klart ikke gjort.

For til tross for hennes lovnader om at blodprøver ville ikke forekomme, så forkom de! Og jeg er fremdeles litt skjelven. For å ta ut edderkopper kan jeg, men tanken på, og følelsen av, at noen stikker noe inn i min arm... Faint!  

Fordi det regner ute, skal jeg bare sitte her en liten stund fremover å kikke ut i rommet mens jeg klamrer meg til min flaske boblevann og mimrer tilbake til fredlige og nålefrie dager. Egentlig er jeg ganske stolt av meg selv. For jeg besvimte ikke denne gangen. 

I går lovet jeg å oppdatere bloggen oftere - se jeg holder ord! Det er antakeligvis fordi jeg sitter på siggen nå å jobber med eksamen, samt at jeg hjelper thore med å lese gjennom - og pirke - på oppgaven hans. Den er altfor skremmende lang, men likevel for kort til kravet, så jeg plager han uhemmet. Tror han begynner å bli sånn smått lei av mitt mas om å utype, forklare og begrunne. 

Dagen idag er ganske fin. Det er sol, det er smoothie og jeg har fått penger av pappa. Det første jeg gjorde når jeg oppdaget pengene var selvfølgelig å sløse med dem i kantina. Det må jo til når man har landes beste. Kan ikke påstå at jeg er den mest produktive studenten ellers, men når det kommer til pengebruk er jeg sykt flink. Hvis man kan kalle sløsing en "skill" da.

Jeg vurderer faktisk om jeg skal gå hjem å legge inn noen bilder fra diverse tilstelninger idag. Det er jo lenge siden jeg har postet den slags festligheter på bloggen. Tro det eller ei, eks-russefesten, som var for litt siden,  fortjener å nevnes med bilder. Ikke bare var det kanskje verdens lengste kø av eks-russ som gjennopplevde sine ville stunder (og som så til de grader klarte å få russementaliteten tilbake), men det var jo også fint vær, grilling og drikkeleker. Hours of fun, med andre ord.

Skal avrunde nå, så dere slipper å lese for mye av mitt tomprat. Det er jo klart at jeg ikke kan underholde med den slags i all evighet før det blir kjedelig for eventuelle lesere å kaste bort tiden på det. Så ha en fin dag videre - oppsøk solen og ha en formening om alt mulig bare for diskusjonens skyld. Det er det som er artigst, vet dere. (aaah, nå hørtes jeg moderlig ut.)

Ok, så har regelrett forsømt og nærmest oversett bloggens eksistens. Det er ikke fordi jeg egentlig er for opptatt til å drive med den, men det er litt fordi jeg er tom for nye ting å ta opp. Det høres kanskje merkelig ut, det skjer jo ting verden over, men av en eller annen grunn har mitt engasjement liksom... Dødd.

Du som leser dette, ikke at jeg fatter og begriper hvorfor, bør kanskje få med følgende info. For dette har skjedd siden "sist":

- Jeg bor et nytt sted.
- Jeg drikker fremdeles uanstendig mye 
- Jeg snakker i telefonen... Endel
- Jeg har store planer om å bli brun snart
- Jeg skal bo i KrS i sommer
- Om jeg gidder sommerjobb er uvisst
- Det er eksamenstid

Jeg mistenker at mitt motiv for å skrive på bloggen er å slippe unna lesing til eksamen. Det er rett og slett too much... Stress. Fagene er egentlig OK og slikt, men når bøkene er på engelsk må jeg liksom gå inn i English-mode og da blir hele dagen slik, og jeg ender opp med å tenke på engelsk, snakke delvis på engelsk og ikke huske norske ord. Ergo, det blir mye "Fredrik, hva er XXXX på norsk?" Dette passer seg jo helt klart dårlig når jeg egentlig prøver å være stolt av Norge i alle mulige sammehenger. Til og med når vi henger oss på panikk-for-Svine-influensa bølgen. Gjør meg ingenting at vi skal kjøpe ørten munnbinn og hamstre medisiner.

PARADISE?
Jeg er forresten også blitt skremmende opphengt i paradise hotell. Jada, jeg er klar over at ikke alle elsker dette. Det er litt sånn; enten hater man det, eller så elsker man det.  Jeg på min side synes slik lettbeindt underholdning er konge. Det var riktignok ganske kjedelig i starten, men nå er jeg liksom "inn i det" og klarer ikke stanse min uanstendige fascinasjon av de dumme menneskene som hopper rundt der. Jeg ble til og med virkelig opprørt når Kebab-Lene ble riksbitch og mobbet Margrethe. La oss ikke gå inn på detaljene, men jeg tok meg selv i å lese på tv3 sitt paradise forum. (Shoot me now?)

