glitter

« 2007-12 | HomePage | 2008-02 »

01/31/2008

Fylla har skylda - Pirat edition

På piratfesten merka jeg den leie bivirkningen av respektabel døgnrytme - trøtthet. Den perfekte medisin ble da kaffe-bayleis (noe tungen viser ganske greit. HOT). På bildet ser du iallefall undertegnede, Marius og Cathrine i god pirat-stemning (arrrh). Noen som tror blottefaktoren til Marius har resultert i f.eks. angst dagen-der-på?

PS! La det være sagt at dette bildet er ganske uskyldig blottemessig, og at buksa hans ble holdt oppe av et tau. Det sier seg vel egentlig litt selv hvor stabilt tau er som bukseholder?

17:20 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (3) | Email this | Tags: piratfest, fest, temafest, alkohol, østsia

Gud skapte verden?

Jeg har tidligere nevnt at jeg har meldt meg opp til et ekstra fag på UiA i år. Religionsfilosofi med metafysikk heter det. På gårsdagens forelesning klarte foreleseren og få meg så til de grader opphengt, forvirret og frustrert.

Det handlet for det meste om Guds eksistens, og hvorvidt han var "allmektig" og hva det i såfall betyr. Foreleseren tok opp om det var en såkaldt Gud som hadde "skapt" verden, eller om Bigbang teorien holdt vann. For å gjøre oss alle tankefulle, spurte foreleseren seg om Guds almektighet gjorde så han kunne skape en rund trekant? Og om Gud som har laget naturlover, selv er bundet til å følge de (fordi de er lover, og noe fullkomment bryter ikke lover) - og er dermed Gud bundet? Og dessuten, kan Gud lyve, volda og drepe? Og hvis han ikke kan lyve, vodta eller drepe, er ikke det noe ufullkomment og ikke kunne gjøre noe?

Jeg må innrømme at til og begynne med så prøvde jeg å ikke la han nå frem til meg med alle alle teoriene. Når tanker om "hvor kommer vi fra" og "hva er meningen med livet" osv. først slår rot, blir det vanskelig å ikke bli totalt forvirret. Det går jo ikke ann å vite sikkert, gjør det vel? All the fuzz was about this:

Alt som har begynt å eksistere har en årsak.
Universet har begynt å eksistere.
-----
Universet har en årsak. (Gud)


Personlig hater jeg å innrømme at det kan være noe i det. Jeg nekter liksom å fremstå så altfor religiøs. Derfor tenkte jeg at hvis vi skal følge denne teorien om at alt har begynt å eksistere, så må jo Gud ha begynt å eksistere? Etterhvert ble jeg bare mektig frustrert. Jeg måtte på en måte bare "slå meg til ro med" at det er et trospørsmål (hvilket egentlig plager meg), og da trenger ikke en Gud være det man velger å tro på. Gjør han?

Etter timen, når jeg fikk roet meg litt, kom jeg til og tenke på at det har jo ikke noe å si om det faktisk eksisterer en såkaldt Gud. Spørsmålet er jo heller hvilken Gud, og om denne Guden faktisk har gitt oss ti bud, forbud mot homofili og sendt sin sønn som vandret på vannet, eller om han egentlig bare skapte Verden for å ha noe å more seg med.

15:00 Posted in filosofi , skole | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: skole, religionsfilosofi, uia, big bang

01/29/2008

Det tankefulle hjørnet

I det siste har jeg tenkt endel på hvor jeg er i livet. Hva som ligger fremfor meg, og ikke minst hvem som venter i fremtiden et sted. Den overservante bloggleser tenker nok nå at det er tydelig at jeg har et ganske åpenlyst tankefult hjørne,og du, bloggleser, burde nå vite at jeg pleier å besøke det titt og ofte.

Det tankefulle hjørnet har denne gangen ført meg til tanker om den enkle barndommen. Når alt som betydde noe var å få stått opp tidlig nok til å få med seg hele dagen. Når tok disse enkle dagene slutt og ble til en smørje av sarte følelser og kompliserte medmenneskelige forhold? Husker du øyeblikket du oppdaget at verden var mer enn hvem som ble valgt først på kanonballaget?

Jeg vet ikke nøyaktig når vi mister barnesinnet og lar det kompliserte sluke oss. Jeg vet riktig nok at det ikke handler om å bli en viss alder, og at det heller ikke er noe automatisk sammenheng mellom å være voksen og å bli ferdig med videregående. Derfor er det bare en mulighet, er det ikke? Det skjer egentlig uten at vi følger bevisst med. Det skjer uten at du har oppmerksomheten rettet mot øyeblikket som forandrer hele din tilværelse.

Vi går fra å leke med venner, til å leke med venners følelser. Uten at vi vet det, eller samtykker til det, slipper barndom, ungdom og uskyldighet mellom fingrene våre. En morgen våkner vi og ser at vi har blitt den vi er, uten å helt vite hvorfor.

Jeg håper at når jeg en dag ser tilbake på mitt liv, ser jeg at det handler ikke om det store bildet. Jeg håper jeg ser at det handler om den røde tråden som er de små, men verdifulle øyeblikkene. Øyeblikkene som farget dagene i gråtoner fremfor sort og hvitt. For det handler egentlig om øyeblikkene. Og jeg håper at når jeg en gang samler sammen alle øyeblikkene som gjør meg til meg, så ser jeg at livet har vært mer meningsfylt enn jeg tror nå.

