glitter

Som kjent har jeg lagt min elsk på å ha venner av det motsatte kjønn. For meg er det rett og slett en av de tingene som gjør hverdagen lettere og mindre dramatisk. Jeg har også benyttet meg av muligheten til å sikre min fremtid gjennom å delvis utnytte deres svakhet for "tvillingene" kombinert med min glitrende personlighet.

Mine utspekulerte fremtidshelgraderinger har reslutert i at jeg har endel forlovelde, eller ekteskapsprosjekt som jeg liker å kalle det. Og de som har sett dagens forside av VG, eller bare er av det opplyste slaget, vet at 29 februar er dagen da kvinnene kan fri (jeg trodde de alltid kunne det, så feil kan man/Hollywood ta). I den anledning måtte jeg tenke gjennom hvem jeg hadde ektekspasavtaler med, og av hvilke type de var, før jeg bestemte hvem jeg fremdeles ikke hadde noen med og "go for it."

Det viser seg at jeg har avtale med:
- Maarten, er vi ikke gift før vi er X antall år, skal vi gifte oss.
- Kjetil, vi skal gifte oss på X-dato vi satte et år tilbake.
- Morten, siden han er rich.
- Kenneth, fordi vi er msn-forlova.

Dette gjorde at jeg måtte lete litt i fantasien min og finne opp en ny måte å få meg et ekstepskapsprosjekt på. Det er nemlig lettere sagt enn gjort å ha flere originale avtaler. Etter at tilfeldighetene spilte inn klarte jeg å sende et frieri på SMS, i håp om å skaffe meg en SMS-forlovede i Thore. Men han var lame å sa det var teit og fri og takket nei. Og når jeg skjønte at f.eks. Kenneth (msn-forloveden) satt i rommet, besluttet jeg at fra nå av skal svikeren være omtalt som tHore - med stum T.

Hvis du er lei deg for at jeg ikke fridde til deg kan du alltids gi meg et hint, så kanskje jeg kan gjøre deg til min sms-forlovede i stedet. Har jo totally en opening.

I går på jobb lo vi godt av at Hamas, i god gammeldags Hitler stil, kjørrer propaganda opp over ørene på småunger. Det var nå riktig nok skolebøker og slikt som var the shit back in the day, og barne tv som benyttes nå, men likhetene er ikke akkurat til å overse.

Som sagt lo vi egentlig av det, fordi det er så vanvittig at man kan sette en person i kanindrakt på barnetv og få han til å snakke om å drepe dansker, på lik linje med hva skolebøkene i nazi-tyskland gjorde når de hadde regnestykker hvor man skulle regne ut hvor mye gass som måtte til å for å drepe jøder. Det er nok enda et bevis på at om man ikke kjenner historien, er man dømt til å gjenta dem. Og muslimer verden over har tydeligvis lagt sitt hat på danskene nå. Og vi, ja, vi ser bare på. Er viktig å ikke si no høyt og offentlig, kan jo bli neste hatobjekt.

Det som egentlig fikk meg til å vie muslimene noe som helst oppmerksomhet var likevel ikke dette, fordi jeg liker ikke å tenke at jeg skal hive bensin på bålet eller la ekstremistene tro deres skremselstaktikker virker. Det som fikk meg til å bry meg var egentlig at noe så uskyldig som sparegrisen ikke lengre skal taes i bruk fordi det er krenkede ovenfor muslimer. Og da tenker jeg... Sparegrisen? Det er jo en FIGUR - det er en knuselig keramikkfigur, ikke kjøtt og blod.

Hvis denne grisefiguren er krenkede og må fjernes, er ikke ca alle andre keramikkfigurer som ikke finnes i Islam det da? Kan ikke se for meg at hamburger, kors, jesus figurer eller kirketårn er helt hot i Islam det heller. Kan vi ikke bare fjerne dette også med gang, så slipper vi å diskutere noe rundt det? Egentlig, kan ikke alle bare ta på seg sjal, be fem ganger om dagen og passe seg for alt som inneholder gris også? Vi vil jo ikke gjøre noe for å krenke andre overfølsomme religiøse. Det ville jo vært for dumt å ha egne tradisjoner.