Uansett, jeg skal forsøke å vise bloggen min den respekten den tildels fortjener. Kanskje til og med skrive litt om fylleflauser og slikt igjen. For, vel, det er ikke til å stikke under en stol at det finnes noen av dem som kanskje ikke burde sett dagens lys, og som da selvfølgelig finner veien til min respektive blogg. Så alle mine kjære venner - YOU CAN FEAR THE BLOG ONCE AGAIN! Mohaha... 

I noen sammenhenger kan kommunikasjon kun sammenlignes med en ting: Å stange hodet i en vegg. Litt avhengig av hvilken type vegg du møter, kan slike situasjoner kreve at du stiller deg spørsmålet: Hvorfor gidder jeg?

I de fleste situasjoner hvor en prøver å få frem et poeng, som kanskje ikke blir hørt, er det et slags håp involdvert. Håpet kombinert med en intens tro på at forandring ville forbedret mye betraktelig, kan gjøre at man faktisk tror at på et tidspunkt vil veggen gi etter, og du når frem. Noen lytter og setter igang tiltak for å forandre problemene. Andre ganger, møter man en betong vegg, gjerne represetnert av et PMS-basert kvinnfolk, som er umulig å nå gjennom til. I slik tilfeller, kan en finne frem sprengstoff, eller en kan gi opp. Spørsmålet er da; Hvor langt er du villig til å gå for det du tror på? Hvor viktig er det for deg å nå frem, og kan du noen gang få frem et budskap motparten ikke vil høre noe om?

En gang ble det sagt "know when to quit." Dette kommer frem i flere sammenhenger, og jeg er ganske overbevist om at dette er en av de situasjonene man må huske på det. Ansikt til ansikt med en betong vegg, hvor systemet er tunggrodd, fastsatt og konservativt både sosialt og organisatorisk, er det noe poeng i å be dem på andre siden av veggen om å se lyset?

Jeg antar at noen ganger må man kanskje bare innse det, den eneste effekten av å stange hodet i en betongvegg er gjerne en intens hodepine.

Nå har skolen startet, jeg har flyttet inn og livet ser egentlig ganske lyst ut. Det er til og med sol ute for å understreke det! Dessuten er det jo håndball på tv, så kan jo ikke akkurat klage?

Hvis noen så håndballkampen i går, så skjønner jeg godt om dere døde litt dere òg. Det var relativt vanvittig, kan man si. Jeg måtte iallefall se reprisen av kampen også, for å si det sånn. Det eneste som plagde meg var at den andre semifinalen kun ble vist delvis, pga sprangridning og andre kjedelige sporter som ble utsatt. Det kunne de spart seg, liksom. Nå sitter jeg iallefall å venter i spenning før finalen i morgen. Norge vs. Russland er alltid skummelt, jeg blir iallefall litt nervøs. Man kan jo si at sist gang, f.eks. VM, så gjorde vi det jo ganske greit (understatement), så jeg har jo absolutt litt håp!

Det er også trafikklysfest i morgen, og jeg akter å delta. Det er rett og slett litt for dumt at jeg har drukket så lite i det siste, det sier iallefall stortsett alle andre. Derfor prøver jeg jo å gjøre opp for tapt alkoholkonsumering. Mandag fikk jeg jo iallefall tatt igjen endel. Ente opp med at stakkars Erik betalte taxi til en kebab-sjappe, sto å ventet utenfor mens jeg handla mat, ogås kjørte tilbake. For byen tør man jo ikke gå på, det er helt klart.

Nå skal jeg ut å se om det er solrikt nok til at jeg klarer å ikke fryse. See you guys!

Jeg har vært "litt" dårlig til å holde bloggen gående denne sommeren. Det finnes egentlig ingen unnskyldninger, men jeg må nesten prøve meg på den gode gamle; Jeg har hatt en jobb. I år, som i fjor, har jeg nemlig jobbet på xstrata nickel.

I år har jeg jobbet på lageret. Der har jeg gjort mye rart, malt litt, feid litt og spilt litt free cell. Egentlig kan jeg meddele at jeg er inne i en periode hvor jeg mildt sagt er ganske hekta på free cell. Hvis du ikke har vært borti det før, kan du sikkert finne det på dataen din. Det er ganske normalt å ha det iallefall, og for dem som måtte lure: Det er et kortspill.