19:55 Posted in filosofi | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: livsfilosofi

01/28/2008

Piratfest

Nå som jeg fortalt andres helgehistorier, er det kanskje på tide å fortelle litt om min helg også. Lørdag var det interfest med pirat tema på Østsia. Det betydde utkledde mennesker, pirat musikk, pirat quiz, kanoner, gullmynter og masse, masse drikke. Festen var riktig så morsom, og jeg koste meg ca hvert sekund.

Jeg elsker når samtlige går så til de grader inn for å kle seg ut og å lage en morsom kveld for alle andre. Jeg fikk meg flere nye venner for kvelden, og vi lo og sto i all the time. Tore Andrè sto for et av kveldenes sitater når han fortalte om forrige internfest hvor han hadde vampyr-tenner: "Jeg hadde jo sånne tenner, så jeg måtte suge alle." Mens to unavngitte manlige medbartendere sto for kveldens angst-fremkalling når de klinte i ti minutter og ble avbildet. Flaks jeg ikke er en av de, merker jeg.

Etter hvert ble det som vanlig tur til byen og Twist. Her slapp jeg (som vanlig) køen (jeg er så fet), og løp inn for å møte folk som ikke var på pirat-festen. Det var nok av dem, blant annet dem fra vors tidligere på kvelden. Jeg klarte også å holde meg på et passelig nivå fylle-messig, og dummet meg ikke på noen måte. Det var en fin forandring. Ingen overgladhet (selv om bildene kan tyde på noe annet) og ingen snakking med folk jeg egentlig bare nesten kjenner. Det ble likevel en hel del klemming, løfting (!) og drikking. Rett og slett kjempe fint.

Jeg har ikke turt å sjekke kontoen før idag. Iom at jeg måtte kjøpe kostymesaker (kjenner det er litt kjipt at man ikke kan se alt på bildene), all alkoholen og taxi, og jeg fryktet egentlig det verste. Prislappen på konge-kvelden på byen ble 900 norske kroner. Du tenker kanskje det var litt i det drøyeste laget for å drikke? Vel, når ejg tenker meg om så synes jeg det var verdt det. Det ble en angstfri søndag (med unntak av redsel for å sjekke konto) og jeg koste meg med nye bekjentskap og passelig mengde drikke. Håper absolutt det kommer flere slike kvelder.

18:50 Posted in arbeid , fest , mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: piratfest, fest, temafest, alkohol, twist

Fylla har aboslutt skylda - igjen.

Jeg liker å leve litt gjennom mine med-fylliker. De tar seg av de syke opplevelsene og jeg sitter på sidelinjen og humrer. På fredag morgen var det ei av mine mystiske venninners angst som slukket black-out sorgen. Til tross for at det kanskje var hun selv som hadde mest rett til å grine, så var det jeg som grein - fordi jeg lo så altfor mye.

Hennes eventyr hadde startet med inntak av alkohol meget seint. Det er jo i og for seg ikke noe galt i å drikke seint, jeg gjorde det samme, men hun tok liksom effekten av disse mengdene alkohol til nye høyder. Vi snakker høyder av typen "det finnes ingen grenser for hva som er lov." Og tankene om at ingenting er et problem, vi lever i nuet, resulterte i at hun fikk med seg et stk mannebein hjem til leiligheten. Og dette mannfolket ble med - til tross for at hun hadde rød-uke og at han absolutt ikke var på markedet (iom at kjæresten hans sikkert satt ett sted og sendte han søte godnatta-meldigner).

Vi kan jo for all del prøve å synes det verste her er at hun lot han bli med, men alkohol og leve-i-nuet-mentalieteten gjorde at hun ikke var i stand til å stoppe noe så lite som en eventuell trang til å ringe noen opp mitt på natta en gang. Det gikk heller ikke opp for mr kjæreste at hverken dama hans eller hennes mensen var særlig godt forenelig med det han hadde i tankene...

Dagen der på ble brutal. Jeg vet ikke hvem jeg synes mest synd på, han med kjæresten og det blodige reproduskjonsorganet, eller hun som satt igjen med mensen-kuk-ånde, ødelagte møbler, problemer med å gå (røff sex?) og en hodepine som bare ble forsterket ytterlige av den sinnsyke angsten...

10:20 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: fylla har skylda, mensen, sex

01/24/2008

Chuck - my new man

Jeg har forelsket meg litt i en som heter Chuck. Eller, egentlig heter han ikke det, men Chuck heter han i tv-serien med samme navn. Chuck er morsom, litt små vimsete (og jeg får medfølelse) og stressa. Han har fint hår, og fin kropp og fin personlighet. It's love. Jeg mener det.

Hvis du ikke har sett serien jeg nå snakker så varmt om, så anbefaler jeg deg å gjøre det. Den er sånn som varmer opp medfølelsen min litt, samtidig som den er morsom på en smart måte, og det er action- og sloss scener i masse vis. Det er trossalt en actionkomedie.