Ja, det er kanskje sant at jeg har drukket akkurat nok til å la Vanilla Sky fucket opp hodet mitt, og for lite til å le av det, så jeg burde neppe skrive noe her; men jeg kan ikke stoppe det. Bloggen trekker meg mot seg, og ordene må ut. Dere får skylde på Lars som ble med å drikke, selv om jeg gjorde mitt for å reklamere for det. Jepp. Men dette er beskjeden for i kveld, mine tanker om alt og ingenting og han-vi-ikke-sier-navnet-på, antakeligvis noe kryptert og vanskelig - akkurat som alt annet:

NÅR JEG IKKE HAR FLERE TING Å TAPE,
HVORFOR KAN JEG IKKE BARE
TA SJANSEN PÅ Å VINNE
----> J A C K P O T ?

Jeg så nettopp Ellen Page (X-men - The last stand) og Micheal Cera (Superbad) storspille i en virkelig ektefølt og fin dramakomedie med navn Juno. Hvis du ikke har hørt om filmen, så kan jeg informere deg om at du må få opp øynene og lese annet enn Donald inne i mellom. Juno vant riktig nok ikke alle Oscar den kunne, men det er like vel en intelligent og underholdende film - som traff meg midt i hjertet.

Ingenting negativt å si om skuespillerne i filmen, men en av de beste sidene ved Juno er at menneskene ikke ser ut som supermodeller, eller toppidrettsutøvere hele gjengen. Det gjør, iallefall for meg, at filmen virker ekte og at historien blir mer troverdig. Jolie og Alba er litt for over the top for å spille slike roller, selv om iallefall først nevnte er en dyktig skuespiller til tider. Jeg elsker Ellen Page og Micheal Cera, og jeg elsker hvordan Page får Juno til å virke oppegående og morsom tiltross for at hun er blitt smelt på tjukka i en stol av en fyr hun sier hun egentlig hadde sex med fordi hun kjedet seg, og at "Gravid tennåring" plottet ikke nødvendigvis trenger bety onsdagsfilm på TvNorge. Dessuten er musikken koselig og treffende, og understreker handlingen på beste måte. Det er med andre ord en fryd for øret og øyet!

Til tross for at jeg åpenbart har lagt min elsk på dette hjertevarmende tilskuddet til filmhistorien, kan jeg se at ikke dette er filmen for alle og en hver. Er du f.eks. han/hun som foretrekker å se silikonbabes banke hverandre ikledd latex og høye heler med biler som flyr i kryss over himmelen i bakgrunnen, i hva jeg påstå er ultra uvirkelige actionscener, så er kanskje ikke dette filmen du vil sette deg ned med. Det er rett og slett ikke fult så... hjernedødt. Men fordi selv actionfans har hjerner - og forhåpentligvis hjerter - skal du vite at om du er klar for noe litt mer realistisk en kveld er Juno the way to go.

Har du sett filmen? Elsket du den?

Enda en helg er vell overstått. Og med helg mener jo jeg torsdag, fredag og lørdag (for som kjent er torsdag den nye lørdag, men det betyr ikke at lørdag forsvinner). Jeg har vært ute to av tre dager, og holdt meg sosial alle av alle dager. Så - Ok, this was my weekend:

Jeg har lært noe. Etter torsdagen hvor jeg og Inger hadde tidenes gjenforening med Piña Colada og (døds ekkle) Galiano, har jeg lært at Inger liker Galiano i stooore mengder i kaffekopper. Jeg er ikke så fan. For det første foretrekker jeg egentlig shot-versjonen, og for det andre er blandingen så sterk at man får vondt i øynene av å drikke den. Det gjorde nå naturlig vis sitt utslag på promillen, og en flaske galiano og en flaske Piña Colada seinere ble vi kjørt til Østsia hvor vi møtte noen kjentsfolk og tok noen promilleforsterkende øl, før det ble Limo til Twist. Her var det slik det alltid er på Twist, og man fikk seg en merkelig stalker som ingen visste hva gjorde der. Men not to worry, for jeg møtte bl.a. Therese og det var jo ikke akkurat feil, iom at hun nesten er tidenes søteste menneske.

