glitter

« 2007-08 | HomePage | 2007-10 »

09/30/2007

Robinson-Benedichte

Angst: I går deltok jeg i en masse "lure" leker foran kamera. Østsias utgave av Robinson Ekspidisjonen, talentiaden - som backupdanser til Dolly Partons 9 to 5 - og ikke minst blind date program på slutten av kvelden! Det måtte jo bare bli bra, måtte det ikke vel?

Det jeg angrer mest på fra i går er følgende:
- At jeg deltok, og vant, en ølstyrte konkurranse før robinsons første øyråd
- At jeg suger i stein, saks og papir, og derfor tapte så det sang i finalen av robinson
- At jeg ga et "flott" intervju etter finalen
- At jeg og vinneren av robinson improviserte en dans til 9 to 5 på scenen på østsia - mens vi ble filment
- At jeg deltok i et blinddate-program og frykter at jeg svarte snuskete på noen svar

Jeg føler at hele Østsia husker hvor full jeg var uten om meg. Jeg vet at det var crazy tilstander, og at jeg drakk altfor meget, men jeg husker absolutt ikke alt jeg gjorde. Det er kanskje en god ting, helt til jeg blir minnet på dem igjen, og må svare noe sånn som "eeeh, jeg visste ikke at..".

Det viktigste jeg har lært fra gårsdagen er at hvis en absolutt skal gå på fester hvor ALT i baren koster 20 kroner, så er det ikke smart å Vorse først! Selv om det var kjempe moro på vors hos Erika, og vi fikk mobbet Ståle en hel del, så syns jeg kanskje jeg skulle ventet med å drikke til vi faktisk kom på Østsia.

Nå skal jeg sitte hjemme og le godt fordi jeg skal være edru i dag og Thore skal drikke seg drita på en båttur med Captain Morgan - på en Søndag! Vi vet jo alle at han velger noe rare dager å gå ut på, og jeg skal vedde på det blir en liten reprise fra tirsdagen - forhåentligvis minus sykkelen og tryningen (og godt er det).

16:40 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Østia, øl, robinson

09/27/2007

Dø? Litt sterkt ord. Kanskje.

Hvorfor det er noe i meg som roper klissete sangtekster for full hals og tomme saler, hver gang du smiler - vet jeg ikke. Men jeg liker det ikke. Det må dø.

Hvorfor du får meg til å kikke tankefult i taket til langt på natt, får meg til å tenke ut måter å formulere min avskjed, eller mulige ønske om 4e -vet jeg ikke. Men jeg liker det ikke. Du må dø.


Vårt "vi" må dø - før angsten spiser meg levende.

01:25 Posted in Fritekst | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: Ikke ta det bokstavelig

09/26/2007

Sitater: Veronica Mars S3E3

Nesten ALLE vet at jeg elsker Veronica Mars, og er realtivt begeistret hver søndag når tv norge sender fra sesong tre - selv om jeg allerede har sett nesten alle episodene. Jeg oppdager stadig hvorfor jeg elsker serien, ikke bare er Logan HOT, men Veronica sier også så fascinerende mye smart (og er sikkert hot hun også).

Logan: Ok, lets be romantic and 'smart'. I am sure there's some artist somewhere reading a phonebook.

Veronica Mars: We're in collage, we're suppose to expand our horrisons.
Logan: Ok, we can go back to my place and draw on eachother, and get very... political

Random: Who ever you are, I didn't do it. I am not a criminal mastermind. I am just a painter.
Veronica Mars: Yeah, so was Hitler.

Jeg vil være Veronica Mars. Jeg vil være sammen med Logan. Jeg vil være så smart og cool. La oss bytte liv, PLIS?

02:30 Posted in sitater | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sitater, veronica mars

Stardust, the movie

PÅ denne ganske allminnelige tirsdag, så jeg og Thore en ikke fult så allminnelig film. Den hadde alt. Kjente skuespillere, drama, action, komedie og romantikk. Jeg skulle ønske tittelen ikke var så oppbrukt og klisjè, for da hadde "Stardust" vært perfekt.

På reklamen ser man nemlig bare en brøkdel av hva filmen egentlig er. Greit nok, flyvende skip og Sienna Miller appelerer nok til mange, men når du får Charlie Cox (hovedrolleinnhaven, som jeg egentlig ikke har hørt navnet på før, men som i 7836,pe v filmen ble HOT) og fantastiske Claire Danes (som jeg ble forelsket i etter at jeg så Romeo+Juliet tusen ganger) i tillegg, så burde den appellere til de fleste.

Jeg har ikke til vane og snakke om filmer på bloggen, men jeg klarer ikke holde meg nå. Filmen har mange fine karakterer, som både får en til å trekke på smilebåndet, kjenne seg igjen og bli rørt. For som om ikke de fine skuespillerne som allerede er nevnt sier litt, så finner vi også Michelle Pfeiffer og selveste Rober Di Niro på rollelisten. For å si litt om en av den, kan jeg si at Di Niro spiller en ganske spesiell rolle som Kaptein Shakespear. Jeg tror hvertfall det er første gangen jeg har sett en homofil pirat, med et hemmelig klesskap fylt med dameklær og sminke (for greit nok, Jack Sparrow sminker seg, men ikke med hjerter og glitter. Dessuten så vi han aldri i et korsett. Heldigvis, egentlig.).

Jeg skal ikke si for mye om filmen. Det blir nemlig vanskelig å begynne et sted også klare å stoppe igjen. Jeg vil bare anbefale den på sterkeste. Det er en eventyrfilm, med en vakker historie. Men i tillegg er det brukt flotte effekter, nydelig musikk og (som den media-dusten jeg til tider er) fantastiske bilder og utsnitt. Det hele vil sende frysninger nedover ryggen på de fleste, filmentusiast eller ikke. Og det er absolutt verdt tid og penger å få sett denne filmen på kino. For ja, den er nok fin hjemme også, men tror kino-opplevelsen er noe uten om det vanlige.

