glitter

I natt sov jeg et sted mellom NADA og nothing. Dermed gikk jeg på skolen i et relativt stort koma, møtte andre folk i deres bakrus/koma og fulgte forelesning i organisasjons teori og analyse. Fikk godkjent på oppgaven og foreleseren skrøt fælt av klassen. Wo-fucking-ho.

Uansett. Noen (gjett en gang hvem) var kraftig beruset i natt (begynner på T og slutter på hore), og holdt derfor mitt søvnløse jeg med selskap over telefonen. Det samme gjorde L-to-the-ars, vi lekte foreldre for den fulle. Han fulle sendte forresten en melding som godt kan føre til et nytt utrykk: "Faen så tyrKisk!" Siste samtalen med the drunk var i seks-sju tiden på morgenen, og etter det ble jeg bare frustrert av søvnmangel. Da tikket det også inn en melding fra Eivind, som sa at han heller ikke sov. Med andre ord - Ingen sover noen ting for tiden.

Man sto opp fra sengen klokka ti. Dusjet, pusset tenner, malte ansiktet, surret rundt og tok turen til UiA. På skolen satt man gjennom Org-timen, skrev notater og diskuterte med Kai. Det hele var overkommelig, og man kom seg ned i kantina. Her spiste jeg og Thore middag - lammestek, fløtegratinerte poteter og brokkoli. Det var ganske godt, faktisk. Fint alternativ til junkfooden jeg pleier hive i meg der, for å si det på den måten.

Jeg fikk handlet Etikk-boka, mens Thore var i byen å fikk tilbake sin gjenglemte kortholder på Charleys (hvor han forsåvidt ikke husket å ha satt sine bein en gang). Jeg og Lars løste verdensproblemer mens han spiste suppe og rundstykker. Det hele ble rett og slett riktig så sosialt, og jeg følte at mitt opphold utenfor leilighetens fire vegger virkelig lønnet seg (om ikke for annet, så har jeg iallefall noe å blogge om!).

Etter hvert tok jeg turen til Anette. Vi fant ut at hun og Ray må ha Halloween-party, siden vi elsker å kle oss ut, og ingen kan ta det fra oss! Jeg gleder meg allerede - så det så.

Nå skal jeg begynne å føre søvn-dagbok, fordi det visstnok skal gi meg mer rutine i søvnen. Så kanskje jeg klarer å slutte med dette nattelivet? Tror jeg må tvinge noen til å være med på dette, så jeg klarer gjennomføre det helhjertet. Jeg har jo ikke akkurat få venner som kunne trengt å gjøre noe liknende for tiden.