Jeg har stressa noe. Fordi bussene har bestemt seg for at de ikke vil være mine sammensvorne lengre, ble det whine-bene som sto på et busstopp i 45 minutter og trampet takta til All American Rejects. Bussen ville heller være alle andre sin venn og jeg kjenner følelsen av svik stikker i meg enda. Ikke bra. Men med hjelp av good friends kom man seg dit man skulle uansett: Nemlig Dolly Dimples og feire Thore sin bursdag. Jeg er riktig nok ikke tidenes storspiser, så det er nærmest latterlig at jeg forsøker, men alt for Thore you know.

Jeg har feira noe. Gårsdagen var (som tidligere innlegg kanskje tyder på) godt planlagt. Jeg hadde en timeplan å forholde meg til. På Østsia var det buffet og champagne, noen taler og verdens fineste papirduker som man kunne tegne på. Jeg kjente en fin kontakt med barndommen, and I liked it. Desverre for meg (og seff de andre) måtte jeg og Tore Andrè stikke tidligere fordi det var jo nok en bursdag to attend. Når vi kom frem dit oppdaga jeg at jeg var en av få representanter for det kjønnet med pupper, og iallefall den eneste av disse som gikk i kjole. Likevel skulle det ikke store vinmengdene til før jeg glemte at kjolen var kort, og tok en bend over for å snakke med noen lengre borte, og det resulterte i stillhet og knipsing bak meg - og en MMS videre sendt til meg. OH HAPPY DAY, liksom. Men som fotografen så fint fikk sagt det, jeg hadde no i det minste undertøy på. Kremt.

Turen gikk igjen til Twist, maxitaxi ftw. Og på twist var jeg ho flinke som sa nei til nesten all drikke + en tur til Paris. Jeg trøsta friends, lo av friends (som f.eks. en som av ukjent grunn synes det var en lur idè å spytte på ei jente. Jenta ble forresten KLIKKest. Forståelig though.), dansa med friends og snakkesnakka så det holdt. Got to like it. Og point to me for å ikke havne i noe Mr. A. modus. Det er sooo last year nå liksom.

Narch som jeg på utrolig lett vis ble overtalt til innholdt noe så originalt som roting og boksekamp. Det var også null søvn iom at det rett og slett er umulig å sove på en hjørnesofa av skinn med et handkle som utvilsomt har sett bedre dager (noen som kjenner til konseptet mykningsmiddel?), og et laken av den luftige typen. Jeg endte derfor opp hjemme i ti tida med akkutt behov for å sove - frem til to. Trøtt? Jepp. Verdt det? Absolutt. Og til dem som skjønner den: Ble jeg Barbie? Sure did.

Det er ingenting galt med å like upbeat låter uten noe dypere mening. Jeg liker iallefall denne, og jeg blir i godt humør av den. Så da er jo spørsmålet: Liker du den du òg?

Idag har selveste Thore bursdag. Vi snakker om han (snille, morsomme, angstfulle og kjekke) som kom i fra Haugesund til Kristiansand og ble en del av mitt simple liv en gang i høst. Thore som lyser opp de grå dagene og gir de fleste historier et nytt liv - igjen og igjen og igjen. Thore, the one and only. We like you, we really do! Og vi satser på at vi skal forsette med det lenge, lenge. Fordi han er absolutt verdt og sånn.

Dette er et skryte innlegg som jeg skriver kun fordi jeg vil føle meg bra. Derfor kan du enten lese videre og muligens hate min flittighet, eller le deg i hjel av hvor lite som skal til før jeg faktisk er fornøyd med hva jeg har fått ut av en dag.

Først idag trente jeg. Og jeg mener at jeg faktisk trente. Jeg løp over en halv mil, faktisk 5,3 km for å være eksakt. Og jeg løp konstant, uten pauser, til mitt kjempe fine treningsalbum. Etter jeg hadde trent laget jeg middag. Og vi snakker ikke vanlig middag, nei, for jeg hadde en visjon og fant opp en ny rett! Den var fin og god og spicy, og jeg likte den meget godt. Det gjorde min søster også. Det var en ildfastform med kjøttdeig og chilli, søt/sursaus, makaroni, ost og min egen saus - som jeg laga fra bunnen av.

