glitter

Jeg så nettopp Ellen Page (X-men - The last stand) og Micheal Cera (Superbad) storspille i en virkelig ektefølt og fin dramakomedie med navn Juno. Hvis du ikke har hørt om filmen, så kan jeg informere deg om at du må få opp øynene og lese annet enn Donald inne i mellom. Juno vant riktig nok ikke alle Oscar den kunne, men det er like vel en intelligent og underholdende film - som traff meg midt i hjertet.

Ingenting negativt å si om skuespillerne i filmen, men en av de beste sidene ved Juno er at menneskene ikke ser ut som supermodeller, eller toppidrettsutøvere hele gjengen. Det gjør, iallefall for meg, at filmen virker ekte og at historien blir mer troverdig. Jolie og Alba er litt for over the top for å spille slike roller, selv om iallefall først nevnte er en dyktig skuespiller til tider. Jeg elsker Ellen Page og Micheal Cera, og jeg elsker hvordan Page får Juno til å virke oppegående og morsom tiltross for at hun er blitt smelt på tjukka i en stol av en fyr hun sier hun egentlig hadde sex med fordi hun kjedet seg, og at "Gravid tennåring" plottet ikke nødvendigvis trenger bety onsdagsfilm på TvNorge. Dessuten er musikken koselig og treffende, og understreker handlingen på beste måte. Det er med andre ord en fryd for øret og øyet!

Til tross for at jeg åpenbart har lagt min elsk på dette hjertevarmende tilskuddet til filmhistorien, kan jeg se at ikke dette er filmen for alle og en hver. Er du f.eks. han/hun som foretrekker å se silikonbabes banke hverandre ikledd latex og høye heler med biler som flyr i kryss over himmelen i bakgrunnen, i hva jeg påstå er ultra uvirkelige actionscener, så er kanskje ikke dette filmen du vil sette deg ned med. Det er rett og slett ikke fult så... hjernedødt. Men fordi selv actionfans har hjerner - og forhåpentligvis hjerter - skal du vite at om du er klar for noe litt mer realistisk en kveld er Juno the way to go.

Har du sett filmen? Elsket du den?

PÅ denne ganske allminnelige tirsdag, så jeg og Thore en ikke fult så allminnelig film. Den hadde alt. Kjente skuespillere, drama, action, komedie og romantikk. Jeg skulle ønske tittelen ikke var så oppbrukt og klisjè, for da hadde "Stardust" vært perfekt.

På reklamen ser man nemlig bare en brøkdel av hva filmen egentlig er. Greit nok, flyvende skip og Sienna Miller appelerer nok til mange, men når du får Charlie Cox (hovedrolleinnhaven, som jeg egentlig ikke har hørt navnet på før, men som i 7836,pe v filmen ble HOT) og fantastiske Claire Danes (som jeg ble forelsket i etter at jeg så Romeo+Juliet tusen ganger) i tillegg, så burde den appellere til de fleste.

Jeg har ikke til vane og snakke om filmer på bloggen, men jeg klarer ikke holde meg nå. Filmen har mange fine karakterer, som både får en til å trekke på smilebåndet, kjenne seg igjen og bli rørt. For som om ikke de fine skuespillerne som allerede er nevnt sier litt, så finner vi også Michelle Pfeiffer og selveste Rober Di Niro på rollelisten. For å si litt om en av den, kan jeg si at Di Niro spiller en ganske spesiell rolle som Kaptein Shakespear. Jeg tror hvertfall det er første gangen jeg har sett en homofil pirat, med et hemmelig klesskap fylt med dameklær og sminke (for greit nok, Jack Sparrow sminker seg, men ikke med hjerter og glitter. Dessuten så vi han aldri i et korsett. Heldigvis, egentlig.).

Jeg skal ikke si for mye om filmen. Det blir nemlig vanskelig å begynne et sted også klare å stoppe igjen. Jeg vil bare anbefale den på sterkeste. Det er en eventyrfilm, med en vakker historie. Men i tillegg er det brukt flotte effekter, nydelig musikk og (som den media-dusten jeg til tider er) fantastiske bilder og utsnitt. Det hele vil sende frysninger nedover ryggen på de fleste, filmentusiast eller ikke. Og det er absolutt verdt tid og penger å få sett denne filmen på kino. For ja, den er nok fin hjemme også, men tror kino-opplevelsen er noe uten om det vanlige.

Så selv om det var noen idioter på raden bak oss, som lo av rare ting og skrek "PUPP" med entusiasme allerede under reklamen, finner jeg ikke noe vondt å si om den. Og du, kjære leser, hvis du finner deg selv med noe tid til overs, burde du absolutt finne frem busskort, bil eller annen transport, og ta turen til nærmeste kino og se denne filmen. Jeg elsker den. Truly, madly, deeply. You should too!

Dem som kjenner meg vet godt at jeg har lagt elsk på en rekke dramaserier, deriblant One tree hill." Jeg har faktisk sett sesongene opp til flere ganger (jada, si jeg er lame, w/e), både på tv, streamet og handlet sesongene så jeg har dem i samlingen min. Nå hører jeg beklageligvis at de skal drive å ha med KEVIN FEDERLINE i neste sesong!

Jeg ve tikke hvordan oth-teamet tenker å løse problemet som oppstår etter sesong fire. Nå har jo folk begynt å flytte overalt, og at Dan ikke akkurat har friheten til å fucke alt opp og lage det undeholdene dramaet. Jeg husker jo i Dawsons Creek at de klarte å følge dem på hver sine steder osv, men vet ikke om jeg liker den ideen for One Tree hill! Det som også er ille, er jo som jeg sier i ingressen, tenk å ta med mislykka rapper-wannabes som kevin federline. Han burde glemmes like fort som han kom inn i mediabilde. Han er ikke verdt oppmerksomhet eller tvtid i en slik serie. Men det sier jo sitt om hvordan seriens fremtidsutsikter er. Huff.
"
Da vi forlot Tree hill i sesong fire, var folk ferdige med high school og klare for "the real world." Lucas tenker nå ¨på sitt, Payton surrer med sitt, Brooke vil designe klær og i siste episode er til og med Rachel tilbake (og ingen klikker heller, hun holder jo naturligvis fest (kjenner jeg vil være rachel noen ganger)!). Det eneste de fleste (fremdeles) har til felles er hatet ovenfor landsbyskurken og rikingen Dan. For selv om Karen og Dan plutselig hadde no på gang i forbindelse med hennes graviditet (Dan ville være der for henne og Keiths barn, siden Keith var der for hans barn, Lucas), så har alle oppdaget nye ting, og sjokkerende greier skjer mot slutten av sesong fire. Sesongavslutningen er rett og slett fenomenal, både filmatisk og dramatisk.

Jeg kommer nok antakeligvis til å ende opp med å se på en evnt. sesong 5, selv om jeg kanskje ender opp med skuffelse jeg ikke vil ha i forbindelse med den serien. Hvis noen har en ny serie jeg kan følge med på, som står i stil med dem jeg alt har elsket i perioder, så gi meg et vink.

Serier jeg anbefaler:
- Sex and the city
- Frustrerte fruer
- One tree hill
- Veronica Mars
- The L word