glitter

05/09/2008

Back on track?

Jeg er greit lat med å skrive blogg fortiden, og det skal jeg skjerpe meg med etter hvert. Jeg bare stresser litt med alt mulig annet og det går ut over min blogg-interesse desverre. Når det er sagt - jeg har jo faktisk et liv, og jeg kan jo fortelle om det. Må bare finne energien og lysten.

Idag reiste mamma til Nice (jeg har gitt henne handleliste, finfint), så pappa og jeg har grillet og drukket CB. Det fine med at mamma reiser er nemlig CB. Til vanlig er det pes å kunne drikke det til maten, fordi mamma får fnatt og tror alle ser henne og skal sladre til Gud eller noe. Pappa er litt mer laidback og slipper fanden løs når han får mulighet. CB er altså fanden. Men det er jo en kjent sak at når katten er borte danser musene på bordet osv. That reminds me, jeg orker ikke tenke på hva min søster driver med idag. Hun er russ(est) og tryvann + kongeparken tærer visst på mammas syn på menneskelighetens godhet. Siste jeg hørte fra min søster var en natt hun kom ned i hybelen med sminke all over the place, og klærne på skakke, for å fortelle meg at hun hadde tatt kongla. Jeg merker nå for alvor hvilken snill russ jeg var (og jeg som trodde jeg var bad og kul osv).

I morgen skal jeg mest sansynlig ut. Det var jeg forrige lørdag og, men kom oss aldri på byen. Ikke spør hvorfor, det er nesten pinlig.

Jeg og Eiv holder nå på med eksamen i "kosefaget" aka religionsfilosofi med metafysikk. Vi leser en ganske OK bok av Dawkins; GUD - en vrangforestilling. Jeg merker at mamma hater at jeg har den boka (skriver jeg litt mye om mamma nå?), men jeg elsker den. Det er livet å vite hvor dumme mange religiøse mennesker er, for det er ikke akkurat mangel på de eksteme eksemplene.

Nå skal jeg igjen avslutte blogginnlegget. Jeg er nemlig solbrent og føler meg hummer-hot. Jeg har bestemt at det er kult å være hummer så lenge ingen trenger å se det. Flaks at jeg ikke skal vise meg offentlig igjen før i morgen, liksom.

19:30 Posted in livet | Permalink | Comments (3) | Email this

04/30/2008

Ok, here it goes:

I den politiske filosofiens navn har jeg og Eivind tilbrakt noen lange timer på Siggen igjen. Siggen er forresten slang for Sigrid Undsets hus, et døgnåpent studiehus ved Universitet i agder. Det foregår riktig nok mye annet enn studering her til tider. F.eks. har det blitt endel 123spill.no for samtlige av mine studie-buddies.

Anywho, Søndags kveld trappet Eiv og jeg opp på Siggen i joggebukser og "slække"-klær, med et mål; Finne vannkokeren og få i oss størst mulig mengder kaffe. Etter rimelige mengder koffein var tilført legemet, satt vi i gang med nerding. Og da ikke den positive studerings-nerdinga, men den nerdinga vi ikke snakker fordi jeg må skjerme meg selv mot den slags rykter. Dette tok så av, at studeringa lot vente på seg til vi plutselig oppdaget at det kanskje begynte å bli farlig få timer til vi måtte ha levert en oppgave om Aristoteles og Platon.

Midt i det hele, kom Thore på besøk. Han hadde drukket (ja, på en søndag) og hadde nå forfølgelsesvanvidd - igjen. Denne gangen var det en narkis med gal hund som hadde fulgt etter ham og skremt ham i retning hjerteinfart. Dette tok igjen fokuset bort fra oppgaven og over på alt annet. Du skjønner, det skal ikke så mye til før oppgaver blir uinteressant!

Når klokka nærmest seg 10 på morgenen/formiddagen, hadde vi fått skrevet ned det vi mente trengtes. Neste problem var hvordan i h(=//% vi skulle få levert denne, uten at hele skolen så oss likbleike og kofein-rusa i joggebukse og slække klær? It goes without saying, at vi har sett bedre ut, liksom. Våre tapre forsøk på å holde oss ute av synet ble derimot ikke videre vellykket. Vi måtte trossalt gjennom vrimlehallen for å finne en printer som fungerte...

Tror ikke jeg gidder sjekke opp noen fra UiA i nærmeste fremtid, for å si det slik.

02:55 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this

03/19/2008

Update fo sho.

Greit, jeg tar et hint Ingvild - jeg har ikke skrevet noe på bloggen på en stund. Hvorfor? Vel, jeg har ikke så mye å skrive om. Iallefall ikke som folk faktisk kan ha noe interesse av å lese. Det eneste jeg har gjort de siste dagene er å mure meg inn å spille - yes you heard me - the sims 2, livets skole.

Du tenker nok at jeg er LOOOSER, eller kanskje, G33k. Jeg synes ikke det er så feil å bli hekta på spill en gang inni mellom. De siste to dagene har iallefall fint klart å avsosialisere meg. Jeg har stort sett ikke gjort annet enn å få the sims familier "videre i livet." Paradoksalt nok betyr jo det at jeg gjør akkurat det motsatte. Jeg står på stedet hvil.

Derfor vil det kanskje glede dere at jeg har tenkt å gjøre noe med det. The sims opphengtheteten kommer nemlig i bølger, og denne bølgen holder på å avta. Derfor skal jeg ta meg sammen å gjøre slik jeg pleier - handle alkohol og konsumere den. Jeg vet ikke hva som er sunnest; Spilling eller drikking. Begge deler har sine ulemper. Jeg kan uansett se at spillingen garantert gir meg en form for sunnere kropp, pluss jeg glemmer jo totalt å spise. Så kanskje om jeg blir 177cm og fortsetter å spille så jeg veier 1 kg, så kan jeg bli model, slik som Hans sier så fint sier det.