Så selv om det var noen idioter på raden bak oss, som lo av rare ting og skrek "PUPP" med entusiasme allerede under reklamen, finner jeg ikke noe vondt å si om den. Og du, kjære leser, hvis du finner deg selv med noe tid til overs, burde du absolutt finne frem busskort, bil eller annen transport, og ta turen til nærmeste kino og se denne filmen. Jeg elsker den. Truly, madly, deeply. You should too!

02:15 Posted in Film | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: film, stardust, robert di niro, michelle pfeiffer, claire danes, Charlie Cox

09/23/2007

En ekkel følelse

Jeg har en litt ekkel følelse i meg nå. Det er som om alt kommer til å bli litt anderledes, på en ikke veldig god måte. Jeg vet ikke om det er fordi det ble høst over natta, eller fordi jeg faktisk har rett. Jeg håper jeg ikke har rett, og jeg håper at det ikke er noe i meg som kommer til å jobbe for at jeg får rett. Jeg krysser fingrene.

I går leste jeg en bok fra side en til slutten. Det står om den i innlegget under. Den var nok bare sånn 200 sider, og det er fint, fordi da orker jeg begynne på den. Det er bare fint å lese bøker når man kan lese hele boka på en gang, syns jeg. SÅ da jeg begynte på den sånn halv tolv på natta, var det jo litt greit å vite at jeg ikke trengte lese for evig for å bli ferdig, you know?

Det var lenge siden jeg har lest en hel bok bare fordi jeg virkelig ville det. Men når jeg leste forordet ble jeg solgt, og jeg måtte fortsette. Jeg var super fokusert. De eneste gangene jeg beveget meg opp fra sofaen var når jeg måtte starte plyalisten på nytt. Uten om det stoppet jeg opp med lesingen når katten flyttet litt på seg (fordi den måtte absolutt ligge på skuldra og over halsen min), eller når jeg ble virkelig betenkt og måtte prøve å skjønne hvordan forfatteren kunne vite så mye lurt. Virkelig fascinert. (Ok, så mistet jeg litt fokus når jeg fikk meldinger eller telefonen ringte, men det gjorde ikke noe, for hjalp litt å vite at jeg hadde noen venner, og at jeg ikke vandret rundt i en ørken slik som hovedpersonen gjorde.)

Som folk sikkert skjønner, var jeg ikke på flaksen i går. Det er litt fint, fordi når jeg nå våkner på en søndag, er jeg ikke most/knekt, og jeg kan lett trene. Problematisk at jeg har mistet kortholderen though, og spenst kortet ligger inni der, men de kan jo bare slå opp navnet mitt på den fancy PCen sin, tenker jeg. Det löser sig, det gjör det alltid. Likevel tærer denne ekkle følelsen litt på humøret. Jeg vet ikke hva som skal bli anderledes, eller hvem for den saks skyld, men jeg håper virkelig at det er noe jeg kan leve med. I allefall bli vant med fort, selv om jeg sikkert ikke liker det.

16:45 Posted in livet | Permalink | Comments (1) | Email this

Paulo Coelho - Alkymisten

Det er ikke alle som har mot til å møte sin egen drøm, eller oppfylle sin historie. Paulo Coelho, forfatter av alkymisten, forklarer hvorfor i forordet til sin verdensberømte roman:

Det finnes fires hindringer. Det første: Fra barndommen av blir vi fortalt at alt vi har lyst til å gjøre, er umulig. Vi vokser opp med denne forestillingen, og ettersom årene hoper seg opp, gjør lagene av fordommer, frykt og skyldfølelse det samme. Til slutt er ens egen historie så dypt begravet i sjelen at den er blitt usynlig. Men den er fortsatt der.

Hvis vi har mot til å bringe drømmen frem i lyset, blir vi møtt av hindring nummer to: Kjærlighet. Vi vet hva vi ønsker å gjøre, men er redde for å såre dem rundt oss hvis vi forlater alt for å følge drømmen vår. Vi innser ikke at kjærligheten er en drivkraft, ikke et hinder for å gå videre. Vi innser ikke at hvis noen virkelig ønsker oss alt godt, vil de at vi skal bli lykkelige - og de vil være rede til å følge oss på ferden.

Straks vi har innsett at kjærligheten er en drivkraft, møter vi den tredje hindringen: Frykt for nederlagene vi kan komme til å møte underveis. Enhver som kjemper for sin drøm, lider mye mer når den ikke lar seg gjennomføre, for da kan man ikke falle tilbake på den gamle unnskyldningen. "Å, jeg hadde egentlig ikke så lyst allikevel" For vi har virkelig lyst, og vi vet med oss selv at vi har satset alt på drømmen. Veien til oppfyllelse av ens egen historie er ikke lettere enn andre reiser, bortsett fra at reisen har så stor betydning for oss.

Er nederlag nødvendig? Vel, nødvendige eller ikke, de forekommer. Når vi for første gang begynner å kjempe for drømmen vår, har vi ingen erfaring og gjør mange feil. Livets hemmelighet er imidlertid å falle syv ganger og reise seg åtte.

- Hvorfor er det da så viktig å oppfylle sin egen historie hvis vi bare kommer til å lide mer enn andre mennesker?
Idet vi har overvunnet nederlagene - og det vil vi alltid gjøre - fylles vi av en storslått følelse av velgefinnende og selvtillit. I våre hjerters stillhet vet vi at vi viser oss verdige til livets mirakel. hver dag, hver time er en del av Den gode kamp. Tilværelsen blir fylt av begeistring og velbehag. Intens, uventet lidelse går fortere over enn lidelse som tilsynelatende er til å være. Sistnevnte varer år etter år og tærer på sjelen uten at vi merker det, til vi en dag ikke lenger er i stand til å frigjøre oss fra bitterheten og den blir en følgesvenn for resten av livet.

