glitter

04/04/2008

Det er ikke et spill, det er en livsstil

Flere jeg kjenner har kastet seg på et spill kalt tribalwars, og samtlige har begynt å skjønne at dette ikke bare er et spill - dette er liv og død. Derfor finnes det f.eks. funksjoner for kontopassing, (for å sitere det som står på forumet) "tilfelle noen av en eller annen grunn skal være borte noen dager" og ikke kan spille selv.

Spillet er, som flere sikker skjønner, meget tidkrevende, og du må praktisktalt være uten et sosialt liv for å bli god. Flaks at ingen av mine venner har et sykt vilt liv utover alkoholkonsumering liksom. Det er nemlig nøkkelen til vårt verdensherredømme! (omg, skyt meg.)

Jeg skjønte uansett at spillgleden har nådd nye høyder idag når f.eks. A.I kom bort til meg i kantina fordi stammen var oppløst, eller når jeg nesten fikk eplepsianfall pga blinkingen på msn i går da panikken spredde seg hos folk av samme grunn. Hvis du lurer på hvorfor stammen ble slettet (haha, som om du gjør) var det fordi logoen og kallenavnet vårt (cocksmen) visstnok var støtende. Who knew at en penis med sverd, tegnet i paint, var støtende liksom?

Det hele nådde ett nytt nivå når Thore fikk et behov for å sende sms til en av stammens medlemmer med følgende innhold: "Trenge støtte på Twist [utested] (649|374) ta med speiderar." Du som ikke spiller spillet blir nok flau nå og skjønner aboslutt ikke humoren i dette, men skremmende mange som spiller spillet ler altfor mye. Noe annet alle kanskje ikke skjønner humoren i er kommentaren Umbrella boy fikk om hvorvidt han skulle sende tungt kavaleri på meg.

Konklusjon? Jeg må absolutt få meg noen sunnere interesser - snart.

06:20 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: Tribal wars, cocksmen, krig, spill, tropper, drap, asosial

03/26/2008

Oh, the secrets

Nylig oppdaget jeg en artig liten guilty pleasure. Jeg ble nesten hektet, selv om jeg helt greit klarer å styre meg liksom. Perez Hilton har nemlig lagt til en liten sak på bloggen sin hvor kvinnelige lesere kan skrive inn hemmeligheter. Det meste ser ut til å være sexhemmeligheter, og hva er vel artigere enn det?

Jeg har sittet å lest på dem noen ganger, og selv om jeg lett skjønner at mye sikkert er funnet opp av andre som kejder seg like mye som meg, så er det artig. Jeg skrev til og med inn min hemmelig, en som NO ONE knows about. How fun is that? Vet nok at du vil finne ut hvilken. Good luck liksom. (Bare så det er sagt, nei, jeg har ikke tatt med min hemmelig her. Det ville vært too sick.)

Utdrag av merkelige hemmeligeter:

- I sometimes get myself off with my husband's electric toothbrush. i never wash it afterwards.

- I chew on my loose eyelashes

- For 3 years during college, I sold pot to pay the bills.

- I'm a lawyer by day, and call girl by night.

- I named my dildo George Clooney.

- I sucked my thumb till I was 17.

- My boyfriend ignored me for a few days so i had a threesome with two hot guys. then the next day i called and yelled at him for not treating me well.

- I'm a 26 year old virgin.

21:45 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: hemmeligheter, guilty pleasure, secrets, sex

02/06/2008

Cheerleading filmer

Husker du "Oh micky you're so fine, you're so fine you blow my mind" eller "I'm sexy, I'm hot, I am everything you're not"? Vel, for å svare for meg selv, så ja. En av mine ulitmate gulity pleasures er nemlig cheerleading-filmer, og da kommer man ikke uten om klasikeren(e) Bring it on.

Jeg tror jeg gikk i sjuende klasse og var på dobbeldate på kinoen da jeg så den første Bring it on filmen. Jeg var så til de grader begeistret, og det var ikke datens fortejeneste (husker så vidt hvem de var). Jeg var i skyene fordi Kirsten Dunst var toppen av kransekaka og jeg var hooked. Det var rett før jeg måtte flytte til USA og bli cheerleader, for å si det slik.

Oppfølgeren Bring it on again skuffet egentlig ganske mye. Kanskje ikke så rart, er jo ikke lett å leve opp til forventningene jeg hadde bygget opp etter å ha sett originalen så altfor mange ganger og memorisert dialogen. Jeg likte liksom ikke hovedrolleinnhaverne eller plottet, og da klarte selv ikke jeg å elske den bare fordi tittelen inneholdt Bring it on.