Jeg kan forresten meddele at jeg har hatt min første snus siden nyttårsaften. Det var utrolig fint, og jeg elska det, men nå skal jeg ikke snuse mer. Holder jo strengt talt å være avhengig av spilling og alkohol, om jeg ikke skal plusse på nikotin i tillegg. Dessuten er det så mange som har meninger om jenter som snuser. Personlig synes jeg at det er hot med gutter som snuser, så jeg tenker at da skal f'en meg jenter også få lov. For min del var det som en erstatning for godteri. Med andre ord må jeg vel begynne å spise godteri igjen. Folk kan jo tro det er no galt med meg hvis ikke.

Synes du det er bedre med godteri enn snus? Jeg må innrømme at snusen garantert gjør meg nærmere 1 kg enn hva godteri gjør, men på en annen side - jeg er jo ikke 177cm uansett.

02:44 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: the sims, 2, livets skole, snus, jenter, model, modell

03/11/2008

Siden sist...

Jeg tenkte jeg skulle ta meg tiden til å skrive litt om "Hva som har skjedd siden sist." Jeg vet ikke om det er det du som leser synes er mest interessant, men what the hell, skyt meg liksom. Det vil bli fortalt om sjenketidene, skolelivet, det nye albummet på bloggen og kjedelige oppgaver. Wo-fucking-ho!

I går var jeg på skolen og hadde første fire timene med politisk filosofi. Jeg har funnet ut at jeg lesker Jan Thorsvik som er foreleseren i dette faget. Jeg klarte liksom lett å følge med i fire timer - selv om jeg kanskje hadde sovet mindre enn det. Han er engasjerende og morsom, og jeg merker jeg hadde savnet han. Nå gleder jeg meg nesten til å ta fatt på oppgaven: Hvordan må jeg tenke for å konkludere med det samme som Platon og Aristoteles. (Mistenker meg selv for å like filosofi i overkant mye til å gå på statsvitenskapsstudiet.)

Jeg har også begynt å innse at jeg har dårlig tid med oppgaven i Ex-104. Det er litt min egen feil, men jeg liker å skylde mest på alkoholen. I kveld skal jeg uansett ta meg max sammen og gjøre ferdig det jeg kan. Skal bl.a. få fikset meg en bok fra Tore Andrè idag, så jeg ikke lar noen stein ligge usnudd, og sånn.

Utover dette ser dere kanskje at jeg har lagt ut et nytt album. Det er kanskje kjedelige bilder, jeg vet ikke, men jeg tenkte at siden bloggens hovedperson faktisk er meg, så kan jeg da absolutt legge ut noen bilder av meg også? Don't hate me.

Det eneste som engasjerte meg stort i går var dette med at sjenketidene skal bli kortere. En time kortere for å være eksagt. Jeg må innrømme at jeg synes det er å unngå selve problemet, fordi det blir ikke færre folk på byen, eller mindre bråk (heller motsatt) fordi om man stenger tidligere. Som jeg sa, det er som om hunden gjør fra seg på stuegulvet, og vi bare flytter på møblene. Det er jo flere politi-folk som trengs! Doh.

20:10 Posted in livet | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: livet, alkohol, sjenketider, ex-104, politisk filosofi

03/09/2008

Crazy cat woman

Jeg har kommet i skade for å kanskje fremstille singellivet dumt idet siste. Det burde jeg ikke gjort. Jeg har riktig nok mange venner som har kjærester, men jeg har også mange, om ikke flere, som er single. Og mine single venner - jeg støtter deres avgjørelse om å være som meg!

De som kjenner meg spøker gjerne med at jeg kommer til å bli "crazy cat lady" når jeg blir eldre. Det kan jeg egentlig se for meg at jeg gjør, fordi jeg legger aldri skjul på hvor glad jeg i kattene mine. De er jo alltid "der for meg," you know. Dessuten er det ikke så mye som skal til for å bli "Crazy cat woman." Det man må er liksom:

- ha katt / helst flere katter
- være ugift
- ha litt crazy hair
- Være litt oppe i årene
BONUS: Bo i en hytte et sted

For å si det slik. Jeg har to katter, er meget utgift og lever et bad hair life - så jeg kan ikke si annet enn at når jeg begynner å ta på årene så besitter jeg alle egenskapene "crazy cat woman" trenger. Vi vet jo at det er en fine line mellom geni og nutcase også, så uansett hvor smart jeg føler meg nå, så er ikke veien lang over til the dark side. Liksom. Og folk på the dark side liker seg jo gjerne i mystiske hytter rundt om kring.

Hvis du vil redde meg fra min sjebne må du altså huske at om jeg noen år fra nå vurderer å gå til innkjøp av hytte - stopp meg. Eller så kan du joine meg; fordi ingen "crazy cat woman" bor sammen med andre mennesker. Har vi en deal?

16:00 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: crazy cat woman, singel, livet, katt, fremtiden

02/21/2008

Husmor in the making

Dette er et skryte innlegg som jeg skriver kun fordi jeg vil føle meg bra. Derfor kan du enten lese videre og muligens hate min flittighet, eller le deg i hjel av hvor lite som skal til før jeg faktisk er fornøyd med hva jeg har fått ut av en dag.

Først idag trente jeg. Og jeg mener at jeg faktisk trente. Jeg løp over en halv mil, faktisk 5,3 km for å være eksakt. Og jeg løp konstant, uten pauser, til mitt kjempe fine treningsalbum. Etter jeg hadde trent laget jeg middag. Og vi snakker ikke vanlig middag, nei, for jeg hadde en visjon og fant opp en ny rett! Den var fin og god og spicy, og jeg likte den meget godt. Det gjorde min søster også. Det var en ildfastform med kjøttdeig og chilli, søt/sursaus, makaroni, ost og min egen saus - som jeg laga fra bunnen av.