Jeg holder på å flytte om dagen. Skal bo på Gimlemoen fra nå av, og handler inn en rekke pyntesaker og slikt for å få en viss følelse av at jeg er på noe annet enn et hotell rom. Det er nemlig ganske viktig å ha det litt "hjemmekoselig" synes jeg. Hvite vegger kan bli litt for sterilt i lengden.

I morgen (egentlig idag når jeg tenker meg om) starter også skolen igjen. Det er studiestartfestival, og jeg har tenkt å bli alkoholisert igjen. Jeg hadde en noe uheldig opplevelse i sommer som satte meg litt ut av gamet, og har ikke vært på byen siden. Har riktignok hatt i meg noe alkohol, men ikke de helt store mengdene. Iallefall ikke nok til at jeg har turt å gå på byen.

Med ny leilighet følger også muligheter. Jeg ser for meg fine vors på uteplassen, artige filmkvelder og ikke minst kortere vei til byen. Jeg kan rett og slett være mer impulsiv enn tidligere, hvis jeg går inn for det.

Håper du, min kjære leser, legger igjen en kommentar, så jeg vet du er her. Har sett at det er folk innom gjevnlig, selv om jeg har vært en lat skribent. Så hyggelig om du sier noen ord!

Skal starte med blogging igjen nå, føler jeg har litt mer tid ettersom at jeg ikke lenger "sover middag" til alle døgnets tider, og stresser som et hell for å komme meg på jobb klokka sju.

See you on the dark side, mother fu*kers ;)

Nå hadde jeg egentlig returnert til bloggen, skrevet et langt innlegg om mitt fine opphold på grand hotell i Oslo, og fortalt at jeg skal på visning til min nye leilighet snart - men bloggen klikka og teksten min forsvant. Jeg er derfor sur og vurderer å boikotte bloggen - igjen. ARG!

Jeg sitter nå på "siggen" sammen med Eivind og Fredrik. Vi skal liksom gjøre eksamensoppgave, lese og være fornuftige mennesker/studenter. Vi er ikke egentlig særlig flittige. For å si det sånn: Vi kunne liksom like godt har drukket og vært lame-fulle nå, for ingenting av det planlagte ser ut til å bli gjort!

Før dag var vi hos thore og grillet. Det var kos, og vi lå/sto/hang i sola og spilte mat. Så snakka vi usetvanlige mye om "det vi ikke nevner på bloggen" i offentlighet. Det er ikke lurt. Bare tenk hva de andre som var der tror om oss nå? Neppe særlig godt intrykk av oss, for å si det sånn. Men who cares, de er utenforstående hele gjengen. Jada.

Etterpå lå vi å halvsov i leiligheten til thore mens vi så på julefilm. Hjemme alene 2, faktisk. ALT er nemlig mye mer interessant enn å komme igang med det vi skal gjøre. Derfor ble det ikke vanskelig å synes alle fellene Kevin la for skurkene var hystrisk morsomme, selv om vi har sett dem ganske mange ganger. Liksom.

Men presset begynner å merkes. Skal liksom har skrevet 7000 ord innen tirsdag, og jeg har max 700 ord nå. Det er ganske mange prosent jeg mangler, for å si det på den måten.

Nå skal jeg sette på blue october enda og komme meg inn i skrive modus. Og ikke blogg-skrive-modus, slik jeg er nå. Jeg skal gjøre noe. Lover.

Jeg er greit lat med å skrive blogg fortiden, og det skal jeg skjerpe meg med etter hvert. Jeg bare stresser litt med alt mulig annet og det går ut over min blogg-interesse desverre. Når det er sagt - jeg har jo faktisk et liv, og jeg kan jo fortelle om det. Må bare finne energien og lysten.

Idag reiste mamma til Nice (jeg har gitt henne handleliste, finfint), så pappa og jeg har grillet og drukket CB. Det fine med at mamma reiser er nemlig CB. Til vanlig er det pes å kunne drikke det til maten, fordi mamma får fnatt og tror alle ser henne og skal sladre til Gud eller noe. Pappa er litt mer laidback og slipper fanden løs når han får mulighet. CB er altså fanden. Men det er jo en kjent sak at når katten er borte danser musene på bordet osv. That reminds me, jeg orker ikke tenke på hva min søster driver med idag. Hun er russ(est) og tryvann + kongeparken tærer visst på mammas syn på menneskelighetens godhet. Siste jeg hørte fra min søster var en natt hun kom ned i hybelen med sminke all over the place, og klærne på skakke, for å fortelle meg at hun hadde tatt kongla. Jeg merker nå for alvor hvilken snill russ jeg var (og jeg som trodde jeg var bad og kul osv).

