glitter

Greit, det er litt pinlig og innrømme det, men here it goes: De siste dagene har jeg spilt The Sims. Det vil si, de tre siste dagene. Og jeg kan ikke legge skjul på at jeg blir delvis opphengt. Ikke like kraftig som da jeg fikk det for evig lenge siden, men absolutt slik at jeg glemmer verden litt og tiden flyr av sted.

Hvis du ikke visste det, så snakker vi om "strategi spillet" hvor man skal leve menneskers liv fra a til å. Jeg nådde på en måte et nytt lavmål i går da jeg i fortvilelse over at simmenes naboer kom og camperte på tomten min og døde (som betyr femtusen gravstener og pluselig ingen familie venner...) så besøkte jeg et the sims forum. Jeg som generelt sett aldri benytter meg av den slags, begynte å lese gjemmom likevel. I tillegg skrev jeg inn spørsmål! Om du har lyst å le av meg - hversågod. Noen burde nok få meg til å innse at the sims kanskje ikke er det man skal drive med i min alder. (?)

Husker forrige gang jeg spilte TS (haha, jeg er ekkel som bruker forkortelser). Da ble jeg plutselig kraftig lei og begynte å bli ufin mot simmene mine. Jeg laget et dødens hus. Puttet alle inn der, også slettet jeg dørene og ga dem ingen mat. Så hadde de toalett mitt ihuset, men veggene var laget av glass. Dessuten var det en kirkegård på utsiden, og de døde der gjensøkte huset og skremte de som levde der. Jeg oppdaget at dette enten betydde at jeg var blitt psycho - eller at jeg måtte stoppe å spille spillet. Jeg gikk for det siste.

MEN:
NÅ elsker jeg å lage hus. Jeg elsker når de får unger, og når ungene er skjønne og snille og blir venner med alle. Jeg elsker når de får kule jobber og tjener mer og mer penger! Jeg elsker, elsker, elsker... Det eneste som er litt dumt er at å spille pc-spill ikke passer inn i min verden. Jeg som prøver å være så seriøs og slikt. It's fucking everything up!