Etter dette skjedde det noe stort. Jeg gikk inn i stua og satte meg foran dataen, og gjett om ikke MSN hadde logget seg på? JO! Og for dere som ikke skjønner hvorfor det å være logga på msn er stort, så kan jeg fortelle dere at jeg har brukt WEB-messenger siden for ever pga den altfor lame brannmuren pappa har skaffa seg fordi jobben tvinger han. Ja, du vet, spionasje er jo så utbredt. Jeg tenker uansett at dette sammentreffe skjedde fordi brannmuren belønnet meg med vanlig og fin msn. Litt sånn karma, vettu.

Og så på kvelden tok jeg nesten helt av med husmor-rollen, jeg lagde nemlig sjokolademuffins med glassur. De er en øvelse til noen jeg skal lage i morgen, som Thore skal få på bursdagen sin (siden han blir snart eldre/gammel). Og btw, de eide og fikk karakter 10+ av 10. Så det så. Du får si ifra om du kjenner at du bare MÅ smake noen, jeg har nemlig 30 igjen eller noe.

Det var nok skryt for i kveld. Fred ut!

00:20 Posted in livet | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: sjokolade, muffins, husmor, middag, trening, livet, karma

02/19/2008

Work-out-whore

I en søken etter ting somer "viktigere" å gjøre enn å komme i gang med selve treninga, så brenner jeg nå trenings-CD. I den anledning har jeg funnet mange perfekte sanger, synes jeg, og tenkte at jeg kunne gjøre dere en aldri så liten tjeneste - dele dem med bloggen:

1. The Killers - Sombody told me
2. Panic! At the disco - I write sinds not tragedies
3. Fall out boy - This ain't a scene, it's an arms race
4. Natasha Beddingfield ft. Eve - (no more) What ifs
5. Weezer - We are all on drugs
6. Britney Spears - Freakshow
7. Kanye West - Gold digger
8. The Killers ft. Lou Reed - Tranquilize
9. All american rejects - Dance inside
10. Timberland ft. Keri Hilson - Scream
11. The killers - Mr. Brightside

Har du noen tips til sanger jeg kan legge til lista? De bør være litt motiverende og upbeat, men kan også være av den avslappende typen til tøye-bøye-delen av programmet mitt. Tips mottas med takk!

Og ja; Jeg vet at det kanskje hadde vært på sin plass og komme over redselen for solarium også, slik at jeg ikke ser ut som et spøkelse og evnt. reflekterer sola når jeg en vakker dag begynner å jobbe med brunfargen - men jeg er fremdeles ikke heeeelt der. Noen (du?) får derfor kanskje ta på seg rollen som støttespiller i mitt møte med solairum, så får jeg se om jeg klarer å bli bruna.

16:05 Posted in livet , Musikk | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: musikk, trening, britney spears, the killers, kanye west, fall out boy, work out

02/14/2008

Flittig Flittersen

I går var jeg en meget flittig pike. Jeg er jo den første til å innrømme at dette hører til skjedenhetene fortiden, så derfor MÅ jeg kan nemlig fortelle at jeg gjorde samtlige ærend på en og samme dag! For guess what: Jeg er nemlig mer enn ellendig døgnrytme og fyll- lover (jeg bor f.eks. ikke i garderoben på Twist og titter frem når ølsalget starter!).

Jeg sto opp klokka NI (ja, på morgenen) og tok en aldri så liten løpetur på tredemølla. Det skulle man kanskje tro var nok flittighet for dagen, men jeg stoppet ikke der. Jeg tok det enda lengre: Jeg spiste frokost! OG etter dette underet tok jeg en busstur til byen hvor jeg var innom banken og tok ut penger. Der ble jeg mobbet av han i kassa fordi jeg ikke hadde jobb. Sykeste diskrimineringa. Noe sånt som dette skjedde:

- Hvor har du din intekt fra? Spurte han.
- Øhm, pappa. Sier jeg noe nølende.

Også, jaada, så ler han litt hånlig (eller noe slikt). Jeg ble egnetlig så satt ut at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, eller om jeg skulle ta afære. Jeg endte opp med å bare ta imot pengene mine og stikke. Flaks for meg så knakk ikke dette møtet med offentlighetens fordommer meg: Jeg kjøpte meg busskort. Også trippet jeg av sted for å våkne Eivind. Vi har jo nemlig religionsfilosofi-faget vårt og nå.

Når jeg kom meg inn i HW og gikk målrettet mot rommet hansog banket på før ejg stakk hodet inn, så jeg hvordan hele hans verden raste sammen når det gikk opp for han at det var meg som sto i døra med skolesaker. Han hadde visst innbildt seg at det var fri - noe det absolutt ikke var. Så før han visste ordet av det spant han rundt i leiligheten og fiksa seg opp. Jeg sa strategisk nok ikke noe om at han egentlig hadde god tid, for da kunne det ende med at han slacka totalt. Det kan jo ikke flittige studenter ha noe av!

Etter skolen og enda noen diskusjoner om Guds eksistens, skulle jeg holde kurs for noen vgs elever i hvordan man driver og arbeider for en nettavis som dekker fylkesmønstringa i UKM. Det var artig og jeg snakka stortsett som en foss om photoshop, tekniker, tips og hva som måtte gjøres og hvilke erfaringer jeg hadde med ulike fremgangsmåter. Jeg var jo GUD og jeg ble nærmest tvunget til å være redaktør i år også, de følte de hadde tatt seg vann over hodet og trengte en leder. Jeg skal ikke si jeg misliker å lede. Er jo fint med undersotter! Btw, jeg må fylle to stillinger som fotograf/journalist, hvis du er interessert er det bare å kontakte meg.

15:10 Posted in arbeid , livet , skole | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: arbeid, jobb, UKM, skole, døgnrytme, trening, bank

01/01/2008

Gllitters års-kavalkade

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

21:50 Posted in Blog , livet , mennesker , russetid , skole | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: års kavalkade, fest, 2007, livet, venner

12/27/2007

Rar drøm?

I natt hadde jeg en syk drøm. Ikke på den "en morder løper etter meg og jeg faller ned ørten stiger" måten, men på den "hvorfor er han/hun/de i mine drømmer? Og hvorfor arrangerer jeg fest i en kirke?" måten. Jeg lo faktisk av det når jeg våknet, fordi jeg snakket med Thore (Som naturligvis hadde flere tonn med angst) og måtte få ut hvor syk drømmen var.

