« Sparker du også bein på deg selv? | HomePage | Gjett om jeg kunne stave alkohol i går? »
09/17/2007
Om natten
Som forrige innlegg kanskje tyder på, har jeg sett filmer og tenkt igjen. Skal forsøke å ikke la det gå utover bloggen min hele tiden, men det er så fint å få utløp for tanker, og å forklare for "folk" hvorfor jeg handler som jeg gjør. Så til dem som ikke har noe behov for noe innsikt i mitt hode, bare hopp galat over det innlegget.
Nå burde jeg absolutt sove, og slutte å høre på det siste Saybia albummet, men det er ikke lett. Jeg føler meg skremmende snudd opp ned, sånn døgn- og livsmessig. Det er noe jeg burde jobbet med nå. Ligget i senga og vridd meg til jeg tok til vett og talte sauer, eller diverse venner, som hopper over gjerder. Men jeg utsetter de triksene litt, så kan jeg heller skrive vås på bloggen. Alltid viktig, right?
I går så jeg Love Actually, og idag så jeg Spanglish, og derfor har jeg bestemt meg (selv om det forrige innlegget kan tyde på annet) for å bli forelsket i noen. Ikke med en gang, men en gang. Skikkelig loooove in the air forelsket, som på film. Jeg vet ikke hvordan det skal gå til, iom at jeg tross alt fremdeles er meg, og alle jeg har sagt det til bare rister på hodet og sier jeg kommer til å gå lei av den utkårede etter et par uker, men jeg skal nok klare det. Om ikke annet, så bare for å ha gjort det. For å ha kjent på følelsen og å (mest sansynlig, iom at jeg er pessemist og søker etter feil før eller siden) bli heartbroken og deppa. Det matcher jo iallefall høsten. For gad, det er mørkt ute nå. Evigheten er mørk.
00:35 Posted in kjærlighet | Permalink | Comments (0) | Email this