I går så jeg ytterlige to Bring it on filmer. Det er nemlig kommet to til siden sist! Man skulle kanskje ikke tro det var et marked for det, men tydeligvis er det andre som også setter seg ned å koser seg med mini-kriser i form av cheerleading konkurranser som BARE MÅ VINNES, stillige kostymer og artige forsøk på å utmanøvrere hovedkonkurentene i form av smarte heiarop på rim.

Jeg må innrømme at hverken "Bring it on - all or nothing" eller "Bring it on - in it to win it" er på høyde med den første filmen i rekken, men jeg ble underholdt. Kan ikke si at du som potensiell seer har noen store overraskelser i vente plottmessig, men lettbeint underholdning til dagen-der-på er det absolutt, og det var jo det jeg lette etter.

20:25 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: bring it on, all or nothing, to win it, again

01/16/2008

Parody, I love it

OK - haha - de fleste jeg kjenner vet elsker One tree hill. Jeg har kjøpt samtlige sesonger, og er godt i gang med å lære meg å elske den siste som er kommet i gang: Sesong 5 (selv om Kevin Federline var i episode 3). Det betyr ikke at jeg er ute av stand til å se ironien i serien, eller at jeg ikke kan like f.eks. Family guy også:



"Nothing that can't be fixed by staring at a lake."

01:05 Posted in Gulity pleasure , media | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: family guy, one tree hill, parody, guilty pleasure

01/14/2008

One tree hill, season 5

På fredag så jeg de to første episodene i One tree hill, sesong fem. Det var rart og fint på samme tid. Jeg er fremdeles litt usikker på om jeg liker de nye rollene hovedpersonene har fått, men jeg klarer ikke la være å se på det uansett. Jeg er jo one tree hill fan for life. Uansett, i god gammel oth ånd skal jeg dele noen fine/artige quotes med "verden":

Karen: A customer once told me that the best way to get over someone is to get under someone else.

Brooke: Here's my philosophy on dating. It's important to have somebody that can make you laugh, somebody you can trust, somebody that you know turns you on... And it's really, really important that these three people don't know each other!

Brooke: First, Lucas, then Jake, now Nathan. I guess "slutty" is in season.
Peyton: And why is bitch being a Brooke?

Lucas: If you're always looking for reasons not to be with someone, then you'll always find them. And I guess at some point maybe you should let go and give your heart what it deserves.

Peyton: Missing someone gets easier every day because even though it's one day further from the last time you saw each other, it's one day closer to the next time you will.

01:45 Posted in Gulity pleasure , media , sitater | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: one tree hill, sitater, sesong fem

01/02/2008

Nyttårsforsett

Nyttårsforsetter er en guilty pleasure av dimensjoner. De fleste har hatt dem, men få følger dem lengre enn ei uke i januar. På lik linje med raketter og kalkun er forsetter også en tradisjon. Det hører nyttårsfeiringen til å finne opp en lang liste med ting en kan forbedre, forså å bryte dem en etter en.

Personlig elsker jeg å skrive lister. De fleste som kjenner meg litt vet at jeg har lister over det meste. Det er en fin måte å sortere tanker og aktiviteter på. Jeg liker roen det gir meg å vite at jeg har listet ting opp. Det er lit Erlend Loe inspirert, og jeg tar av meg hatten (som jeg ikke har) for han. Tradisjonen tro har jeg iallefall fått meg en liste med nyttårsforsetter. Den er noe kortere i år enn den har vært tidligere. Flaks!

Husker ett år jeg hadde en nyttårsforsettliste på over 40 ting jeg skulle forbedre. Jeg synes tydeligvis jeg hadde mange feil! Jeg skal ikke påstå at jeg har færre feil i år enn da, men jeg er vel noe mer realistisk. PLuss at jeg ikke gidder liste opp ting som "ikke irritere Daniel med sitte-ståing" og "Stå opp når vekkerklokka ringer". Disse punktene tar jo opp ganske unødvendig listeplass, synes nå jeg.

På listen i år har jeg fem ting. Tre av dem er i fellesskap med Thore, og vi har en konkurranse gående. Bryter man en av forsettene får den andre et poeng, og gjett om vi skal holde styr på disse poengene! Her er forsettene Thore laget for oss:

1. Ikke lov å snuse i 2008
2. Skal spises ett sundt måltid i uka
3. IKke noe random-sex aka One night stands

I tillegg har jeg som sagt to punkter, og de tenker jeg å holde meg til. Iom at punktene over ikke akkurat er så vanskelig å holde seg til (som Harals på Senkveld ville sagt: Jeg har en rimelig god følelse!). Eivind har imiderltid laget et punkt til meg, som krasjer noe md punktene over. Han mener nemlig at jeg må slutte å være nonne, så jeg må ha "mer sex" som et punkt også. Han gjør det ikke akkurat lett å være flittig og følge forsettene mine!