Serien handler om Chuck som plutselig får en masse (såvidt jeg vet alt) hemmelig informasjon tilsendt over mail, som så lagres i hjernen hans og gjør han til et slaks hemmelighets-arkiv. Så viser det seg at ca alle vil ha hemmelighetene han har og bruke dem mot noen andre (noe som gjør at det kryr av ulike typer spioner over alt). Dessuten er datamaskinen som hemmelighetene opprinnelig var lagret på blitt ødelelagt, så "the good guys" er avhengig av at Chuck hjelper dem. Det som også er litt problematisk for Chuck er at han egnetlig ikke er noen agent, han jobber på "Nerd herd" og fikser datamaskiner. Og nå vet han ikke hvem han skal stole på, eller hvordan han skal skjule dette dobbelt livet for hans nærmeste. Det som er det litt flaks for han at han får en liksom-kjæreste i ei hot dame, så alle tror han er en vinner, selv om hun bare later som de er sammen for å kunne være nær han i tilfelle bad-guys prøver å stjele han.

Ok, jeg vet ikke hvor bra forklart dette var, eller om det i det heletatt stilte serien i et godt lys. Men hvis du likte Seth Cohen i The OC, så kan du tenke deg en slik type som hovedrolleinnhaveren i denne serien, som i tillegg blir dratt med å masse agent-oppdrag. Dessuten klarer han aldri holde seg i bilen når han får beskjed om det, så det ender for meste slik det må gjøre hvis en Seth Cohen-figur prøver å være modig og sporty. Altså, morsomt for dem som ser på.

15:00 Posted in media | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: chuck, tv, serie

01/22/2008

Veronica Mars sesong 4

Har du sittet på ettermiddagen, sett på tv-Norge og blitt delvis opphengt i den vakre og smarte Veronica Mars på gåte-løsende-evnetyr i diverse omgivelser? Det har jeg . Jeg så faktisk samtlige av episoder i de tre sesongene opp til flere ganger, og jeg elsket ingen av episodene eller plottene noe mindre av den grunn. Men så tok det brått slutt...

Som Veronica Mars-fans muligens vet, har serien nå blitt kanselert etter tre sesonger med artige dialoger og smarte plott. Vet du hvorfor? Det vet jeg. Ryktet skal nemlig ha det til at det er pga Pussycat dolls showet. Ja, du vet, det som gikk på tv3 i fjor høst hvor de leita etter et ekstra medlem til den allerede overfylte liksomgruppa "The pussycat dolls". (Why cruel world, why?) Uansett. Jeg har surfet youtube og funnet pilot'en til Veronica Mars sesong 4, som det da aldri ble noe av. Bittert å tenke på, I know, men ENJOY hvis du klarer:

Part 1:


Part 2:


Og hvis du lurte, nei, det finnes ikke noen part 3 og 4. Dette er alt. Too sad, jeg vet.

17:55 Posted in media | Permalink | Comments (13) | Email this | Tags: veronica mars, sesong 4, tv-serier

Om å mate den indre shopperen

Jeg elsker nettbutikker. Det passer min døgnrytme ypperlig. Jeg kan sitte oppe midt på natta, slik jeg pleier, og likevel få ting gjort. Kjøpe ting jeg trenger, og ikke trenger, ved hjelp av noen tastetrykk. Jeg kan mate min indre shopper og samtidig slippe kulde og gnagsår. Det kaller jeg pose og sekk, ass.

Etter at jeg mistet dekselet mitt på byen har mobilen min sett heller dum ut i en ukes tid. I går fikk jeg omsider tatt meg tid til å finne en mobil jeg liker (bildet: Nokia 7373, pink) forså å kjøpe den. Det er kanskje årets løsriving, iom at jeg pleier vente til pappa bare kjøper med seg en hjem til meg fordi han av uliek grunner er lei min gamle. Da slipper jeg velge en ny mobil i havet av mobiler, og jeg slipper få dårlig samvittighet ovenfor den gamle.

For ja, jeg får dårlig samvittighet når jeg permanent skrur av en mobil som har vært en del av mitt liv i 6 mnd. Er det ingen andre som gjør det? Jeg synes det er synd på den, og føler nesten jeg skylder den en slags begravesle. Problemet er bare at jeg ikke klarer kaste noen gamle mobiler, og iallefall ikke grave de ned. Heldigvis kan jeg i disse miljøtider skylde på at å grave dem ned er heller lite miljøvennelig. Derfor har jeg rundt 10 mobiler liggende i en skuff. That reminds me, jeg burde kanskje rydde opp i skuffer og skap (pluss livet) snart..

12:00 Posted in Shopping | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: mobil, nokia 7373, pink, shopping, penger

Nytt design

Som du sikkert ser har jeg laget nytt banner og forandret fargene på bloggen.

Hvorfor? Jeg prøver ikke å ta en Britney, og går derfor ikke fra jomfrulig-american-sweetheart-image til crazy-og-muligens-sinnsyk-look for å skape noen form for blest om meg selv (som om det går ann i blogg-verden, haha). Dette er rett og slett et resultat av at det gamle ble for kjedelig i lengden, og at jeg ville ha et nytt utrykk.

Så får tiden vise om det enkle er det beste, og om jeg kanskje gjør best i å gå tilbake til det gamle designet.

- Anyways, hva syns du om det nye? Noen invendinger?

PS! Noen andre har også gjort "drastiske" forandringer. Denne andre er Ingvild. Hun har nemlig fått seg (enda en) ny blogg. Check out link under "fine blogger."