Etter å ha brakt drømmen vår frem i lyset, etter å ha benyttet kjærlighetens kraft til å dyrke den og levd med arrene i mange år går det plutselig opp for oss at alt vi noengang har ønsket oss, er der, venter på oss, kanskje alt i morgen. Da inntreffer den fjerde hindringen: Frykten for at drømmen som vi har kjempet for hele livet, skal bli virkelighet.

Oscar Wild sa: "Hver dreper det en elsker mest." Og det er sant. Den blotte mulighet for å få det vi ønsker oss, fyller et vnalig menneskes sjel med skyldfølelse. Vi ser oss rundt, og omkring oss ser vi alle dem som ikke har lykkes i å fådet de ønsker seg, og vi føler at vi heller ikke fortjener å få det vi ønsker oss. Vi glemmer alle hindringene vi har utholdt, alt vi måtte gi avkall på for å nå så langt som dette.

16:27 Posted in filosofi | Permalink | Comments (0) | Email this

09/22/2007

Musikk til å bli glad i...

De var fem stk som en gang på nittitallet dannet jentebandet som senere snudde en hel verden på hodet. Bandet het Spice Girls og fikk tennåringer verden over til å bli skuespillere i sitt eget liv. Plutselig var det et must å finne en person i dette bandet som en ble på heltid. En skulle ikle seg platåsko, parykker, korte kjoler eller joggebukser og rope - "Girl Power."



Etter at gruppen ble oppløst har alle de ulike medlemmene gitt solokariæren et forsøk, men det er nok vår alles Sporty Spice som har flat best i smak hos meg. Det til tross for at jeg selv var en Emma med hvit kjole og musefletter, og en ikke turner i sorte adidas bukser. Her er hun som tok flikkflakk på et bord i Wannabe med musikkvideoen til låten The moment you believe, og jeg elsker den faktisk. Ikke bare fordi den er vakker, men også fordi teksten passer litt som soundtrack i mitt liv, på en måte.

21:40 Posted in musikk til å bli glad i | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: musikk til å bli glad i

09/20/2007

Anatasia, the movie

Husker dere filmen om Romanov familen under den Russiske revulosjon? Tegnefilmen altså, ikke noen dokumentar-omtale på gang. Jeg elsket den iallefall. Har den på VHS, hvilket betyr at jeg ikke akkurat får sett den nå i DVDens tidsalder, men finner stadig frem til sangene fra filmen på youtube (eller på pc'en), og jeg eeeelsker dem! Her er en av dem, på en ny og multispråklig måte. Loves it.

17:40 Posted in fra bandommen | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: anastasia, romanov, tegnefilm, barndommen

Back to normal, soon?

I går natt fikk jeg virkelig gjennomgå. Over MSN riktig nok, men skal si folk hadde sine meninger om meg og min oppførsel. Jeg ble liksom litt speechless, for å si det mildt. Og det er faktisk litt sjelden kost fra min side, men det var uhyggelig mye som plutselig skulle frem i lyset.

Vet ikke hvor mye jeg kan fortelle, uten å utlevere folks følelsesliv på bloggen, men jeg kan si (tilfelle de leser) at jeg absolutt ikke har ment å være kald mot dere. Jeg har ikke visst det var slik dere tenkte, og jeg har ikke visst at mine handlinger gjorde dere sjalu og utilpass. Sorry. Skal prøve å tenke meg om før jeg snakker og handler i deres nærvær, selv om jeg hater når ting blir tabu-belagt. Det er nemlig ikke slik at jeg ikke bryr meg, fordi det gjør jeg, men synsk er jeg heller ikke - så jeg kunne ikke vite hvilken effekt mine handlinger hadde på dere.

Dette er kanskje ikke tidenes mest interessante blogginnlegg for dem som ikke skjønner hva jeg skriver om, men de som har lest bloggen min mer enn ei gang, vet at jeg ofte kjører på med noen litt hemmelighetsfulle innlegg som ikke alltid gir mening for alle. Håper det gir mening for dem det skal gi mening for, og at de kan gi bitterheten en liten pause snart, så ting kan go back to normal. Det hadde vært fint.

17:37 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this

09/19/2007

Gjett om jeg kunne stave alkohol i går?

Greit, jeg legger meg flat - jeg er svak. I går, på en tirsdag, var jeg ute igjen. Hadde holdt meg en hel uke, så plutselig ble presset for stort. Jeg kjente alkoholen måtte konsumeres igjen. Oh yes.

Det hele startet som en tur til byen for å handle undertøy og neglelakk osv. Turen endte med at jeg brukte 1500 på tjue minutter og måtte skjerpe meg max for å ikke gå i flere butikker. Etter å ha hilst på noen kjente i byen, gikk jeg til EIvind og var sugarmama så vi kunne spise pizza og drikke brus (ja vanlig brus). Plutselig ble det til at Thore og Lars ville ut i forbindelse med RBK kampen. Egentlig har jeg et ambivalent forhold til RBK. Liker ikke laget i eliteserie sammenheng, men de blir liksom en repsentant for Norge når de reiser til London og spiller mot fancy lag. Så heide kanksje litt på dem, i smug.

Det ble i allefall til at vi satt hos Lars og boltret oss i selvironien hans. Flotte tegninger og interessant "musikk videoer" laget på fylla ble vist. Det var stemning. Vi kom oss ned til Østsia for andre omgang, og der ble det rett og slett kos. Møtte Ståle, Vegard og Andrè, og selv om Vegard er blitt retard og drakk COLA, så var alt fint. Mhm.

