glitter

De siste ukene har det skjedd mye. Faktisk så mye at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal oppsummere alt uten at noe mister sin betydning. Det har vært flere faktorer som har gjort de siste ukene spesielle. Nye møter, nye venneskap og nye gnister som har oppstått. Det kan kanskje virke klisjè å skrive et slikt innlegg i dette tilfellet, men det må liksom til for å sortere tankene.

Folk som kjenner meg vet at jeg er noe spesiell når det kommer til dette med kjærlighet og kjæresterier. Likevel, to år etter siste forsøk, har jeg igjen valgt å forsøke. Som noen en gang sa; Kjærligheten er en kraft som enten kan løfte oss eller ødelegge oss. Den kan føre oss fra himmel til helvete i løpet av sekunder. Men det er verdt risikoen. Det kan hende det er sommervarmen, det kan hende det er nye venner og impulser, ikke vet jeg. Eneste jeg vet er at akkurat nå - i nuet  som vi så ofte streber etter å leve i - er det fint. Det er et friskt pust i hverdagen som på mange måter så sårt trengtes. Så tiltross for alle de negative aspektene jeg kunne valgt å fokusere på, og som jeg sikkert hadde fokusert på tidligere, har jeg valgt å gjøre meg selv til deltaker i tidenes uråkkelige virkelighet. Jeg har valgt å bli blind, trekke frem det positive - og kunn det.  

Gabriel García Márquez sa en gang: "Kjærligheten blir større og edlere i motgang." Så kanskje motgangen og alle spørsmålstegnene folk stiller til det hele er positivt. Ikke fordi de klarer å få meg til å revurdere situasjonen, for det gjør de per idag ikke, men fordi det gir meg noe mer å kjempe for. Noe mer å strebe etter og noe mer å savne når det ikke er der.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem et fint sitat jeg kom over her om dagen. Synes flere burde tenke over dette før de forsøker å sette kjepper i hjulene som så vidt har begynt å snurre igjen.