03:30 Posted in Blog | Permalink | Comments (3) | Email this | Tags: design, blogg, nytt

01/20/2008

Hvorfor jeg er singel

Jeg er Frk. Singel, og egentlig klager jeg ikke så mye over det. Bortsett fra hele tiden. Jeg klager ikke over at jeg er singel i den forstand at jeg er forelsket og vil ha kjæreste, slik mange gjør. Jeg klager fordi jeg ikke kan bli forelsket og få kjæreste. Det er umulig for meg. Umulig.

Hvis man snakker med fremmede, spør de nesten alltid om man er singel. I mitt tilfelle svarer jeg da "Ja", fordi det er jeg jo. Og da skal de alltid være så overrasket og spørre hvorfor jeg er det. For å si det slik: Hvis man skulle laget en film om mitt liv ville plottet sagt noe om ei jente som har ei indre "tre ukers interesse-klokke". Ei klokke som forteller hvor lenge hun klarer å ha interesse av en potensiell kjæreste. Fordi det er det jeg har å tilby: Tre uker med interesse.

For det første skal det noe til at klokka starter, altså at jeg fatter interesse for noen. Men la oss si at det skjer. For når den interessen er etablert er jeg ganske OK (tror jeg). Alt er jo spennende og nytt, han er interessant og "jakten" er i gang. Alt er en fryd og jeg oppfører meg greit. Men såååå - rundt tre uker inni "opplegget" starter angsten. Jeg føler meg fanget, jeg leter etter grunner til å kunne stikke av, til at han er en idiot, til at han egentlig bare "er ute etter en ting." Så jeg starter og sabotere, være slem og å finne grunner til å avslutte det, til å si "kanskje vi er bedre som venner."

Og som Lucas i "One tree hill" så fint sa det, leter du etter grunner til å ikke være med noen, så finner du de. Og det gjør jeg alltid. Så etter tre uker (pluss/minus) har jeg lett fått plassert han i venne-kategorien, og vi vet jo alle at den skal det endel til å komme seg ut av. For havner man først der, så er man der, og veggen over til kjæreste-materiale-kategorien er noe inninatta høy. I'm just saing. Så nesten gang noen spør meg hvorfor jeg er singel, så skal jeg henvise til dette blogginnlegget. Da slipper han å spille overrasket, og jeg slipper å svare på dumme rutine spørsmål. Teknologi er jo til for å gjøre livet lettere.

16:55 Posted in kjærlighet | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: singel, kjærlighet, kjæreste, livet

01/19/2008

All-American Rejects

I går når jeg satt på bussen kikket jeg gjennom gamle album på iPoden. Da kom jeg over All-american rejects og albummet "Move along". Det var et fint gjensyn - fordi jeg elsker dette albummet. Det har alt, og det er i den facsinerende sjangeren power pop.



Låten jeg har valgt til å representere albummet (over) heter "Dance inside" og er en av mine favoritter. Når det er sagt, så har jeg altfor mange favoritter på dette albummet (I can't take it, f.eks.) til å kunne si at det er den aboslutte favoritten. Du har likevel gjerne vært bort i noen av de andre låtene tidligere (f.eks. "Dirty little secret", eller "It ends to night"), så da må jeg få benytte anledningen til å vise hva annet hva de har å by på.

Gruppen selv sier at de bandene som har hatt mest inflytelse på deres musikk er AC/DC, Def Leppard og Bon jovi. Jeg skal ikke si i mot, for jeg har ikke noe musikalsk utdanning. Når sant skal sies er den eneste "offisielle" musikkaleske erfaringen jeg har; blokkfløyte og to år med pianospilling. Likevel tør jeg påstå at dette albummet er ekstraordinært. Jeg synes du skal ta deg tid til å høre noen av låtene deres og forelske deg litt i de du også. Jeg har listet opp låtene på albummet under. Enjoy!

"Dirty Little Secret"
"Stab My Back"
"Move Along"
"It Ends Tonight"
"Change Your Mind"
"Night Drive"
"11:11 PM"
"Dance Inside"
"Top of the World"
"Straitjacket Feeling"
"I'm Waiting"
"Can't Take It"

08:45 Posted in musikk til å bli glad i | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: all-american rejects, musikk til å bli glad i, album

01/18/2008

Grey's Anatomy sesong 3

Grey's Anatomy (sesong tre) har tatt opp mye av min tid den siste uken. Det er fordi jeg har hatt feber og influensa-helvette, og derfor passet det seg at jeg bestilte Grey's fra cdon.com og fikk alt i posten sånn at jeg hadde noe å drive tiden med når jeg ikke hadde feberfantasier.

Jeg vet at jeg snakker farlig mye om f.eks. TV-serier. Det er på en måte med å understreke, evnt. bekrefte, at jeg ikke har noe særlig liv når jeg ikke drikker, eller går på skole. Jeg vet ikke om alle andre er sånn kjempe sosiale og flinke til å gjøre nye ting i hverdagen, men det er altså klart at det er ikke jeg. Det jeg kan er skole-oppmøte, drikking eller telefonsamtaler/meldinger/msn. Jeg vet ikke hva det gjør meg til. Det kan hende det er fordi jeg har en tendes til å ha sicko døgnrytme, og da "får man ikke så mye ut av dagen." Yes, you know you've said it too.