Det store dilemmaet i min drøm var at jeg var pissed på mamma fordi noe manglet hjemme, så jeg flyttet julefesten til en kirke (som liknet ganske mye på den i Torridal) i stedet. Tror det var for å tråkke på hennes religiøsitet eller noe. Jeg fikk i allefall ordnet det slik at noen skulle opptre, og jeg fant ut at siden jeg var pro på alle former for opptreden - burde jeg lære de innleide hvordan de skulle gjøre det.

I bibelsk tradisjon forsøkte jeg også å mate hele kirken med tre stk kålerabi. Det viste seg vanskelig i praksis. Ikke bare fordi det ikke akkurat er kjempe store mengder mat i tre kålerabi, men også fordi overraskende få liker kålerabi. Who knew?

I typisk mareritt stil begynte noen jævler (som jeg ikke fatter hva gjorde i min fest) å spy på kirkegulvet. Og jeg fikk så til de grader panikk. Jeg hadde tydeligvis en avtale med presten om at alkohol var lov så lenge ingen spøy (wtf?!?). Mistenker at presten hadde gitt opp å fortelle ungdom at alkohol var fælt og ondt, så det ble littt sånn "det er lov å drikke, så lenge man drikker med måte" aktig i stedet.

SÅ våknet jeg og skrev det ned, slik at jeg kunne le av meg selv seinere. Tror muligens julematen og den ekstra vekta holder på å gå til hodet på meg. Hjernen min takler ikke alt fettet. Tenkte uansett jeg skulle avslutte med etartig sitat fra James Bond - Casino royal, for å få litt god humre-stemning:

"Am I Gonna have a problem with you?"
Bond: No, you're not my type.
"Smart?"
Bond: No. Single.

18:10 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: drøm, sitat, james bond, casino royal, torridal

12/24/2007

O' jul med din glede

Hej hå, så var det jul igjen? Jeg pleier vel egentlig ikke være tidens største fan av jula. Det er mange grunner til det, og i dette innlegget skal jeg nevne noen. Jeg skal også, fordi dette er en ny jul med nye muligheter, nevne ting som gjør meg litt glad. Fordi julen skal jo være en glad-tid. Woho!

Jeg liker ikke at jula er full av tradisjoner som jeg ikke får lov til å forandre på. En ting er å se de samme greiene på tv år etter år, det er liksom litt koselig. Jeg elsker f.eks. Tre nøtter til askepott (hvilke jenter gjør ikke det?) selv om fortellerstemmen er litt små ekkel. Jeg elsker også Flåklypa og Reisen til julestjernen. Men jeg elsker ikke at jeg ikke får lov til å gjøre ting, fordi det er jul og da skal man ikke gjøre sånt. F.eks. får jeg ikke lov til å forandre på julemiddagen. I mitt tilfelle er det snakk om å tilføre noe så enkelt som brun saus til pinnekjøttet. Det er visst det verste mamma har hørt, og jeg å skamme meg for å ville forandre på slike vesentlige ting som at pinnekjøtt kunn skal ha poteter og kålerabistappe som tilbehør.

Jeg liker ikke at jeg ikke får snakket med venner like mye som ellers. Jeg merker at jula viser meg hvor avhengig jeg er av mine venner. Det er en ting at man kan gi hverandre gaver og være søte og omtenksomme og sånn, men det er kjedelig at alle er andre steder. Heldigvis finnes andre "too drunk to function" juledag.

Å besøke graven til besteforeldre på oddernes har jeg blandet forhold til. Litt ekkelt og trist, men også litt koselig. Det er også ekstra rart siden dette er farmor og farfar som døde lenge før jeg ble født. Dessuten er det meget kaldt. Men samtidig føler jeg at det må til, fordi det er tross alt familie - og jeg har mine gener derfra.

Jeg liker jula fordi den er varm. Riktig nok er det kaldt ute, men det er alltid veldig varmt inne. Det er tente lys, masse varm mat og mye kaker, og det er familiemiddager som egentlig er ganske koselig. Familiemiddager i min familie står veldig i kontrast til hverandre. Den ene, med mammas familie, er alkoholfri og bedehusaktig, mens den på pappa sin side er alkoholfylt og ganske munter. Ikke at mammas familie ikke er munter, men det er litt strengere og mer konservativt der, så jeg føler jeg er på utstilling og egentlig bare skal snakke om ting som går bra og fint, og høre på skryt om andre familiemedlemmer. For å være positiv kan jeg jo tenke de utfyller hverandre, og står i balanse osv.

Jeg liker og misliker at de samme historiene fortelles hver eneste jul. Historien om meg som spurte min bestemor om vi kunne drepe min bestefar fordi jeg ikke fikk lov å sykle, er f.eks. en stor slager hvert år. Det samme er historien om når jeg grein fordi Gorine (kosebamsen min) falt av trehjulsykkelen, eller den om når jeg lærte naboen som er eldre enn meg å sykle. Også later vi alltid som de er like morsomt hvert år. En kan jo spørre seg om jula bare handler om å spille en rolle? I såfall tror jeg det er mange som burde fått Oscar og vell så det.

Denne jula skal jeg prøve å være veldig flink og munter. Jeg skal ikke tenke for mye på at alt er mørkt og ensomt og jævelig - fordi da ødelegger jeg bare for meg selv. Dette skal bli en fin jul, selv om julestemningen er så minimal at jeg egentlig ikke har merket at det er julaften enda.

God jul alle sammen. Drikk med måte, snakk med måte og for all del - følg tradisjonene!

01:05 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: jul, christmas, pakker, tradisjoner, familiemiddager

12/09/2007

Hanball VM og døgn som fungerer

Jeg har overrasket stort idet siste. Ikke bare har jeg sjokkert meg selv, jeg har sjokkert de som trodde jeg ikke brydde meg om sport, og overrasket alle som vet hvor syk døgnrytmen min til tider er. Den er riktig nok syk fremdeles, men nå har jeg snudd den andre veien.

