« Sjekketriks er ut, sjekke-opplegg må til. | HomePage | One tree hill, season 5 »
01/13/2008
24 timer uten mobil.
På torsdag mistet jeg mobilen min. Eller dvs, en jeg kjenner tok den med seg hjem. Jeg har aldri visst hvor avhengig jeg er av mobilen min før da. Jeg vet ikke om det er meg det er noe galt med - men mobilen min og jeg er nesten en og samme ting/person.
Jeg klarte f.eks. ikke sove. Jeg er nemlig vant med å ha mobilen under hodeputen mens jeg sover. Så jeg satt oppe ut i evigheten og ødela det lille akseptable ved døgnrytmen min. Derfor fikk jeg meg en amerikansk venn som egentlig kom fra Norge på en måte. Det hele var kjempe kos, helt til han viste seg å være som alle andre idioter (dvs, han spurte om jeg hadde webcam eller lettkledde bilder, evnt om jeg ville se han. GEEZ.).
Jeg klarte heller ikke se på film. Jeg prøvde nemlig å få tiden til å gå på den måten. Satte på 40 year old virgin og var fast bestemt på å glemme at mobilen var borte. Men det gikk ikke bra, fordi jeg pleier alltid sende (plagsomme) meldinger til folk hvor jeg kommenterer hva som skjer i filmen, og det kunne jeg jo ikke nå. Det ble rett og slett fælt og ensomt og jeg ville nesten dø litt.
Det endte med at Thore med gjevne mellomrom måtte snakke med Eirik og høre hvordan det sto til med mobilen/my love. Jeg holdt på å bli helt panisk - og jeg hadde bare vært uten mobil i kanskje 14 timer. Jeg må innrømme at jeg håper andre mennsker også er like avhengig av sin mobil, men sjansen er stor for at det er meg det er no galt med.
Jeg fikk iallefall avtalt å få mobilen min på twist i går. Når jeg så den igjen ble jeg ble så til de grader overlykkelig. De som har møtt meg på fylla før vet hvordan jeg normalt er, og det er jo smilende nok. I går tok jeg for-mange-lykkepiller-looken til nye høyder. Alle de nye meldingene, ubesvarte anropene og voicemailene gjorde at jeg trodde verden elsket meg. Får nesten håpe at det smittet over på noen av de jeg møtte (som f.eks var ca alle) og ikke bare skremte dem. For jeg vet jeg var uforskammet lykkelig over å se mobilen min igjen. Så lykkelig at jeg ikke klarte å huske å finne tilbake dekselet når jeg mistet det. Ingenting gjorde liksom noe, den var jo der - min kjæreste mobil. SÅ nå har jeg mobil uten deksel på baksiden. Lamet.
22:50 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: avhengighet, mobil, twist, fylla, livet