glitter

Fordi jeg er nonne og for tiden ikke har noe sosialt liv utover msn, har jeg begynt å leve ganske mye gjennom andres liv og erfaringer. Jeg sjokkeres og underholdes til stadighet over mine venner og venninners nye og artige opplevelser, mens jeg selv sitter med hodet trykket mot en og annen organisasjonsteoretisk bok.

Jeg synes ikke synd å meg selv, så ikke tro dette er (enda) et whine innlegg om hvor fælt jeg har det, og hva jeg skal gjøre med det i fremtiden. Det er det nemlig ikke. Jeg synes bare det er morsomt at andre folk klarer å ha et så utsvevende liv, mens jeg på min side føler jeg har alt annet enn nettopp det.

En venn av meg fortaller meg f.eks. tilstadighet om sine nye og spennende erobringer. Det er altfra hvordan de ser ut nakne (stort, lite, brett, smalt, trangt, vidt - you name it), til hvilke triks de kan som ingen tidligere har kunnet. Jeg synes alltid det er morsomt å høre om sånt, selv om jeg til tider blir sittende med hakeslipp over folks ærlighet. Mine indre bilder blir iallefall dannet av ganske detaljerte beskrivelser.

Søndager er liksom blitt dagen for ærlighet. Jeg føler meg litt som en av disse katolske prestene som sitter bak "veggen med gitteret" i skrifteboksen, bare at i mitt tilfellet er veggen en dataskjerm, eller en telefonen. Den skiller meg fra den fortellendes egentlig ansikt. Det er litt befriende at folk er åpne om slikt, fordi jeg er kanskje egentlig det selv - når jeg først har noe å fortelle. Jeg har bare ikke så mye ikke-org relatert å dele, så jeg ender opp med å fortelle hvor mange ord jeg evntuelt har, eller ikke har, skrevet i løpet av dagen. Når jeg tenker meg om, så er det litt synd på dem som må høre på meg.

En annen utmigrert bloggvenninne har kommet ut av skapet. Det kan jeg ikke få nok av, selv om ejg bare leser om det på bloggen. Tror dessuten den manlige kjæresten hennes lever et litt ambivalt liv for tiden. Blandingen av trekant-tanker og "kanskje hun liker hun andre bedre enn meg" er nok tildels frustrerende. Til tider kunne man tro jeg var litt i skapet selv, jeg er iallefall skremmende begreistret for Shane i The L word. Men på en annen siden, hvem er ikke det? Pluss, hun er, som jeg har fått påpekt altfor mange ganger, nesten mann uansett. Mann med tendenser til pupper. Kan uansett ikke helt se for meg at jeg skulle hatt noe seksuelt med Shane, selv om hun sikkert er flink og alt det der...

Mens mine venner og venninner følger sine impulser, drikker, puler og sloss, dummer seg, leker selvironiske dagen-der-på og kjenner angsten bite dem i leggen, må jeg likevel se meg fornøyd med den informasjonen jeg faktisk får. Jeg kan være sjokkert over folks plutselig love-making, og lure på hvordan sex plutselig ble -making-love- selv på fylla. Øyekontakt virker nesten bare freaky under one-night-stands i noen tilfeller skjønner jeg. SÅ bare et tips dere der ute; tenk dere litt om før dere gjør alt til noe større enn det er? Det ligger jo litt i konteksten at sex med fremmede ikke betyr så mye.