Etter kampen var det store spørsmålet: Byen, eller ikke byen? Og joda, du gjettet riktig - det ble byen. Charleys for å være mer konkret. Der var det mange interessant mennesker som også var alkoholikere og ute på en tirsdag. Der ble jeg midlertidlig bombet med spørmsål om hvor vidt det var kjæresterier inni bildet mellom meg og ma friend, og avkreftelsene fløy rundt i lokalet. Det gjorde forsåvidt jeg også etter hvert. Jeg fikk meg gifte venner, og en som sa han ikke var gift, gullringen var bare en vennskapsring. Jeg lo, fordi jeg skjønte han løy, og han skjønte at jeg skjønte det. Love love.

Så ble det taxi "hjem" og jeg og Thore er nå gift, fordi det bestemte taxisjaføren. Ikke dumt å være gift noen ganger, tror han ble litt mer forelsket i oss når vi sa det. Jepp. Jeg fikk også forsøkt meg på innbrudd, iom at NOEN hadde glemt nøkkelen sin (som kom til rette igjen noen timer etter jeg hadde føket på hodet inn gjennom et vindu). Men nå skal jeg huske at neste gang jeg går ut, skal jeg gå i helsort og ha med meg finnlandshette.

Nå så jeg Idol, jeg døde litt hver gang noen dummet seg (som ikke akkurat er sjelden kost i det programmet), og fant egentlig ut at det er selvpining for meg å se slike programmer. Det er nesten som Mr Bean, bare at disse mennskene ikke vet hvor lame de er... I morgen er det torsdag, og jeg skal nok mest sansynlig på Quizzzz, selv om jeg skal jobbe fredag morgen. Alkoholikren slår aldri feil. Så er jeg invitert i bursdag til selveste gardist-Øivind på lørdag, håper jeg kommer meg dit. Blir nok fett! Er lenge isden man har sett han, og nå har han jo ikke hår lengre, så jeg gleder meg til kontrasten. Oh yes.

21:10 Posted in fest | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: alkohol, fylla, øivind, østsia, fest, thore, eivind

09/17/2007

Om natten

Som forrige innlegg kanskje tyder på, har jeg sett filmer og tenkt igjen. Skal forsøke å ikke la det gå utover bloggen min hele tiden, men det er så fint å få utløp for tanker, og å forklare for "folk" hvorfor jeg handler som jeg gjør. Så til dem som ikke har noe behov for noe innsikt i mitt hode, bare hopp galat over det innlegget.

Nå burde jeg absolutt sove, og slutte å høre på det siste Saybia albummet, men det er ikke lett. Jeg føler meg skremmende snudd opp ned, sånn døgn- og livsmessig. Det er noe jeg burde jobbet med nå. Ligget i senga og vridd meg til jeg tok til vett og talte sauer, eller diverse venner, som hopper over gjerder. Men jeg utsetter de triksene litt, så kan jeg heller skrive vås på bloggen. Alltid viktig, right?

I går så jeg Love Actually, og idag så jeg Spanglish, og derfor har jeg bestemt meg (selv om det forrige innlegget kan tyde på annet) for å bli forelsket i noen. Ikke med en gang, men en gang. Skikkelig loooove in the air forelsket, som på film. Jeg vet ikke hvordan det skal gå til, iom at jeg tross alt fremdeles er meg, og alle jeg har sagt det til bare rister på hodet og sier jeg kommer til å gå lei av den utkårede etter et par uker, men jeg skal nok klare det. Om ikke annet, så bare for å ha gjort det. For å ha kjent på følelsen og å (mest sansynlig, iom at jeg er pessemist og søker etter feil før eller siden) bli heartbroken og deppa. Det matcher jo iallefall høsten. For gad, det er mørkt ute nå. Evigheten er mørk.

00:35 Posted in kjærlighet | Permalink | Comments (0) | Email this

Sparker du også bein på deg selv?

Jeg har en evig angst for ensomhet. Jeg er redd for å sitte alene i mørket og ikke vite hvem jeg skal ringe eller savne. For som Nils Bredesen, og sikkert mange andre, en gang sa: Ensomheten er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne. Og jeg vet ikke hvem, eller hva, jeg savner. Alt er litt tomt og gråttonene er vasket bort.

Det er kanskje ikke rart at jeg også stadig leter etter noen med beslektede tanker, meninger eller synspunkt på livet. Men om jeg finner dem ender det ofte der. Jeg har alltid hatt denne muren som ingen slipper innefor. Og ja, det er klisjè og bruke muren som unnskyldning, men jeg finner ikke noe bedre metafor. Angsten har alltid vært der. Redselen for å ikke bli godtatt, eller å ikke vite hva folk vil se i de ordene jeg sier når jeg er strippet for skjold og sosiale vern.

Folk sier alltid man må finne seg selv, være seg selv, gjøre det en kan for å være "ekte". Jeg vet ikke hva det vil si å være "ekte", men jeg tror ikke noen virkelig kan si de er det. Jeg vet bare at redselen for å ikke bli akseptert alltid har vært større enn trangen til å være "ekte". Jeg tror ikke det er noe jeg, eller mange andre, kan gjøre noe med. Vi vil bli godtatt og vi pynter på det ekte for å passe inn, selv om vi ikke vet hva vi egentlig vil passe inn i, eller hvem vi vil passe for.

Jeg tror ikke det er nødvendig, men jeg sier det likevel. Ensomhet for meg er ikke bare mangel på vennskap, for venner har jeg da nok av. Det er den frykten som aldri sover. Det er den usikkerheten om hvor vidt vennskap er av godhet eller om det er praktisk. Jeg vet ikke om mennesker jeg bryr meg om ville snudd ryggen til om de ble stilt ovenfor muligheten, eller valget mellom meg og andre. Det er kanskje derfor jeg ofte tar meg selv i å føle meg kvalt av ensomhet og angst - selv i et rom fylt med mennekser og midlertidlig latter. Alt er kanskje et spørsmål om lojalitet, og jeg vet ikke hvordan man gjenkjenner den.