Sesong tre av Grey's Anatomy er forresten veldig fengslende. Jeg fikk tårer i øynene ved opp til flere anledninger. Det er mulig det har sammenheng med at jeg blir selvmedliden når jeg er syk og ligger alene på et rom sammen med 18 timer dramatisk sykehusopplegg. Jeg får iallefall en slaks følelse av at jeg er med i serien, og det er tildels skremmende hvor mye jeg begynner å føle at jeg kanskje burde bli kirurg (selv om jeg har sprøyteskrekk). Men jeg har lyst å kunne si alle de fete tingene på latin, og å vite hva som hjelper når noen har fått en penis-fisk inni seg.

Ganske betryggende at jeg har sett Grey's nå, så jeg vet hva symptomene på penis-fisk er, ikke vel?

21:55 Posted in media | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Grey's anatomy, sesong 3, sykdom, kirurg

01/16/2008

Parody, I love it

OK - haha - de fleste jeg kjenner vet elsker One tree hill. Jeg har kjøpt samtlige sesonger, og er godt i gang med å lære meg å elske den siste som er kommet i gang: Sesong 5 (selv om Kevin Federline var i episode 3). Det betyr ikke at jeg er ute av stand til å se ironien i serien, eller at jeg ikke kan like f.eks. Family guy også:



"Nothing that can't be fixed by staring at a lake."

01:05 Posted in Gulity pleasure , media | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: family guy, one tree hill, parody, guilty pleasure

01/14/2008

Fylla har aboslutt skylda.

Fordi jeg nesten døde da jeg hørte hva en venn av meg gjorde igår, må jeg gjenfortelle det slik at andre kan le seg i hjel de også. Picture this:

Du er shit-ass-drunk-out-of-your-mind, og du har vært på byen lenge nok til å nesten blitt kastet ut av samtlige vakter på utestedet fordi du nesten sovner steder, eller forteller bartendere at du er sikker på at de har pirsing i brystvortene (og du hinter sikkert til at du vil se det også). Så, uten at det gir særlig mening hvorfor, får du med deg et kvinnfolk hjem.

Hun skal sove der, alt er tilrettelagt for some sweet/rough lovemaking/sex og påfølgende dagen-der-på angst hvor du forsøker og finne ut hvordan du havnet her og hvem det vinter-bleike og usminka beistet med morgen-ånde ved din side er. Du er hvertall meget klar, faktisk readdy to go. Du har til og med ikke spydd eller dummet deg på en stund! Men så, så åpner du munnen du ikke skulle åpne. Sier ordene du hadde i hodet, uten å huske at å tenke gjennom ting du sier med folk du prøver å "get busy" med kanskje er smart: - Du er ei hore, sier du.

Kind'a broke the deal for han det, liksom.

02:10 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: fylla har skylda

One tree hill, season 5

På fredag så jeg de to første episodene i One tree hill, sesong fem. Det var rart og fint på samme tid. Jeg er fremdeles litt usikker på om jeg liker de nye rollene hovedpersonene har fått, men jeg klarer ikke la være å se på det uansett. Jeg er jo one tree hill fan for life. Uansett, i god gammel oth ånd skal jeg dele noen fine/artige quotes med "verden":

Karen: A customer once told me that the best way to get over someone is to get under someone else.

Brooke: Here's my philosophy on dating. It's important to have somebody that can make you laugh, somebody you can trust, somebody that you know turns you on... And it's really, really important that these three people don't know each other!

Brooke: First, Lucas, then Jake, now Nathan. I guess "slutty" is in season.
Peyton: And why is bitch being a Brooke?

Lucas: If you're always looking for reasons not to be with someone, then you'll always find them. And I guess at some point maybe you should let go and give your heart what it deserves.

Peyton: Missing someone gets easier every day because even though it's one day further from the last time you saw each other, it's one day closer to the next time you will.

01:45 Posted in Gulity pleasure , media , sitater | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: one tree hill, sitater, sesong fem

01/13/2008

24 timer uten mobil.

På torsdag mistet jeg mobilen min. Eller dvs, en jeg kjenner tok den med seg hjem. Jeg har aldri visst hvor avhengig jeg er av mobilen min før da. Jeg vet ikke om det er meg det er noe galt med - men mobilen min og jeg er nesten en og samme ting/person.

Jeg klarte f.eks. ikke sove. Jeg er nemlig vant med å ha mobilen under hodeputen mens jeg sover. Så jeg satt oppe ut i evigheten og ødela det lille akseptable ved døgnrytmen min. Derfor fikk jeg meg en amerikansk venn som egentlig kom fra Norge på en måte. Det hele var kjempe kos, helt til han viste seg å være som alle andre idioter (dvs, han spurte om jeg hadde webcam eller lettkledde bilder, evnt om jeg ville se han. GEEZ.).

Jeg klarte heller ikke se på film. Jeg prøvde nemlig å få tiden til å gå på den måten. Satte på 40 year old virgin og var fast bestemt på å glemme at mobilen var borte. Men det gikk ikke bra, fordi jeg pleier alltid sende (plagsomme) meldinger til folk hvor jeg kommenterer hva som skjer i filmen, og det kunne jeg jo ikke nå. Det ble rett og slett fælt og ensomt og jeg ville nesten dø litt.