Etter dette skjedde det noe stort. Jeg gikk inn i stua og satte meg foran dataen, og gjett om ikke MSN hadde logget seg på? JO! Og for dere som ikke skjønner hvorfor det å være logga på msn er stort, så kan jeg fortelle dere at jeg har brukt WEB-messenger siden for ever pga den altfor lame brannmuren pappa har skaffa seg fordi jobben tvinger han. Ja, du vet, spionasje er jo så utbredt. Jeg tenker uansett at dette sammentreffe skjedde fordi brannmuren belønnet meg med vanlig og fin msn. Litt sånn karma, vettu.

Og så på kvelden tok jeg nesten helt av med husmor-rollen, jeg lagde nemlig sjokolademuffins med glassur. De er en øvelse til noen jeg skal lage i morgen, som Thore skal få på bursdagen sin (siden han blir snart eldre/gammel). Og btw, de eide og fikk karakter 10+ av 10. Så det så. Du får si ifra om du kjenner at du bare MÅ smake noen, jeg har nemlig 30 igjen eller noe.

Det var nok skryt for i kveld. Fred ut!

For å understreke at ikke alle flaue ting nødvendigvis trenger å være forebeholdt fylla, skal jeg nå fortelle en artig edru-historie hentet fra videregående. Her jobber det nemlig en meget koselig lærer med bergensk-dialekt og endel selvironi rundt hans egen fedme.

Bergenseren i hovedrollen får en dag en telefon fra en bekjymret mor som tror at hun må invadere sønnen privatliv for å skaffe seg informasjon om hva han driver med. Det er jo en kjentsak at mødre gjerne går gjennom faser hvor de mener sønnen driver med ulike typer narkotiske stoffer fordi han oppfører seg andlerledes. I de fleste tilfeller er det gjerne noe så nytt og uvanlig som hormoner som står bak, men det skal noe til før foreldre kan innse dette. Det er jo gjerne slik at man tenker det verste når sønnen kler seg i helsort, med nagler og bruker mer sminke enn du mener er normalt for gutter.

I beste mening bestemmer derfor læreren seg for at det kanskje er en god idè og bare roe ned mammaen ved å gi henne det hun spør etter - nemlig sønnens e-mail adresse.

- XXX@hotmail.com, sier bergenseren.

Problemet er bare at moren i den andre enden ikke er kjent med hotmail-konseptet, eller språket engelsk, så hun skriver ned noe som likner litt, nemlig xxx@hotmale.com ...

Du kan vel selv tenke deg sjokket den kristelige moren fikk da hun gikk inn på "internetten" og skreiv inn www.hotmale.com i nettleseren. Plutselig var ikke bare sønnen narkoman, nå var han en homofil narkoman som antakeligvis solgte kroppen sin for en hundrelapp til menn fra denne siden.

Oh, how the mind works.

I en søken etter ting somer "viktigere" å gjøre enn å komme i gang med selve treninga, så brenner jeg nå trenings-CD. I den anledning har jeg funnet mange perfekte sanger, synes jeg, og tenkte at jeg kunne gjøre dere en aldri så liten tjeneste - dele dem med bloggen:

1. The Killers - Sombody told me
2. Panic! At the disco - I write sinds not tragedies
3. Fall out boy - This ain't a scene, it's an arms race
4. Natasha Beddingfield ft. Eve - (no more) What ifs
5. Weezer - We are all on drugs
6. Britney Spears - Freakshow
7. Kanye West - Gold digger
8. The Killers ft. Lou Reed - Tranquilize
9. All american rejects - Dance inside
10. Timberland ft. Keri Hilson - Scream
11. The killers - Mr. Brightside

Har du noen tips til sanger jeg kan legge til lista? De bør være litt motiverende og upbeat, men kan også være av den avslappende typen til tøye-bøye-delen av programmet mitt. Tips mottas med takk!

Og ja; Jeg vet at det kanskje hadde vært på sin plass og komme over redselen for solarium også, slik at jeg ikke ser ut som et spøkelse og evnt. reflekterer sola når jeg en vakker dag begynner å jobbe med brunfargen - men jeg er fremdeles ikke heeeelt der. Noen (du?) får derfor kanskje ta på seg rollen som støttespiller i mitt møte med solairum, så får jeg se om jeg klarer å bli bruna.