Det er kanskje alle disse faktorene som gjør at jeg alltid leter etter feil og mangler hos mennesker som kommer meg nær. Jeg tør ikke se det positive fordi redselen for at jeg skal tape ansikt, og å være sårbar, alltid gnager bak i hver setning som ikke handler om været. Så selv om jeg forsøker mitt beste å være "ekte" vet jeg ikke om det er mulig, eller om jeg tør la det være mulig. Derfor vil de velbrukte ordene "jeg elsker deg" alltid sitte langt inne, og følelser av romantisk karakter aldri helt være mulige, før jeg vet at jeg ikke er alene om dem. Da kan jeg kanskje tillate meg å kjenne etter. Men bare kanskje.

Ja, jeg vet jeg sparker ben på meg selv, og lever i en ond sirkel. Jeg vet derimot ikke hva jeg kan gjøre med det. Men nå forsøker jeg iallefal være ærlig, og dermed kanskje også "ekte". Det er jo en start. Så hjelper det jo å vite at dypt i mørket, midt i all ensomheten, er alle hjerter samlet rundt det samme ønsket om å bli akseptert.

00:20 Posted in filosofi | Permalink | Comments (0) | Email this

09/16/2007

This is me (i følge testen på kk.no)

Så sexy er du: Du har en gåtefull tiltrekning. Mange synes du er litt mystisk og uutgrunnelig. Og en viss distanse vil du ha. Du unngår kollektive aktiviteter, du står ved siden av. Der står du med din subtile kaldvarme aura, som tiltrekker ved at den er tvetydig. Hva vil du? Hva kan du gi? Du har det ukjentes dype tiltrekning. Du er ingen åpen bok. Og selv avskyr du skjødesløs åpenhet. Men under den svale huden gløder det. Den som kjenner dette og får din tillit, er heldig. Din respons blir het.

Risikofaktorer: Din selvpålagte opphøydhet kan bli din fiende, du kan komme opp i et hjørne av ensomhet. Ditt liv kan bli veldig statisk. Andre kan oppfatte deg som arrogant og selvgod. Vær litt mer eventyrlig. Hvordan gjør man det? spør du kanskje. Prøv noe lett og hudnært. En ny topp, en leppestift i ny farge. En hårklipp. Se hva som skjer. Kanskje ikke så mye, men du blir litt forandret.

Menn som faller for deg: De må være perfekte. Vanlige typer og hyggelige menn faller bort. Din mann må ha sjarm, intelligens og dessuten være pålitelig. Samt kunne oppføre seg og ha etikette. Du er eksklusiv og følsom, noe mange ikke forstår. Og mange oppfatter deg helt enkelt som kald og krevende. Småprat om været tiltrekker ikke deg. Bedre å innlede en samtale om fine oster eller viner. Og husk på det: Menn kan være like hyperfølsomme som du for falskt tonefall. Vær mer tolerant overfor andres svakhet.

Kvinnene og deg: Akkurat som mennene vet ikke kvinnene helt hvor de har deg. Men du har sannsynligvis én eller to ordentlige bestevenninner, og det holder. Men du bør utvide ditt kvinnelige nettverk. Nettverk er nyttige, og du kan trenge litt praktisk hjelp. Vær åpen og kameratslig overfor kvinner, det tjener du på. Ellers mistenker de deg lett for å være ute etter mennene deres. De aner den sterke tiltrekningskraften under ditt beherskede ytre.

Vet ikke heeeelt om jeg er dødsenig i alt, men hadde jo vært interessant om noen andre hadde en tanke, eller ti, om dette resultatet?

00:50 Posted in Blog | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: test, tiltrekning

09/15/2007

Fordi jeg absolutt har et liv...

Har sett sykt med tv og film nå. Faktisk frem til klokka 06 på morgenen idag, også igjen tidligere i dag etter noen timer søvn. Det høres kanskje mest ut som jeg har problemer med å få tiden til å gå, eller at jeg har no life, men jeg gjorde det faktisk i sosial kontekst. Så det så.

Nå som klokka har passert 18 og øl-salget er stengt, har jeg tatt enda et skritt i retning av min edru-uke. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv. Det er kanskje et spørsmål for noen, hvorfor jeg går for en edru-uke, iom at jeg faktisk har jobbet hardt for å få mitt alkoholiker stempel, men det er jo helsefarlig å drikke for meget. Vil nødig ende opp som alkoholiker på tv, med rød nese og lommelerke. Uhot.

Thore skal forresten ha cred for at han visste noe jeg ikke visste. Han visste en komposisjon av Bach, som jeg nektet å tro virkelig var Bach. Etter i-net søk og wikipedia, samt nedlasting av ringetone med samme navn, er jeg nå overtalt og ser meg nødt til å gi han all ære. Thore har kunnskap om Bach. No more to say.

I kveld er det Love actually på tv. Jeg husker jeg så den på kino første gang, med Kjetil. Det er long time ago, men det er faktisk en film som jeg faktisk kan knytte opp mot noen minner. Det er ikke dårlig det, er det vel? Jeg er iallefall klar for å se den igjen i kveld, siden jeg er edru-faen nå. Merker overgangen er hard, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe denne kvelden ann. Er så altfor mange timer som skal passere. Frykter for min egen helse. Tror kjedsomheten kommer til å ta overhånd og tvinge meg inn på skumle stier. Watch out.

20:08 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sosial, film, edru, love actually

09/14/2007

Britney: I look like a fat pig

OK, så var jeg litt tidlig ute med å si at jeg likte Britney Spears' nye singel, Gimme more. Ikke det at jeg synes den er mindre fengende nå, men etter å endelig ha fått sporet opp et opptak av fremførelsen hun gjorde på VMA, så blir jeg litt flau. Jeg vet ikke om jeg tør like den lengre. Dansingen, mimingen... Bah. Pinlig.