Det endte med at Thore med gjevne mellomrom måtte snakke med Eirik og høre hvordan det sto til med mobilen/my love. Jeg holdt på å bli helt panisk - og jeg hadde bare vært uten mobil i kanskje 14 timer. Jeg må innrømme at jeg håper andre mennsker også er like avhengig av sin mobil, men sjansen er stor for at det er meg det er no galt med.

Jeg fikk iallefall avtalt å få mobilen min på twist i går. Når jeg så den igjen ble jeg ble så til de grader overlykkelig. De som har møtt meg på fylla før vet hvordan jeg normalt er, og det er jo smilende nok. I går tok jeg for-mange-lykkepiller-looken til nye høyder. Alle de nye meldingene, ubesvarte anropene og voicemailene gjorde at jeg trodde verden elsket meg. Får nesten håpe at det smittet over på noen av de jeg møtte (som f.eks var ca alle) og ikke bare skremte dem. For jeg vet jeg var uforskammet lykkelig over å se mobilen min igjen. Så lykkelig at jeg ikke klarte å huske å finne tilbake dekselet når jeg mistet det. Ingenting gjorde liksom noe, den var jo der - min kjæreste mobil. SÅ nå har jeg mobil uten deksel på baksiden. Lamet.

22:50 Posted in fylla har skylda | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: avhengighet, mobil, twist, fylla, livet

01/11/2008

Sjekketriks er ut, sjekke-opplegg må til.

Må innrømme at gårsdagen har lært meg en ting: De fleste utesteder ser ganske anderledes ut når man er litt mindre beruset. Den viktigste forskjellen på å være full og å være litt beduggen på et utested er hvor sjarmerende sjekketriks blir.

I går ble jeg utsatt for litt av hvert, slik man gjerne blir på et kjøttmarked som Twist. På slike jaktmarker hjelper det lite at man sitter mellom venner og egentlig prøver å holde "fremmede" på avstand. Kvelden bydde nemlig på mange artige sjekketriks. Alt fra bergensere som begynte å krangle med de jeg snakket med, til folk som trodde fotball var the way to go. Det absolutt morsomste, og mest lærerike, kom fra en blond fyr med noe som liknet litt på en "Nick-sveis" og Oslodialekt. Jeg vedder dessuten litt på han studerer økonomi, for han så veldig ut som andre folk som studerer økonomi på UiA. Han lærte meg at det ikke er nok med sjekketriks lengre, man trenger en strategi, eller et sjekke-opplegg.

Økonomi-Nick startet sitt sjekke-opplegg med et noe merkelig spørsmål, som sikkert skulle få han til å virke mindre overfladisk: "Fortell meg tre ting du liker ved deg selv som ikke har noe med utseende å gjøre." Dette var det visstnok en venn som ville vite. Det viste seg seinere (etter jeg hadde svart noe lite gjennomtenkt) at det egentlig ikke var noen venn inni bildet. Så jeg mistenker at denne fiktive vennen var nevnt sånn at han kunne si han skulle gå til han å si det jeg hadde svart hvis jeg virket blåst i hodet. Han slo meg nemlig ikke som "jeg trenger ei dum blondine til en one night stand" typen. Jeg ble nemlig litt redd etter hvert, for han var veldig på "let's get together and make babies" nivå. Men for alt jeg vet var det meningen å virke sånn. ALLE er jo utspekulerte jævler, vet dere.

Videre i opplegget tok den han den merkeligste vendingen jeg har vært ute for på en stund - han spurte om han kunne se hendene mine. Jeg skjønte ingenting. Skulle han se om jeg hadde slurvet med manikyren?! Men manikyr-sjekk ble nesten et godt alternativ i forhold til hva som ventet. Nå spurte han nemlig om han fikk spå meg! Så begynte han å snakke om livslinjer og kjærlighetslinjer, og å hinte om alt som pekte mot at han var perfekt for meg. For hendene mine sa nemlig at det var han.

Når jeg omsider kom meg unna, var det fordi han begynte å krangle med en annen fyr som kom bort midt i samtalen å spurte meg hvilket fotballag jeg heide på, og fortsatte med å si at jeg var for "hot" til å heie på et taperlag. Økonomi-Nick mente det var ufint å si sånt, og fotball-fyren mente at det ikke var det. Jeg forlot dem og unngikk de så godt jeg kunne resten av kvelden. Er jo viktig å ikke snakke med fremmede, det har mamma lært meg!

22:25 Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sjekking, alkohol, fest, twist

01/10/2008

Grey's Anatomy

I går så jeg siste episode i sesong 2 av Grey's antomy. Serien alle snakket om, og som jeg først fikk øynene opp for når jeg delvis ble tvunget til det. Jeg er egentlig glad jeg ble tvunget til å følge litt med, for jeg liker serien. Dessuten ler jeg faretruende gjenkjennende når jeg ser Christina.

Dilemmaet er nå om jeg skal bruke 500 kroner på å handle sesong tre. Den er 17 timer og 45 min, og det er altså nesten 18 timer av mitt liv - grovt sett ett døgn - som fylles med fiktive figurer og uekte drama. Sånn øyeblikkelig kan jeg ikke se hvordan det egentlig er smart. Kan du? Jeg burde vel egentlig lese eller noe slikt?