Ja, jeg har snudd døgnet. Endelig tenker du nok, for jeg har whinet nok om det, kanskje. Men med å snu døgnet mener jeg at jeg har stått opp før åtte i over en uke nå. Det resulterer i at jeg har mye dødtid på dagen, og det synes jeg er heller kjedelig, men jeg føler også at jeg får sett usetvanlig mye dagslys. Ikke dumt, skal jeg si dere. Kan bli i godt humør av mindre! Så hvis jeg skal whine på noe, er det at jeg våkner første gang klokka fem på natta, også tvinger meg til å sove litt til. Så legger jeg meg i ti-elleve tiden, så andre bekjente har jo å vidt stått opp! Savn.

Men det er handball VM, og det var Curling EM. Jeg har blitt hekta, og ser alle kampene som sendes på tv. Dvs, jeg ser alle håndballkampene i vår mellomspillsgruppe, fordi de går mer eller mindre samtidig med den andre gruppen til tider, og da må man prioritere research av kommende motstandere. You know? Kampen i går, mot regjernede verdensmester Russland, var et fyrverkeri av en kamp. Jeg hadde sittet hele dagen og lest og forberedt meg psykisk på at dette kunne gå dårlig, fordi vi hadde statestikken mot oss. Men tror du ikke vi dro det i land? Til og med Katja Nyberg fungerte i går. Jeg ble nesten ekstatisk, slik bare jeg kan bli. Og noen av de målgivende passningene hennes ga meg frysninger og jeg måtte hoppe opp og ned. Det var fantastisk. Kom nesten ikke ned på jorda igjen (men så ble det jo nesten legge-tid, så jeg sov "rusen" av meg).

Idag er det kamp igjen. Jeg sitter her å venter. Klokka er bare ti, så det er langt frem til underholdningspotensial i tv-programmene. Så på Pokémon istad og ble riktig så nostalgisk, kan man si. Jeg vil ha en Pokémon! Thore har lovet meg å stjele en rev til meg (ja, røde dyret liksom), kanskje han kan stjele en Pokémon også? Jeg må lufte den ideen. Hvis han ikke gjør det, satser jeg på at Ingvild tar ansvar. Bare så det er sagt!

10:05 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: handball vm, katja nyberg, VM, Curling, Thore, Ingvild, døgnrytme

10/27/2007

Det straffer seg å "ha et liv."

Akkurat nå er jeg sur. På katten min, filosofien, DNA (butikken) og alle som skal få kle seg ut. PÅ mandag er det nemlig MC-prøve i Exphil, altså 70% filosofi og 30% etikk og jeg hadde egentlig kommet godt igang (nb! HADDE) men så gikk alt galt.

Som bildet viser er jeg egnetlig veldig glad i pus, og mosekoser han når jeg kan, men i går når jeg kom hjem fra en kveld/natt med Thore og Lars, så skiftet jeg litt mening. Midlertidlig vell og merke. Jeg har nemlig skrevet notater i filosofi i flere dager nå. Har liksom gjort det til min "fornuftige grunn til å være oppe til klokka fire på natta." Nå tror jeg imidlertid at det straffer seg og late som om skrudd døgnrytme er en fin ting (karma på en måte).

Lang historie kort(ere): Pus hadde kommet seg ned på skrivepulten min ved dataen. Der lå mine fine notater om Sokrates, Platon, Ariostoteles, Sofister, Kirkegaars og Augustin og ventet på å gjøre nytte for seg. For jeg har liksom planer om å skrive notatene mine inn på pcen, siden da får jeg repitert det en gang til. Men da jeg kom hjem, ante fred og ingen fare, så det ikke ut på pulten og alt endte med at jeg måtte hyle. Pus hadde veltet en halvtom/halvfull flaske med cola over notatboka mi. Og merkelig nok - bare over notatboka, ingenting annet! Så alle notatene var klissete, hang sammen og var gjennomvåte av brun colamasse. Jeg ville bare griiiiiine, hyle slå. Men det var ingen å slå, ingen å som ville høre hyle mitt (sort of som med det treet i ødemarken som faller, men som ingen vet om lager lyd fordi det er jo ingen der som hører det) og alt ville uansett resultere i det samme: Idag må jeg begynne på nytt.

Idag klaget jeg min nød og mamma synes synd på meg og ga meg pappa sitt kredittkort, kjørte til sørlandssenteret og lot meg få viljen min. Der kjøpte jeg et par sko (lave, utrolig nok!), "kattekostyme" og ei veske. Det var egnetlig fint, og jeg tenkte "woho, litt flaks iallefall." Men så kommer jeg hjem, lager meg en kaffelatte med karamell og oppdager følgende: Å jooooda, seff hadde dama i butikken gitt meg to venstre sko.

LIFE!

Så nå må jeg begynne på nytt med notater, og det uten nye sko som skulle muntre meg opp. Kjenner jeg kommer til å dø. Spess siden mamma og pappa skal på fest, av typen halloweenfest og jeg må være hjemme! Hva skjer med at de skal på "invite only" fest i store fine lokaler, mens jeg må sitte hjemme og trøstespise chips og drikke cola? Kill me, plz.

15:40 Posted in livet | Permalink | Comments (8) | Email this | Tags: flaks, pus, sko, dna, exphil, etikk, skole

10/24/2007

Søvn og alkoholiserte venner

I natt sov jeg et sted mellom NADA og nothing. Dermed gikk jeg på skolen i et relativt stort koma, møtte andre folk i deres bakrus/koma og fulgte forelesning i organisasjons teori og analyse. Fikk godkjent på oppgaven og foreleseren skrøt fælt av klassen. Wo-fucking-ho.