I morgen skal jeg mest sansynlig ut. Det var jeg forrige lørdag og, men kom oss aldri på byen. Ikke spør hvorfor, det er nesten pinlig.

Jeg og Eiv holder nå på med eksamen i "kosefaget" aka religionsfilosofi med metafysikk. Vi leser en ganske OK bok av Dawkins; GUD - en vrangforestilling. Jeg merker at mamma hater at jeg har den boka (skriver jeg litt mye om mamma nå?), men jeg elsker den. Det er livet å vite hvor dumme mange religiøse mennesker er, for det er ikke akkurat mangel på de eksteme eksemplene.

Nå skal jeg igjen avslutte blogginnlegget. Jeg er nemlig solbrent og føler meg hummer-hot. Jeg har bestemt at det er kult å være hummer så lenge ingen trenger å se det. Flaks at jeg ikke skal vise meg offentlig igjen før i morgen, liksom.

I den politiske filosofiens navn har jeg og Eivind tilbrakt noen lange timer på Siggen igjen. Siggen er forresten slang for Sigrid Undsets hus, et døgnåpent studiehus ved Universitet i agder. Det foregår riktig nok mye annet enn studering her til tider. F.eks. har det blitt endel 123spill.no for samtlige av mine studie-buddies.

Anywho, Søndags kveld trappet Eiv og jeg opp på Siggen i joggebukser og "slække"-klær, med et mål; Finne vannkokeren og få i oss størst mulig mengder kaffe. Etter rimelige mengder koffein var tilført legemet, satt vi i gang med nerding. Og da ikke den positive studerings-nerdinga, men den nerdinga vi ikke snakker fordi jeg må skjerme meg selv mot den slags rykter. Dette tok så av, at studeringa lot vente på seg til vi plutselig oppdaget at det kanskje begynte å bli farlig få timer til vi måtte ha levert en oppgave om Aristoteles og Platon.

Midt i det hele, kom Thore på besøk. Han hadde drukket (ja, på en søndag) og hadde nå forfølgelsesvanvidd - igjen. Denne gangen var det en narkis med gal hund som hadde fulgt etter ham og skremt ham i retning hjerteinfart. Dette tok igjen fokuset bort fra oppgaven og over på alt annet. Du skjønner, det skal ikke så mye til før oppgaver blir uinteressant!

Når klokka nærmest seg 10 på morgenen/formiddagen, hadde vi fått skrevet ned det vi mente trengtes. Neste problem var hvordan i h(=//% vi skulle få levert denne, uten at hele skolen så oss likbleike og kofein-rusa i joggebukse og slække klær? It goes without saying, at vi har sett bedre ut, liksom. Våre tapre forsøk på å holde oss ute av synet ble derimot ikke videre vellykket. Vi måtte trossalt gjennom vrimlehallen for å finne en printer som fungerte...

Tror ikke jeg gidder sjekke opp noen fra UiA i nærmeste fremtid, for å si det slik.

En solipsist står og foreleser for en gruppe studenter: "Jeg er en solipsist!" En av studentene reiser seg; "SÅ bra, jeg trodde jeg var den eneste!"

Mens russetiden starter for noen, oppfører andre seg som om de var russ. Heldigvis er det ikke bare jeg som gjør dumme ting på fylla. Etter å ha fått stemningsrapport fra Twist på lørdag, skjønner jeg at folk kanskje ikke egentlig burde ha tilgang på tequilla. Teguilla er roten til alt ondt og vondt.

Tequilla gjorde så en felles venn klarte å våkne opp uten minner fra natten i forveien, og å måtte besøke legevakta for å skaffe seg krykker. Damn that knee, liksom. Ei venninne shottet tequilla på et utested og endte opp ganske naken i senga til sjefen sin, og andre kom med denne uttalelsen til meg; "Jeg har ikke bare lyst å kysse deg, jeg har lyst på alle fire leppene dine."

Uten å utdype hva som skjedde med venninna og sjefen eller han som fikk sagt det, så mye må jeg fortelle om han som ødela kneet og veien dit. Han det er snakk om har nemlig klart å sovne på Twist, bli kastet ut fra Twist, skreket/hylt en gooood del, og ikke minst, my personal favorite; vært så full at han shottet stearin (som i lys) - fordi han trodde det var en shot som sto på bordet. Autch, liksom. Det morsomste av alt? Han vet det ikke selv en gang, fordi vitner/bartenderen fortalte meg det.

Merker at jeg ikke er kjempe lei meg fordi om dette ikke skjedde meg. Kan fint dele the spotlight her, liksom.