Britney skal selv ha sagt hun synes hun ser ut som "a fat pig, "men det er lamet av kjendiser og muisikkindustri og si at hun er feit likevel. For det er hun jo absolutt ikke. Hun er bare ikke like fit som hun var pre to barn, skilsmisse, kortklipping og rehab. Likevel, Britney, det går jo ann å kle seg der etter. MÅ ikke gå i sort bikiniliknende kostyme på scenen, bare fordi du gjorde det før...

11:20 Posted in Flaut , media , Musikk | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: britney spears, VMA, fat pig

09/13/2007

Fritekst om livets nye lyse side

Det er nesten så jeg ikke våger å beskrive denne følelsen av glede. Denne følelsen som pumper gjennom blodet, gjennom hjertet, og som stadig sender vage smil over ansiktet. Denne formen for glede har jeg ikke kjent på lenge. Vet faktisk ikke om jeg noen gang har kjent akkurat denne formen, men noe liknende har det vært, en gang der bak i det fjerne.

Det er kanskje alt det nye? Skole, venner og kjekke gutter gjør jo en ung pike glad i livet. Eller kanskje alt det gamle, som er kommet på avstand og ikke lengre virker like sårt?

Jeg setter likevel penger på noe annet. Ikke på skolen, ikke på vennene, og ikke på alle de kjekke guttene. Jeg setter pengene på han og all humoren, flørtingen og åpenheten.

Han som får meg til å le, smile og se lyst på livet. Han som betyr noe, uten at det er farlig å kjenne på det. Han som ble et frisk pust i livet da alt var blitt en vane. Han som ga helhet når tomheten hadde begynt å sluke meg for å gjøre plass for høstens depresjoner.

Han som ikke frarøvet meg friheten, men bare gjør livet lysere.

23:05 Posted in Fritekst | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: fritekst, følelser, livet, humor

For en vanvittig flaks...

Idag hadde jeg virkelig dagen. Først var det åpning av Østsia, og jeg stilte opp klokka elleve. Alt så bra ut, jeg skulle jobbe til max fire, og det skulle ikke være folk omtrent, så det var mulighet til å lese Orginasjonsteori og alanyse, slik at jeg kunne få tatt igjen for alt jeg ikke får med meg pga foreleseren.

Vel, langhistorie kort: Det ble ikke akkurat noe lesing. Det ble først en tur hjem igjen for å dusje, etter at jeg jeg og Ståle gjorde noe mystisk med øltankene, så de sprutet over hele oss. Var rene wet t-shirt konkurransen på gang. Ikke akkurat digg lukt, though.

Når jeg da omsider kom tilbake, fikk jeg ansvar for baren, fordi alle andre var stressa med Quizen (som holder på nå, og er første gang jeg ikke er med). Det endte med rekord omsetning på dagskiftet, og max stress for meg. Så får jeg vite at det er lagt noe arragement kaldt "karriere dagen" til denne dagen, og alle fra økonomi skal ned å se på stand-up komedie klokka fem. Med andre ord kan jeg ikke gå hjem fire, fordi det er ingen andre i baren som har jobbet før, og jeg er ansvarlig - så måtte ofre meg.

Det ble til at tiden heldigvis bare fløy av sted. Var masse folk som handlet øl hele tiden, og mye flying frem og tilbake til safen for å fikse vekslepenger. Det var egnetlig greit at det var mye å gjøre, for ellers hadde jeg antakeligvis klaget over at jeg var sulten (hadde ikke spist noe annet enn nøtter siden den halve brødskiven klokka ti på morgenen). Jeg fikk iallefall avlastning i sju tiden, og da var egentlig planen å stikke innom vors hos Bjarte og dem på Lund, men døden tok meg, og jeg ville hjem.

Når jeg kom hjem, sliten som få, oppdaget jeg at den ene katten min hadde fanget en fugl tidligere på dagen. Og ikke nok med det, han hadde dratt den med seg ned i hybelen min og ristet fjær OVER ALT. Det var en lekker blanding av blod, fjær og hybelkaniner som fløy rundt omkring. Og hvis du noen gang har forøskt å feie opp fjær, så vet du at det ikke akkurat er en lek...

FLOTT DAG!

22:35 Posted in arbeid , livet , mennesker , skole | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Østia, jobb, skole, flaks

09/11/2007

Fordi internet hater blogging

I-net i Bene-land er ganske klikk fortiden. Jeg vet ikke hvorfor, men det gir meg abstinenser. Eneste gode som kom ut av det var egentlig at jeg leste masse i pensum både i ST100 og Ex-phil i går. Flinka (med unntak av mitt midlertidlige skifte av legning når jeg så The L Word - igjen) .

På skolen i dag skaffet jeg meg forresten student bevis. Omsider, vil jeg nok selv påstå, var visst siste sjanse. Flaks. Jeg har jo insett at jeg ikke akkurat er frk nerd i år, men jeg skal jobbe med saken. Har hatt et kurs i studieveiledning i dag, og tror jeg skal prøve å følge foreleserens råd (selv om han sugde og jeg måtte late som jeg synes de lame vitsene hans var litt OK (det var de ikke)).

Men jeg skal straks gå, se film og spise usunne snaks ting (typisk det etter at jeg faktisk har trent igjen). Derfor må jeg avslutte innlegget med noe "fornuftig." Jeg sjekket nemlig hvilke sanger som er mest spislte på min iPod, og tenkte det overraskende resultatet kunne more noen:

1. Postgirobygget - Blah, blah, blah
2. Our Lady Peace - Not enough
3. Per Gessle - Varm igen
4. Sonata Artica - Sing in silence
5. Dixie Chicks - Sometimes I wake up crying
6. Missy Elliot - Pump it up
7. K-Otic - Can't explain
8. Busted - 3AM
9. Metallica - The unforgiven II
10. System of a down - Lost in Hollywood

Ja, det er en ganske variert topp 10, wouldn't you say? Jeg er ganske sjokkert selv.