Uansett. Noen (gjett en gang hvem) var kraftig beruset i natt (begynner på T og slutter på hore), og holdt derfor mitt søvnløse jeg med selskap over telefonen. Det samme gjorde L-to-the-ars, vi lekte foreldre for den fulle. Han fulle sendte forresten en melding som godt kan føre til et nytt utrykk: "Faen så tyrKisk!" Siste samtalen med the drunk var i seks-sju tiden på morgenen, og etter det ble jeg bare frustrert av søvnmangel. Da tikket det også inn en melding fra Eivind, som sa at han heller ikke sov. Med andre ord - Ingen sover noen ting for tiden.

Man sto opp fra sengen klokka ti. Dusjet, pusset tenner, malte ansiktet, surret rundt og tok turen til UiA. På skolen satt man gjennom Org-timen, skrev notater og diskuterte med Kai. Det hele var overkommelig, og man kom seg ned i kantina. Her spiste jeg og Thore middag - lammestek, fløtegratinerte poteter og brokkoli. Det var ganske godt, faktisk. Fint alternativ til junkfooden jeg pleier hive i meg der, for å si det på den måten.

Jeg fikk handlet Etikk-boka, mens Thore var i byen å fikk tilbake sin gjenglemte kortholder på Charleys (hvor han forsåvidt ikke husket å ha satt sine bein en gang). Jeg og Lars løste verdensproblemer mens han spiste suppe og rundstykker. Det hele ble rett og slett riktig så sosialt, og jeg følte at mitt opphold utenfor leilighetens fire vegger virkelig lønnet seg (om ikke for annet, så har jeg iallefall noe å blogge om!).

Etter hvert tok jeg turen til Anette. Vi fant ut at hun og Ray må ha Halloween-party, siden vi elsker å kle oss ut, og ingen kan ta det fra oss! Jeg gleder meg allerede - så det så.

Nå skal jeg begynne å føre søvn-dagbok, fordi det visstnok skal gi meg mer rutine i søvnen. Så kanskje jeg klarer å slutte med dette nattelivet? Tror jeg må tvinge noen til å være med på dette, så jeg klarer gjennomføre det helhjertet. Jeg har jo ikke akkurat få venner som kunne trengt å gjøre noe liknende for tiden.

22:50 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: søvn, venner, alkohol, mobil, thore, lars, eivind

10/18/2007

Fra kaffelatte til drama

Ny dag, nye muligheter, sa en eller annen smartypants en gang. Jeg tror kanskje det ligger noe i det. For det første, hvorfor skulle vi gjenta det så ofte hvis ikke? Og for det andre, jeg vil ha nye muligheter, så jeg velger å legge godsiden til å ikke tro alt er løgn.

Etter mye om - og men - har man endelig fått avklart ting i en verden. Jeg sitter litt betenkt tilbake, egentlig. For selv om jeg på forhånd visste det var best sånn, og at timingen sugde - er det rart å gi slipp på tanken som nettopp var blitt en liten del av alt. Men omstilling er ofte en bra ting, og avklaring er jo noe jeg liker. Så kan man jo slutte å være fientlig innstilt til alt og alle, og slippe å sitte tilbake og bli max irritert på alt mulig uten noen spesiel grunn. You know, tenk mindre - lev mer!

Men, tilbake til nuet - Nå som jeg er hjemme alene, har jeg tatt mot til meg og forsøkt å forstå kaffemaskinen min. Gjett om jeg fikk det til? Å JODA. Som det kvinnemennsket jeg er, klarte jeg det uten å lete etter bruksanvisning også. Jeg har laget tre kaffelatter og det er ikke mer melk igjen nå. Kanskje like greit, jeg trenger ikke akkurat store mengdene kaffe før jeg blir usmakelig snakkesalig. Likevel, tror det er en fin ting at jeg får den til, så blir ikke mamma så skuffet over at jeg "tvang" henne til å gi meg en sånn, også brukte jeg den aldri. Ser på det hele som en god gjerning fra min side.

Var forresten på Østsia med folk å så kamp i går. Vel det å si at vi så noe er kanskje en overdrivelse. Var endel andre som også hadde fått for seg at østsia hadde en stor fin skjerm, og at de ville se kampen der, så ble ikke akkurat store utsiktet. Mer en slags radio og en stilling i det fjerne. Var rart å være på et utested og ikke drikke annet enn cola også, men syns jeg var flink. Dessuten ble jo resultatet bra!

Jeg gru/gleder meg litt til i morgen. Skal ikke gå så mye inn på hvorfor akkurat nå, er litt redd det skal forsterke dramaet som bygger seg opp i det fjerne. Uansett så skal jeg prøve å late som ingenting og være slik jeg er best - full og glad. Sees kanskje?

19:05 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: kaffe latte, drama, nytt, østsia, kamp

10/09/2007

Et nytt og ryddigere liv, ca

Jeg føler meg flink - ikke bare har jeg stått opp når vekkerklokka ringte i en ferie, men jeg har også ommøblert og vasket leiligheten! Pappa holdt riktig nok på å besvime når jeg sa det, men det er ikke annet å forvente når slike eventer holder til blant skjeldenhetene.

For dem som har vært i stua mi, kan jeg si at følgende har skjedd (kanskje jeg orker ta bilder seinere):
- Sofaen har blitt flyttet på veggen på motsatt side av vinduene, så nå ser man ut på høsten.
- Data og skrivepult er flyttet til veggen som sofaen sto langs før. med "utsikt" over tv'en og ovnen
- Tvet er flyttet i hjørnet under det høye vinduet
- Den ekstra blå stolen har fått hørnet mot vinduene, under den sorte vegglampen.

Jeg vet ikke om dette ga noen mening (haha, skjønner ikke hvordan det skal kunne gjøre det egentlig), men hvis det gjorde det, what do you think? Har iallefall fått sykt mye mer gulvplass, og det hele er ganske praktisk egentlig. Litt uvant iom at jeg faktisk aldri har ommøblert noe særlig her nede (sånn sett bort fra diverse skuffing på stoler i forbindelse med vors osv).

