glitter

Jeg er hjemme hos foreldrene mine for tia, spiser litt digg hjemmelaga mat og lever livet med raskere internett og ubegrensa tilgang på alt man alltid glemmer å kjøpe når man bor for seg selv. Det er finfint. Idag skjedde det noe artig, så tenkte jeg skulle fortelle en liten hjemme-fra-historie.

Til sin store forfærdelse oppdaget min søster idag at katten hadde dritt på gulvet på rommet hennes. Vi er usikre på hvorfor dette skjedde, men det kan ikke ha vært annet enn en hevneaksjon iom at sandkassa til katten sto 2 meter unna. Så som den sleipe jævlen han er, hadde katten tydeligvis bevisst bomma med overlegg.

Min søster pinglet selvfølgelig ut med en gang og nektet plent for at det vr hennes ansvar å fjerne denne guffen. Det endte oppi en stor diskusjon med mamma og pappa hvor hun prøvde ALT for å få dem til å gjøre det for henne. De nektet. 

Min søsters neste intiativ var da å bytte rom. For hun gadd ikke ha dette rommet lengre - det var jo dritt på gulvet! Dermed begynte hun å flytte sakene sine ned. Etter fem minutter kom hun andpunsten inn på rommet mitt og sa at dette var ukult. Det var jo tungt. Og det eneste hun hadde flyttet ut til nå var sokkene. Og med tanke på at f.eks. tv'et gjensto ble tafattheten total. Så nå prøvde hun å bestikke meg. Kan jo si det slik: Jeg nektet!

Dermed måtte hun prøve å fjerne dritten. Det ble til at hun gikk ned å fant seg følgende: Svære glå gummihansker, bommulsdotter til nesa og munnbind. Da hun kom inn på rommet jeg ligger på ropte hun panisk "Gi meg noe å lukte på, jeg må ikke lukte nooooe!!" Så bar det ut i ganga hvor hun sto å ga seg selv peptalk "Dette klarer du Marlene, dette klarer du!" Også tok hun fart og løp gjennom døra med vaskesakene. Innen max 2 sekunder kom hun løpende ut igjen "æææææ, fy faen i helvette!!! - Det er NO DEAL!" 

Omsider fikk hun da hjelp av pappa, som på sitt oppmuntrende vis sto vedsiden av henne å så på at hun gjorde jobben. Dette var tydeligvis nok til at hun klarte å få hevet fem tonn papir over, kastet det i en søppelsekk og sparyet panisk med Ajax. Nå sitter hun anspent i stua og kikker rett ut i lufta. Mangler bare litt lett gynging frem og tilbake, så har vi et tilfelle av angstanfall og muligens lett autisme. 

Kan bare konkludere med en ting: Vellykket hevn fra kattens side.