glitter

Det er lenge, lenge siden jeg har postet noen sjarmerende tekster fra de unge og uskyldige tidene i livet. Dagene da alkohol var synd og tanken på tobakk av alle typer var uhørt. So here it goes..

Denne lille historien er ikke hentet fra min egen barndom, men jeg ble fortalt den av en venn som er lærer. De unge hadde fått i oppgave å skrive læresetningen til ordene addere, multiplisere og dividere. Og en av de unge leverte inn følgende arbeid:

- Addere er vanskelig.
- Multiplisere er enda vanskeligere.
- Start er i første divisjon.

Husker dere filmen om Romanov familen under den Russiske revulosjon? Tegnefilmen altså, ikke noen dokumentar-omtale på gang. Jeg elsket den iallefall. Har den på VHS, hvilket betyr at jeg ikke akkurat får sett den nå i DVDens tidsalder, men finner stadig frem til sangene fra filmen på youtube (eller på pc'en), og jeg eeeelsker dem! Her er en av dem, på en ny og multispråklig måte. Loves it.

Tilbake til de "oh so charming" tekstene fra mine uskyldige barndomsår. Teksten under ble skrevet etter oppgaven "skrive et eventyr" og kan nok gi et innblikk i en relativt problemfri eksistens, eller hva?

"Det var en gang ei jente som ikke hadde noen mamma eller pappa.
Men en dag gikk hun ut i verden for å finne seg det.
Flaks for henne at da hun møtte en mann og spurte om han ville være pappaen hennes sa han ja.
Også levde de lykkelig sammen kjempe lenge begge to."

Jeg tror ikke en tilfeldig mann som sa "oh, I can be your daddy" hadde blitt ansett som så veldig snill i dagens øyne. Men det er jo bra at mitt yngre jeg trodde alle var uselviske mennesker som bare ville gjøre små barn glade.

SKal vedde på han hadde masse godteri i bilen, også. Huff.

Jeg fortsetter min "spalte" med historier fra barndommen. Jeg holder meg til en bok med historier fra andre klasse.

Denne er dedikert til den mystiske Kåre, så kan han, og alle andre, se at jeg ikke bare tenkte skumle tanker om å bli lam å truffet av stråler i verdensrommet.

Oppgaven var slik: "Lag et eventyr om perlen i muslingskjellet." (var med en tegning her, men den orket jeg ikke scanne.)

Her er mitt svar på oppgaven:

"Det var en gang en stakkars musling som ikke hadde noen venn. men en dag fikk en krabbe se den nydelige perlen dens. Også etterpå så fisken den og. Fisken og krabba likte perlen veldig godt, så de vill være venn med den stakkars muslingen. også levde den lykkelig alle sine dager."

En litt brå slutt, kanskje. Men et ypperlig eksempel på to ting:
1. Jeg mente man kunne kjøpe seg venner
2. Jeg trodde vennskap var overfladisk

Etter at jeg kom over skolebøker fra mine uskyldige barndoms år, har jeg bestemt meg for å starte en ukentlig spalte. Den skal inneholde søte historier fra barndommen. Jeg har allerede skrevet inn et par, og klarer nesten ikke vente med å poste dem.

Her er nr 1 og den er hentet fra en bok med tittelen: Norsk, Benedichte 2b:

Oppgaven lød som følger:
"Akkurat da jeg skulle inn i dødspasset, var det et eller annet som traff romskipet"... skriv fortsettelsen!

Her kommer mitt svar på oppgaven:
"Men det gikk lit tragisk for meg når jeg hoppet over til redningsskipet.
Jeg bommet og datt nedover mens jeg lurte på hva som hadde truffet meg.
I det samme støtte jeg på en stråle til.
Jeg kunne ikke tro det det kom skipet jeg kaldte Fytuna og fikk meg i god behold hjem, men 3 uker senere
fikk jeg beskjed om at jeg var blitt lam uten å merke det."