glitter

Ok, så har regelrett forsømt og nærmest oversett bloggens eksistens. Det er ikke fordi jeg egentlig er for opptatt til å drive med den, men det er litt fordi jeg er tom for nye ting å ta opp. Det høres kanskje merkelig ut, det skjer jo ting verden over, men av en eller annen grunn har mitt engasjement liksom... Dødd.

Du som leser dette, ikke at jeg fatter og begriper hvorfor, bør kanskje få med følgende info. For dette har skjedd siden "sist":

- Jeg bor et nytt sted.
- Jeg drikker fremdeles uanstendig mye 
- Jeg snakker i telefonen... Endel
- Jeg har store planer om å bli brun snart
- Jeg skal bo i KrS i sommer
- Om jeg gidder sommerjobb er uvisst
- Det er eksamenstid

Jeg mistenker at mitt motiv for å skrive på bloggen er å slippe unna lesing til eksamen. Det er rett og slett too much... Stress. Fagene er egentlig OK og slikt, men når bøkene er på engelsk må jeg liksom gå inn i English-mode og da blir hele dagen slik, og jeg ender opp med å tenke på engelsk, snakke delvis på engelsk og ikke huske norske ord. Ergo, det blir mye "Fredrik, hva er XXXX på norsk?" Dette passer seg jo helt klart dårlig når jeg egentlig prøver å være stolt av Norge i alle mulige sammehenger. Til og med når vi henger oss på panikk-for-Svine-influensa bølgen. Gjør meg ingenting at vi skal kjøpe ørten munnbinn og hamstre medisiner.

PARADISE?
Jeg er forresten også blitt skremmende opphengt i paradise hotell. Jada, jeg er klar over at ikke alle elsker dette. Det er litt sånn; enten hater man det, eller så elsker man det.  Jeg på min side synes slik lettbeindt underholdning er konge. Det var riktignok ganske kjedelig i starten, men nå er jeg liksom "inn i det" og klarer ikke stanse min uanstendige fascinasjon av de dumme menneskene som hopper rundt der. Jeg ble til og med virkelig opprørt når Kebab-Lene ble riksbitch og mobbet Margrethe. La oss ikke gå inn på detaljene, men jeg tok meg selv i å lese på tv3 sitt paradise forum. (Shoot me now?)

Uansett, jeg skal forsøke å vise bloggen min den respekten den tildels fortjener. Kanskje til og med skrive litt om fylleflauser og slikt igjen. For, vel, det er ikke til å stikke under en stol at det finnes noen av dem som kanskje ikke burde sett dagens lys, og som da selvfølgelig finner veien til min respektive blogg. Så alle mine kjære venner - YOU CAN FEAR THE BLOG ONCE AGAIN! Mohaha...