Ja, det ligger et "men" i lufta her. For sett at jeg kommer til å se disse episodene uansett, og listen to this, og si i ifra om jeg er helt på jordet og lurer meg selv: Er det ikke bedre å bruke 500 kroner på nesten 18 timer med Grey's - som jeg synes er moro - enn å bruke de på 6 timer med alkohol + en hang-over?

"Matematisk" ser vi jo at det er bedre med 18 timer moro, enn 6 timer med muligheten for moro - pluss en økt risiko for at "alkohol-liker-glitter" blir til "alkoholiker-glitter".

Jeg vet at noen vil påstå at nedlasting er the way to go, og jeg skjønner at mange synes nedlasting er øvrige makters gave til alle mennesker med tilgang på en PC. Det sparer meg, og flere andre, 500 kroner, I know. Jeg, on the other hand, synes det er litt umoralsk. Min regel er nemlig at om jeg laster ned noe og liker det: Skal jeg kjøpe det. Støtte det fordi jeg liker det. Vet ikke om noen andre tenker sånn? Uansett, ut ifra mine regler, så vet jeg jo allerede at jeg liker Grey's Anatomy, og da blir det jo umoralsk å bare laste ned. For å ikke snakke om ulovelig. Bah.

20:45 Posted in media | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Grey's anatomy, sesong 3, nedlasting, moralsk, dilemma

01/09/2008

Tilbake til livet

I går var første dagen på skolen. Jeg var riktig nok ikke i noen forelesning, men jeg møtte Becs, Thore og Eivind og fikset skoleting. Fikk blant annet kjøpt meg en fin bok (politisk tenkning - elsker den) og studentkort til bussen. Så fikk jeg meldt meg opp til et ekstra fag: Religionsfilosofi og metafyskk. Digg.

Det var ganske fint "å være i gang igjen". Sitte i kantina og høre på halv-ok og hel-ok vitser og le. Snakke med folk man egentlig ikke kjenner, men late som om man kjenner de likevel. Det var til og med fint å bruke 1000 spenn på et busskort og ei bok, og vite at jeg må bruke mye mer. Jeg likte og melde opp til fag, snakke med rådgivere og være student-bene. Student-bene rocks.

Etter litt farting frem og tilbake var jeg på besøk hos Thore. Vi så nesten hele del en av sesong 2 av Grey's Anatomy. Ja, jeg vet det var nesten på kanten til komplisert setning, men kunne ikke dy meg. Dessuten er det ikke min greie å være hekta på Grey's egentlig, men så ble jeg tvunget inn på det, så nå er jeg hekta like vel. Så kan folk (thore) klage på at hovedpersonen i alle serier egentlig bare er halvdeppa og whinete all the time. Men folk sier det bare når de allerede har sett episodene en gang, og får litt perspektiv. Jeg har ingen planer om å skaffe meg noe perspektiv, det ødelegger hele opplevelsen. Så Meredith i Grey's og Lucas i OTH må bare være tankefulle så mye de vil. I love their company.

Jeg skal forresten prøve å ikke bli smittet av tankemoduset til hovedpersonene i seriene jeg ser på. Har nemlig store planer om å ikke ta opp spørsmål som: Hvis du visste dette var din siste dag i livet, hvordan ville du brukt den. Jeg skal ikke surre meg selv inn i noe store tankerekker som ikke har noen gode utfall. Lover. (Hvis jeg gjør det, så skal jeg iallefall holde det langt unna bloggen, så ingen kan buste meg på det.)

20:00 Posted in skole | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: grey's anatomy, skole, livet, becs, thore, eivind

01/07/2008

Thore!

Thore, hvis du leser dette: Vi må totally se Elisabethtown. For selv om jeg bare har sett 10 min midt inni, aner jeg en syk gjennkjennelsesverdi i telefonsamtale-sekvensen. Men det er jo bare den jeg har sett, da.

Flaks for deg at du får være Orlando Bloom (liksom the hotest guy alive) også får jeg være Kirsten Dunst (som er sånn favorittskuespillerinnen min siden forever (ok, ca siden Virgin Suicides og litt bring it on)).

I morgen vil jeg ha vin. Vet ikke om jeg klarer holde meg til torsdag skjønner du. Jeg fikk en som skal være ganske god av Renate til bursdagen og den tenker jeg at trenger å åpnes.

Uansett. Thore: You, me and Elisabethtown - it's a date.

20:55 Permalink | Comments (3) | Email this | Tags: elisabethtown, orlando bloom, kirsten dunst, thore, film

01/06/2008

Været i sør

Du har sikkert sett bildene på diverse nettaviser: Snø ut i evigheten. Jeg bor midt i det hele - i natt gikk til og med strømmen i noen timer. Det har riktignok sluttet å snø nå, men det er så mye snø på utsiden at jeg tror kanskje jeg nekter å bevege meg i nærheten av ytterdøren. Holder jo at jeg fikk tatt disse fine bildene av snø:

15:25 Posted in media | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: snø, kristiansand

It's my b-day

Dette virker kanskje som en ordinær (og noe snøfylt) søndag for deg - men for meg er det min b-day. Oh yes, jeg fyller år, og jeg har allerede feiret. Det gjorde jeg på fredag. Det var koselig, og jeg ble så altfor beruset. Jeg vetke om jeg klarer kommentere det en gang. Rett og slett.