Med denne ommøbleringen starter jeg er nytt og bedre/renere/ryddigere liv. Spørsmålet er hvor lenge jeg klarer å holde meg før jeg slenger klær, dvder, cder og bøker rundt meg. Det er typisk ikke lenge til hvis jeg går tilbake til gamle mønstre, men jeg skal forsøke å styre unna. Lover.

Norwegian Recycling - Hey Oh Tonight

17:05 Posted in livet | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: nytt, rydding, ommøberling, rengjøring

09/23/2007

En ekkel følelse

Jeg har en litt ekkel følelse i meg nå. Det er som om alt kommer til å bli litt anderledes, på en ikke veldig god måte. Jeg vet ikke om det er fordi det ble høst over natta, eller fordi jeg faktisk har rett. Jeg håper jeg ikke har rett, og jeg håper at det ikke er noe i meg som kommer til å jobbe for at jeg får rett. Jeg krysser fingrene.

I går leste jeg en bok fra side en til slutten. Det står om den i innlegget under. Den var nok bare sånn 200 sider, og det er fint, fordi da orker jeg begynne på den. Det er bare fint å lese bøker når man kan lese hele boka på en gang, syns jeg. SÅ da jeg begynte på den sånn halv tolv på natta, var det jo litt greit å vite at jeg ikke trengte lese for evig for å bli ferdig, you know?

Det var lenge siden jeg har lest en hel bok bare fordi jeg virkelig ville det. Men når jeg leste forordet ble jeg solgt, og jeg måtte fortsette. Jeg var super fokusert. De eneste gangene jeg beveget meg opp fra sofaen var når jeg måtte starte plyalisten på nytt. Uten om det stoppet jeg opp med lesingen når katten flyttet litt på seg (fordi den måtte absolutt ligge på skuldra og over halsen min), eller når jeg ble virkelig betenkt og måtte prøve å skjønne hvordan forfatteren kunne vite så mye lurt. Virkelig fascinert. (Ok, så mistet jeg litt fokus når jeg fikk meldinger eller telefonen ringte, men det gjorde ikke noe, for hjalp litt å vite at jeg hadde noen venner, og at jeg ikke vandret rundt i en ørken slik som hovedpersonen gjorde.)

Som folk sikkert skjønner, var jeg ikke på flaksen i går. Det er litt fint, fordi når jeg nå våkner på en søndag, er jeg ikke most/knekt, og jeg kan lett trene. Problematisk at jeg har mistet kortholderen though, og spenst kortet ligger inni der, men de kan jo bare slå opp navnet mitt på den fancy PCen sin, tenker jeg. Det löser sig, det gjör det alltid. Likevel tærer denne ekkle følelsen litt på humøret. Jeg vet ikke hva som skal bli anderledes, eller hvem for den saks skyld, men jeg håper virkelig at det er noe jeg kan leve med. I allefall bli vant med fort, selv om jeg sikkert ikke liker det.

16:45 Posted in livet | Permalink | Comments (1) | Email this

09/15/2007

Fordi jeg absolutt har et liv...

Har sett sykt med tv og film nå. Faktisk frem til klokka 06 på morgenen idag, også igjen tidligere i dag etter noen timer søvn. Det høres kanskje mest ut som jeg har problemer med å få tiden til å gå, eller at jeg har no life, men jeg gjorde det faktisk i sosial kontekst. Så det så.

Nå som klokka har passert 18 og øl-salget er stengt, har jeg tatt enda et skritt i retning av min edru-uke. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv. Det er kanskje et spørsmål for noen, hvorfor jeg går for en edru-uke, iom at jeg faktisk har jobbet hardt for å få mitt alkoholiker stempel, men det er jo helsefarlig å drikke for meget. Vil nødig ende opp som alkoholiker på tv, med rød nese og lommelerke. Uhot.

Thore skal forresten ha cred for at han visste noe jeg ikke visste. Han visste en komposisjon av Bach, som jeg nektet å tro virkelig var Bach. Etter i-net søk og wikipedia, samt nedlasting av ringetone med samme navn, er jeg nå overtalt og ser meg nødt til å gi han all ære. Thore har kunnskap om Bach. No more to say.

I kveld er det Love actually på tv. Jeg husker jeg så den på kino første gang, med Kjetil. Det er long time ago, men det er faktisk en film som jeg faktisk kan knytte opp mot noen minner. Det er ikke dårlig det, er det vel? Jeg er iallefall klar for å se den igjen i kveld, siden jeg er edru-faen nå. Merker overgangen er hard, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe denne kvelden ann. Er så altfor mange timer som skal passere. Frykter for min egen helse. Tror kjedsomheten kommer til å ta overhånd og tvinge meg inn på skumle stier. Watch out.

20:08 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sosial, film, edru, love actually

09/13/2007

For en vanvittig flaks...

Idag hadde jeg virkelig dagen. Først var det åpning av Østsia, og jeg stilte opp klokka elleve. Alt så bra ut, jeg skulle jobbe til max fire, og det skulle ikke være folk omtrent, så det var mulighet til å lese Orginasjonsteori og alanyse, slik at jeg kunne få tatt igjen for alt jeg ikke får med meg pga foreleseren.

Vel, langhistorie kort: Det ble ikke akkurat noe lesing. Det ble først en tur hjem igjen for å dusje, etter at jeg jeg og Ståle gjorde noe mystisk med øltankene, så de sprutet over hele oss. Var rene wet t-shirt konkurransen på gang. Ikke akkurat digg lukt, though.

Når jeg da omsider kom tilbake, fikk jeg ansvar for baren, fordi alle andre var stressa med Quizen (som holder på nå, og er første gang jeg ikke er med). Det endte med rekord omsetning på dagskiftet, og max stress for meg. Så får jeg vite at det er lagt noe arragement kaldt "karriere dagen" til denne dagen, og alle fra økonomi skal ned å se på stand-up komedie klokka fem. Med andre ord kan jeg ikke gå hjem fire, fordi det er ingen andre i baren som har jobbet før, og jeg er ansvarlig - så måtte ofre meg.

