glitter

Vi ligger alle i rennesteinen

Jeg tror at alle tanker blir selvmotsigende over tid, men hvorfor vi er så inkonsekvente vet jeg ikke sikkert. Mulig det er fordi vi alle besitter en viss mengde håp. Håp om at noe vil bedre seg, endre seg eller råkke vår tilværelse når alt er malt i gråtoner og evigheten er preget av meningsløshet. Vi ønsker alltid mer av noe, eller mindre av noe annet. Jeg kjenner særdeles få mennesker som faktisk trives i sin nåværende situasjon uansett hvor mange andre i verden som kanskje drømmer om et tilsvarende liv.

Det er kanskje slik at vi lar oss påvirke for mye av hvor vi står i livet. Er vi glade vil vi ikke se fremover og blir kanskje tålig naive. Vi håper tiden skal stoppe og at vi kan leve i et øyeblikk, en tilværelse, for alltid. Er vi derimot ulykkelige gjør vi ikke annet enn å dvele med fortiden og å ønske at fremtiden skal gripe fatt i oss fortest mulig. Og noen sa at livslinjen er linær? Det er den da langt ifra. 

Jeg er usikker på hvor mye vi faktisk gjør for å endre det som skaper ulyklighet for oss, eller om vi i det hele tatt er i stand til å gjenkjenne den avgjørende faktoren. Vi er evige lykkejegere, men det er strengttalt skjeldent man oppdager at det var lykke før i ettertid. For jeg tror ikke lykke er noe vi opplever, det er noe vi husker. Likevel snakker 'alle' om hvor lykkelige eller ulykkelige de er. Man kan kanskje tildels skjerme tankene sine fra omverden, lure hodet til å tro at det eneste som skjer er det en ser der og da. Likevel, blåøyde tendenser og evigheter i falsk lykkerus er det samme en narkoman opplever når han lever i nuet.

Man må ha oppturer og nedturer. Det handler vel om å se på det som løse tråder som til sammen skal forme den røde tråden i ens eksistens. Ens livshistorie. Og, er det noe vi har lært etter uttallige timer på skolebenken er det vel at den røde tråden er viktig. Den skaper kanskje en gyllen middelvei, men det er det tryggeste stedet å hvile og det stedet man bør strebe etter. Det er den som forhåpentligvis ikke knekker oss ned, eller kaster oss for høyt. For på bunnen er alt litt håpløst og på toppen er alt litt for naivt. Den gyldne middelvei - der tror jeg den egentlige lykken ligger.

... men noen av oss ser på stjernene.