« Fylla tillater slips og sånn... | HomePage | Moonday, toforen-day og saturday. »
02/11/2008
I dypet: Der hvor tankene gror, vet du.
I natt, sånn små beruset, fikk jeg en rekke "dype" tanker av typen man gjerne blir inspirert til å få i fag som religionsfilosofi med metafysikk. Jeg tok opp en masse viktige spørsmål med meg selv. Det var alt fra klasikerne: "Hvem er jeg?" til "hvor kommer jeg fra?" også videre til "hvem kommer VI fra?"
Det passet seg egentlig ganske godt med oppgaven vi skulle besvare i FIL101 og levere innen 23:59 på søndag. Oppgaven her var "Eksisterer Gud?" - eller, vi tror ialleffall det var oppgaven. Ryktet sa så, men Fronter sa ingenting. Fronter hadde dødd for anledningen, og ingen lærere eller informanter var egentlig tilgjengelige. Vi gjorde derfor vårt beste utifra omgivelsene.
UANSETT: Tilbake til mine dypdype tanker om vår eksistens. Jeg kom inn på om vi faktisk ser det vi ser, eller om alle ser noe forskjellig og bare har lært at en stol heter en stol, og at fargen vi ser på ketchupflaska er rød, men to ulike mennesker ser to helt forkjellige objekter og to helt ulike farger. Slike tanker er egnetlig ganske skumle å komme innpå, for man kommer jo ikke ut av de igjen. Det er jo ikke akkurat lett å bevise noe i en slik sammenheng.
Det jeg i min dyphet kom frem til var at det måtte finnes en sammenheng mellom synssansen og smakssansen f.eks.. Med andre ord kan jeg derfor tørre å påstå at vi ikke ser det samme, fordi vi ikke smaker det samme. Når en person smaker kompe, eller spagetti for den saks skyld, kan han elske det, mens en annen kan smake på akkurat samme retten og hate det. Hvis vi ikke smaker det samme, hvordan kan vi da si vi ser det samme?
00:50 Posted in filosofi | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: filosofi, religion, tanker
Comments
Du glemte å konkludere; hvor kommer du fra? Hø hø.
Posted by: Ingvild | 02/11/2008
Smak:
Fra smaksløkene, som særlig er samlet i tungepapillene på tungens fremre del og langs sidekantene, sendes inntrykkene videre til smakssenteret i hjernen. Smaksfornemmelsene består eg. bare av fire hovedtyper: søtt, salt, surt og bittert. Alt annet er aromaen i maten og blir oppfattet av luktesansen. Den totale smaksopplevelsen er et samspill mellom s. og luktesans.
Smaksopplevelsen er vel forskjellig fra person til person, men det har vel mye med hva man er vant til, hva slags forutantagelse(?) man har til hva man skal spise. osv.
Nå kan du vel begynne å fundere på kvantegreiene, og om stolen, og alt annet, faktisk er der, eller om vi bare opplever at dem er der fordi den KAN være der, og fordi vi er 'opplært' til at den er der. Finnes der virkelig noen faste former. hvordan kan bittesmå partikler som ikke har en posisjon, eller flere posisjoner samtidig, oppleves som noe materielt og fast?
nei, jeg kan jo ikke noe om fysikk, det får studenter og de lærde strides om.
Og fargeopplevelsen er jo grei nok.
Etter å ha lest the blind watchmaker, så ble filsoferingen litt tilsidesatt, siden vi bare er DNA'ens maskiner, naturens AI. Kanskje er vi bare observatører av vår egen eksistens, uten noe særlig egentlig påvirkning.
Posted by: eivind | 02/11/2008