På fredag fikk jeg feiret min "store dag" med masse alkohol, hjemmelaga pizza og great friends. Det ble naturligvis noe stress for folk pga det plutselig snøværet som bestemte seg for å ta heeelt av, men de som kom seg opp gjorde det til en minnehverdig opplevelse. Alt jeg husker var kjempe kos. Problemet er vel heller at jeg har black-out på fem timer. Dvs, jeg husker ikke at jeg gikk ut av huset, til byen, på twist og drakk enda mer, også kom hjem igjen i fire-fem tiden. Jeg aner ikke hvordan det gikk til. Eneste jeg merka var at jeg hadde skrubbsår og blåmerker, og meldinger fra folk jeg ikke akkurat forventet å ha meldinger fra i innboksen. Jeg var rett og slett et spørsmålstegn når jeg våkna.

Inger og Ingvild fortalte meg mye nyttig om natten, og om hvordan autopilot-glitter blir irritert når noen prøver å si hun er for full, eller at hun kanskje ikke burde ha en cosmopolitan til. Jeg unnskyldte meg tusen ganger. Og iom at jeg ikke husket noe, var jeg glag jeg kunne få noe informasjon. For ja, selv om jeg hadde stukket fra folk all the time, så hadde jeg oppført meg ok. Pluss, jeg våkna jo ikke opp med neon fremmede, og jeg hadde ikke en gang klint med noen. Hadde bare vært altfor, altfor plagsomt hyggelig mot alle, også kjeftet på dem som mente noe om min promille.

Jeg skal ikke bli så full på en stund, merker jeg. Var ikke dårlig dagen-der-på egentlig, men black-out er ekkelt.

15:15 Posted in fest | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: bursdag, fest, alkohol, twist

01/04/2008

Britney Spears - Piece of me

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg kan ikke noe for det - jeg elsker det nye Britney Spears albummet! Dette er den offisielle videoen til den andre singelen, altså oppfølgeren til Gimme more. Denne var favoritten min fra starten, og den heter: Piece of me. Enjoy!

02:00 Posted in musikk til å bli glad i | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: musikk til å bli glad i, britney spears, piece of me, musikk, video

01/02/2008

Nyttårsforsett

Nyttårsforsetter er en guilty pleasure av dimensjoner. De fleste har hatt dem, men få følger dem lengre enn ei uke i januar. På lik linje med raketter og kalkun er forsetter også en tradisjon. Det hører nyttårsfeiringen til å finne opp en lang liste med ting en kan forbedre, forså å bryte dem en etter en.

Personlig elsker jeg å skrive lister. De fleste som kjenner meg litt vet at jeg har lister over det meste. Det er en fin måte å sortere tanker og aktiviteter på. Jeg liker roen det gir meg å vite at jeg har listet ting opp. Det er lit Erlend Loe inspirert, og jeg tar av meg hatten (som jeg ikke har) for han. Tradisjonen tro har jeg iallefall fått meg en liste med nyttårsforsetter. Den er noe kortere i år enn den har vært tidligere. Flaks!

Husker ett år jeg hadde en nyttårsforsettliste på over 40 ting jeg skulle forbedre. Jeg synes tydeligvis jeg hadde mange feil! Jeg skal ikke påstå at jeg har færre feil i år enn da, men jeg er vel noe mer realistisk. PLuss at jeg ikke gidder liste opp ting som "ikke irritere Daniel med sitte-ståing" og "Stå opp når vekkerklokka ringer". Disse punktene tar jo opp ganske unødvendig listeplass, synes nå jeg.

På listen i år har jeg fem ting. Tre av dem er i fellesskap med Thore, og vi har en konkurranse gående. Bryter man en av forsettene får den andre et poeng, og gjett om vi skal holde styr på disse poengene! Her er forsettene Thore laget for oss:

1. Ikke lov å snuse i 2008
2. Skal spises ett sundt måltid i uka
3. IKke noe random-sex aka One night stands

I tillegg har jeg som sagt to punkter, og de tenker jeg å holde meg til. Iom at punktene over ikke akkurat er så vanskelig å holde seg til (som Harals på Senkveld ville sagt: Jeg har en rimelig god følelse!). Eivind har imiderltid laget et punkt til meg, som krasjer noe md punktene over. Han mener nemlig at jeg må slutte å være nonne, så jeg må ha "mer sex" som et punkt også. Han gjør det ikke akkurat lett å være flittig og følge forsettene mine!

Mine to punkter er:
4. Ikke resirkulere gamle flammer
5. Fortsette å holde seg til gamle lister

Jeg krysser fingrene for at jeg klarer det. Har jo ikke lagt lista så kjempe høyt akkurat. Ikke tvunget på noe " mer trening" eller "få en ok døgnrytme" eller noe slikt. Det har jeg innsett at er mer eller mindre urealistisk, og jeg ønsker jo å fremstå realistisk osv.

23:25 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: nyttår, forsetter, lister, 2008

01/01/2008

Gllitters års-kavalkade

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

21:50 Posted in Blog , livet , mennesker , russetid , skole | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: års kavalkade, fest, 2007, livet, venner