Mine to punkter er:
4. Ikke resirkulere gamle flammer
5. Fortsette å holde seg til gamle lister

Jeg krysser fingrene for at jeg klarer det. Har jo ikke lagt lista så kjempe høyt akkurat. Ikke tvunget på noe " mer trening" eller "få en ok døgnrytme" eller noe slikt. Det har jeg innsett at er mer eller mindre urealistisk, og jeg ønsker jo å fremstå realistisk osv.

23:25 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: nyttår, forsetter, lister, 2008

12/23/2007

The sims 2

Jeg nevnte tidligere at jeg har gått bort å blitt hekta på The sims - og at det kanskje er litt rart. Så for å gjøre vondt verre kjøpte jeg toeren i julegave til meg selv, og har nå blitt hekta på det også...

Fordi det er jul og alt skal være glitter (!) og tradisjon, så må jeg whine litt for å holde balansen. Jeg har litt problemer med å finne ut hvilket av The sims spillene jeg liker best. Det første er bra fordi det er enklere (det enkle er ofte det beste?), pluss at det gir meg litt nostalgiske følelser. Jeg var jo så til de grader opphengt for noen år siden også.

Det andre spillet er absolutt bra. Grafikken er tipp topp og det er mye mer å gjøre. Men det er avansert, og det er sykelig mange valgmuligheter til tider. Jeg gledet meg jo til å kunne følge en unge fra den ble født til den ble gammel osv. Men det er litt oppskrytt. Kan faktisk se for meg at jeg blir litt lei meg når de dør av alderdom. Pluss at det er ganske stressende å passe på ungene som vokser opp egentlig. Sosialarbeideren tok iallefall nettopp min - etter at jeg hadde stresset med den i laaang tid. Den var jo to dager fra ungdom! Ble nesten deppa, så måtte ta en pause og skrive dette innlegget. Så hvis du lurte på hvorfor dette er et unødvendig teit innlegg - så er det svaret. Jeg trengte en pause.

Hvis det er noen som har tips eller triks til the sims 2, så må dere føle dere frie til å dele dem. HVis det finnes triks for å slippe avhengigheten - er det også bra!

18:45 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: spill, the sims, the sims 2, avhengighet

12/21/2007

Guilty pleasure

Greit, det er litt pinlig og innrømme det, men here it goes: De siste dagene har jeg spilt The Sims. Det vil si, de tre siste dagene. Og jeg kan ikke legge skjul på at jeg blir delvis opphengt. Ikke like kraftig som da jeg fikk det for evig lenge siden, men absolutt slik at jeg glemmer verden litt og tiden flyr av sted.

Hvis du ikke visste det, så snakker vi om "strategi spillet" hvor man skal leve menneskers liv fra a til å. Jeg nådde på en måte et nytt lavmål i går da jeg i fortvilelse over at simmenes naboer kom og camperte på tomten min og døde (som betyr femtusen gravstener og pluselig ingen familie venner...) så besøkte jeg et the sims forum. Jeg som generelt sett aldri benytter meg av den slags, begynte å lese gjemmom likevel. I tillegg skrev jeg inn spørsmål! Om du har lyst å le av meg - hversågod. Noen burde nok få meg til å innse at the sims kanskje ikke er det man skal drive med i min alder. (?)

Husker forrige gang jeg spilte TS (haha, jeg er ekkel som bruker forkortelser). Da ble jeg plutselig kraftig lei og begynte å bli ufin mot simmene mine. Jeg laget et dødens hus. Puttet alle inn der, også slettet jeg dørene og ga dem ingen mat. Så hadde de toalett mitt ihuset, men veggene var laget av glass. Dessuten var det en kirkegård på utsiden, og de døde der gjensøkte huset og skremte de som levde der. Jeg oppdaget at dette enten betydde at jeg var blitt psycho - eller at jeg måtte stoppe å spille spillet. Jeg gikk for det siste.

MEN:
NÅ elsker jeg å lage hus. Jeg elsker når de får unger, og når ungene er skjønne og snille og blir venner med alle. Jeg elsker når de får kule jobber og tjener mer og mer penger! Jeg elsker, elsker, elsker... Det eneste som er litt dumt er at å spille pc-spill ikke passer inn i min verden. Jeg som prøver å være så seriøs og slikt. It's fucking everything up!

01:20 Posted in Gulity pleasure | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: the sims, data, pc, spill