18:55 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this

09/09/2007

Nok en dag på flaska...

Jeg var en fe i går. Først bare en random fe, så ble jeg tannfeen fordi alle spurte. Det hele var til ære for østsia's superhelt fest. Der var det mange artige kostymer ute å gikk. Grethe Waitz, sunnhetsmannen, Lara Croft, supermann/girl og nyoppfunnende laken-helten.

Jeg ser for meg at du som leser ingressen rister litt på hodet og spør om jeg har gått fra alkohol-liker til alkoholiker. Jeg tror det er litt glidende overganger, men føler meg in controll. Men sorry folks - Dette er nok enda et av innleggene om fylla. Oh, so very fun for you my dears.

Det hele startet med vors hos Vegard og Tore Andrè igjen. SIstnevnte var nok den fulleste av alle tilsammen utover kvelden, og ryktene sier han falt ned diverse trapper hjemme. Kanskje han slår mitt enorme antall blåmerker? Vi drakk endel før vi gikk til østsia. Tore var draqula, og stresset med blod og sort sminke. Jeg trengte ikke stresse med slikt, jeg hadde bare en kort kjole, vinger og oppsatt hår. Jeg måtte kjøre på med tights under kjolen, for hvis jeg bøyde meg en cm var det fri innsikt. Dessuten fikk jeg kommentarer fra Vegard og folk som: "Hvis du får deg en strippestang, skal jeg vedde på du kan fikse noe tips." Vi lo, og jeg syns det var artig, helt til jeg skjønte at jo fullere jeg ble, jo vanskelige ville det være å motstå fristelsen.

Uten om alt som kunne sies om min kjole, hadde vi noen dype samtaler om livets store spørsmål: HVa er viktigst, rompe eller pupper, og surret oss inn på politiske tema etter hvert. Det var riktig så artig!

PÅ østsia var det stas, jeg fulgte opp mine fem halvlitere med tre glass vin, to halvlitere og en cider - it's all good. Etter hvert tok vi taxi til byen, og der bar det avsted til Twist (no suprise there). Her hadde jeg altfor mange drinker + tequilla shots. Jeg må skjerpe meg med det der. Ikke bra.

Mystisk nok ble jeg ikke driiiita, jeg ble bare glad og hyggelig og dansende. Det ble nok en kebab etter hvert, men shit happens! Jeg skal jo ikke drikke på en evighet nå (fredag, fordi jeg har begynt i studentradioen og de har fest da). Må bare beklage til Anette for at jeg ikke kom innom lengre i bursdagen, og til Thomas for at jeg ikke snublet innom hos dere heller. Sorry borry, men tiden fløy.

23:20 Posted in fest | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: fest, twist, alkohol, østsia

09/08/2007

Torsdag og slikt

Livet går videre og det betyr at alkoholen konsumeres stadig tettere. Torsdagens quiz var absolutt ikke noen vinne-quiz, vi kom heller labert ut. Topp 10, men ikke akkurat 1 plass. Dessuten mistet jeg kamera mitt, og endte opp der jeg ikke skulle ende opp, for så å komme hjem igjen i går klokken halv tolv på kvelden/natten.

Det som kan sies om torsdagen er vel at jeg og Vegard satt hos han og vorset med noen edrufolk, som senere tok turen med oss bort over til Østsia. Der var det meldt på team vegard 1 og team vegard 2, men ble egentlig bare til at jeg ga bort team vegard 2 til daniel og hans gimlekollen-friends, så de også kunne konkurrere. De var forsåvidt edru-biatches, så jeg kan ikke si jeg liker det. Det er alltid flaut å være bedugget når andre er edru og husker det dagen-der-på.

Etter quiz, og tilbud om å delta i diverse former for gruppesex, bar det til byen i maxitaxi. Hvorfor jeg plutselig må kalde flere av mine venner for MR Geometri, er enkelt og greit fordi de driver og konstruerer trekanter og firkanter på fritiden. Jeg skal ikke gå mer inn på det, nei.

På byen var det Twist (som vanlig) og her drakk jeg faktisk ikke kjempe mye. Jeg danset derimot meg ca en milion stk på en gang, og følte meg litt elsket (selv om alle riktig nok ikke var ute etter noe forelskelse, lizzm). Plutselig fikk Thore reddet meg og vi gikk å spiste Kebab. Jeg bestilte for begge, siden da får man jo mer kjøtt (boobs og lening over disk gjør susen). Jeg er blitt ellendig på å slutte med den kebaben, desverre, men plutselig skal jeg gå over til å ikke spise nattmat. Lover.

Nå skal jeg på Vors hos Tore Andre og Vegard, forså og på superhelt-fest på østsia og innom bursdagen til Anette. Jeg vet ikke hva jeg skal kle meg ut som, eller hvordan jeg skal rekke bursdagen etterpå, men det skal nok gå seg til. Ender alltids opp på twist etter hvert uansett, så kom å si hallo. Alltid moro det.

Forresten, hvis noen har fått noen upassende meldinger fra mitt nr på torsdag/natt til fredag, så må dere bare overse innholdet og vite at det var andre folk som sendte!

14:22 Posted in fest | Permalink | Comments (0) | Email this

09/06/2007

Sitater: Entourage

OK. Jeg har sett på Entourage i det siste, right? Så nå tenkte jeg at siden jeg har lite morsomt å komme med fra mitt eget liv, skal jeg kjøre på med noen morsomme sitater fra tv-livet. For ja, jeg husker jo ikke hva jeg sier som er morsomt på drikke dager, og det er stortsett det mest sosiale jeg deltar i som ikke krever hvisking [skole].

Ari Gold: "Don't fuckin' mention that review again, alright?"
Eric: "I'm not."
Ari GOld: "You wanna hug it out?"
Eric: "Not really."
Ari Gold: "Let's hug it out bitch."

Johnny Drama: "If you play gay or retarded you get an Oscar. I'd take in the ass for an Oscar."
Turtle: "You'd take in the ass for a guest spot on The Hughleys."

Ari Gold: "From now on, ask my permission before you bang one of my assistants."
Eric: "How'd you know that?"
Ari GOld: "Cuz I know all. I could have told you this would end badly. Now I gotta fire her so you don't feel weird."
Eric: "No, don't fire her."
Ari GOld: "Alright, well I'll just sexually harass her 'til she quits."

Eric: "We had breakup-sex, all right?"
Johnny Drama: "Breakup-sex? Never heard of it."
Eric: "Yeah, I mean... you know... you have sex and... that's it - you say goodbye."
Johnny Drama: "That's the only kinda sex I have."

15:50 Posted in sitater | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sitater, entourage

09/05/2007

Work and play

Kafe mocca, cappuchino, kafelatte, iste, is kaffe, kaffe og bayleis... Jeg vet hvordan man lager det. Tappe øl og fikse shotter - jeg kan det. Har nemlig vært på opplæring i baren idag. Jeg eide seff sykt. No suprise there?

Opplæringen var ganske grei, og team lederen var moro. Han lærte meg alt jeg kunne trenge for å stå i baren, og jeg følte meg flink. Jeg har servert vin, øl, brus, vann, kaffe mocca og kafelatte. Dessuten har jeg skiftet musikk og spist chillienøtter, mens jeg snakket med folk som om jeg aldri har gjort annet enn å jobbe i bar. Tror de totally gikk på det.

På lørdag er det interfest med folkene på Østsia, og det er superhelt tema. Jeg er skikkelig stressa fordi jeg ikke vet hvilken superhelt jeg skal være. Det er jo ikke akkurat utallige kvinnelige superhelter, og de som finnes vet jeg ikke hvor man får kjøpt drakten til. Fikk tips om en side hvor man kunne finne oversikt over alle superhelter fra a-z, må kanskje benytte meg av den og kjøre på med noe kreativt. Hvis noen skulle ha tips til superhelt, plz, tell me!

Er forresten ferdig med sesong 2 av entourage nå. Satt oppe til tre i natt og ble ferdig. Kjenner jeg elsker Eric litt, selv om Thore bare kalger over hvor dverg han er (it's all lies - he's very hot). Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til fremover, nå som jeg ikke får kjøpt sesong 3, og ikke har noen andre sesonger å bli hekta på. MÅ kanskje begynne på en av de sesongene jeg har enda ei gang? Huff, nå hørtes jeg max taper ut. Save me!

20:00 Posted in arbeid , fest | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: arbeid, fest, entourage

Følelser som ikke er der

Det var mens vi satt med noen øl mellom oss, at jeg oppdaget det. Han trodde ikke på meg når jeg sa jeg ikke brydde meg mer om ham enn de andre. Han trodde jeg lurte meg selv og jeg kunne ikke overbevise han om at jeg visste hva jeg selv følte bedre enn ham.

- Jeg har ikke noen slike følelser, jo. Jeg ser ikke problemet med at ting bare er som de er!
- Men jeg tror du har det, eller får det, og jeg kommer til å såre deg! Sa han.

Jeg skjønte at det ikke var noe vits å krangle om det. Han kom ikke til å skjønne at jeg ikke var typen som ble full av følelser og beruset på forelskelse. Uansett hva jeg sa og gjorde ville han tro at jeg ikke visste mitt eget beste. Jeg kjente at det gjorde meg forbannet og frustrert. Jeg ville jo bare ha det gøy! Hvorfor må man gjøre klining til en stor og komplisert sak?

Tenkt mindre, lev mer.

På en annen side, kanskje han var redd for å få følelser selv. Dumt uansett, for hot var han, og moro var det - så lenge det varte.

19:45 Posted in Fritekst | Permalink | Comments (3) | Email this | Tags: fritekst, følelser, alkohol, krangel, livet

09/04/2007

Dagen-der-på igjen

Nå er det dagen-der-på igjen - på en tirsdag. Jeg vet ikke hvorfor jeg er blitt alkoholiker, men jeg legger litt skylda på at det var allmøte på Østisa og gratis oppvarmnings øl. Jeg ble så sykt klar for mer, og Thore og Lars joinet mitt galskapsliv. Det var forresten drit fet.

Gårsdagen var egentlig en vanlig skoledag, jeg kom bare aldri hjem fra skolen. Vi drakk øl og spilte kunnskapsspill mot edru folk på Østsia. Jeg og Thore var så sykt gode, og vi skjønte ikke helt hvorfor. Men no complains. Så kjørte Tore Andre oss til byen hvor vi gikk på vors etter vorset. Der var det masse gratis alkohol og folk fra Twist (jeg er så sykt venn med alle nå). Der skøyt jeg med soft gun, og Thore mente det var fet å ha den nede i buksa - foran. Jeg fikk litt angst på hans vegne.

Etter det gikk vi på Twist, som sjefen åpnet bare for oss. Det var drit fet, og jeg hadde sikkert seks gratis cosmpolitans og diggest pizza. Var faktisk noe av det feteste ved gårsdagen og henge på Twist når det egentlig ikke var lov for andre. Tror jeg lekte DJ en stund også, føler ikke det var den beste musikken spilt i twists historie, akkurat.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg noen steder fra byen og i seng, men Thore sier han brukte min genser og jeg brukte hans, og at det hele så veldig stabilt ut. Nå ligger mobilen min hos Thore. Han har hentet den hos Twist-Bård, fordi jeg glemte den der i går. Jeg skal ned og hente den etterhvert, gleder meg til å se hvilke lame-ass meldinger jeg har sendt på fylla i går. Jeg frykter ikke det verste...

17:30 Posted in fest | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: fest, skole, østsia, øl, cosmopolitan, twist