Det ble til at tiden heldigvis bare fløy av sted. Var masse folk som handlet øl hele tiden, og mye flying frem og tilbake til safen for å fikse vekslepenger. Det var egnetlig greit at det var mye å gjøre, for ellers hadde jeg antakeligvis klaget over at jeg var sulten (hadde ikke spist noe annet enn nøtter siden den halve brødskiven klokka ti på morgenen). Jeg fikk iallefall avlastning i sju tiden, og da var egentlig planen å stikke innom vors hos Bjarte og dem på Lund, men døden tok meg, og jeg ville hjem.

Når jeg kom hjem, sliten som få, oppdaget jeg at den ene katten min hadde fanget en fugl tidligere på dagen. Og ikke nok med det, han hadde dratt den med seg ned i hybelen min og ristet fjær OVER ALT. Det var en lekker blanding av blod, fjær og hybelkaniner som fløy rundt omkring. Og hvis du noen gang har forøskt å feie opp fjær, så vet du at det ikke akkurat er en lek...

FLOTT DAG!

22:35 Posted in arbeid , livet , mennesker , skole | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Østia, jobb, skole, flaks

09/11/2007

Fordi internet hater blogging

I-net i Bene-land er ganske klikk fortiden. Jeg vet ikke hvorfor, men det gir meg abstinenser. Eneste gode som kom ut av det var egentlig at jeg leste masse i pensum både i ST100 og Ex-phil i går. Flinka (med unntak av mitt midlertidlige skifte av legning når jeg så The L Word - igjen) .

På skolen i dag skaffet jeg meg forresten student bevis. Omsider, vil jeg nok selv påstå, var visst siste sjanse. Flaks. Jeg har jo insett at jeg ikke akkurat er frk nerd i år, men jeg skal jobbe med saken. Har hatt et kurs i studieveiledning i dag, og tror jeg skal prøve å følge foreleserens råd (selv om han sugde og jeg måtte late som jeg synes de lame vitsene hans var litt OK (det var de ikke)).

Men jeg skal straks gå, se film og spise usunne snaks ting (typisk det etter at jeg faktisk har trent igjen). Derfor må jeg avslutte innlegget med noe "fornuftig." Jeg sjekket nemlig hvilke sanger som er mest spislte på min iPod, og tenkte det overraskende resultatet kunne more noen:

1. Postgirobygget - Blah, blah, blah
2. Our Lady Peace - Not enough
3. Per Gessle - Varm igen
4. Sonata Artica - Sing in silence
5. Dixie Chicks - Sometimes I wake up crying
6. Missy Elliot - Pump it up
7. K-Otic - Can't explain
8. Busted - 3AM
9. Metallica - The unforgiven II
10. System of a down - Lost in Hollywood

Ja, det er en ganske variert topp 10, wouldn't you say? Jeg er ganske sjokkert selv.

18:55 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this

08/30/2007

Another day in..

Spenst, spenst, spenst - gjett hvem som har trent igjen? Det er meg, gitt. Flinka. Som jeg skreiv i går, jeg skal bli så sykt hot og fit nå. Ikke snakk om slappe tendenser frem over. SÅnn bortsett fra i morgen, når jeg muligens skal gå på quiz (heldigvis er det jo kunnskap inni bildet også).

På et punkt i kveld var jeg forbannet. Jeg mener det - forbannet. En "random" (møtt en gang ca) sier vi har rota, og jeg vet vi ikke har det, og jeg blir pissed. SKjønner ikke folk som lyver om slikt, er ikke som om jeg er Pamela Anderson, og det er så sykt fet å ha klint med meg. OMG. Skjerp dere folk, så skal jeg skjerpe meg.

I morgen er det jul aften og 17 mai på ei gang. Da får jeg min nye iPod, og jeg skal elske den i evigheter. Bare vent og se verden, jeg skal ikke ødelegge, eller miste, denne. Denne skal være min beste iPod ever. LOVER. Jeg hadde egentlig store planer om å sortere musikk som fortjente en plass, også putte i fine mapper som gjorde det lettere å finne frem, men så oppdaget jeg følgende: Når man har 30 gb og fylle opp, kan man ikke være kresen.

Er forresten på vei til å bli hekta på friday night lights nå. For siden folk ser ut til å like denne serien har jeg nemlig begynt å se på den (starting today). Jeg tror jeg kan bli glad i folka, faktisk, selv om det ikke er One tree hill og Veronica Mars på ei gang, liksom.

Hvis noen der ute har tenkt seg på Quiz i morgen, eller har lyst å assistere meg i et gjengslaksmål (mot en viss "random" løgner som skryter på seg ting) - så give me a call!

00:00 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: trening, spenst, skole, livet, klining, fest, quiz

08/28/2007

I am going hot

Det er tirsdag. En av disse dagene på t, som jeg skal tvinge meg selv til å trene på. Jeg lover, etter jeg har skrevet dette innlegget skal jeg kjøre ned til spenst og trene så sykt. Planen min er dette: Bli fit.

I følge "statestikken", trener jeg for det meste om høsten, og nå er jo egentlig høsten her. For selv om det er mer sol nå enn det var i hele sommer, så er det tross alt nesten slutt på august. Hvilket betyr at snart blir det mørkt, og jeg blir halv-deppa og ser ikke lengre på livets lyse sider, slutter og sove om natten, og mister all vilje til å være sosial. Flaks for meg at jeg skal på intervju på Øst-sia i morgen, kanskje jeg kan begynne å ha en "jobb" (uten betaling, bare frynsegoder) som tar opp tiden mellom treningen og studiene.

Jeg kan også meddele at det er hele tre dager siden jeg drakk noe alkoholholdig og jeg har ingen plan om å drikke før kanskje lørdag. Det er ganske vilt. Iallefall om man ser tilbake på de to siste ukene. Kanskje jeg kan slutte med følgende:
- Å bruke penger på byen
- Å vandre rundt sminkeløs til klokka ni hos klassefriends dagen-der-på.
God idè, B.

Var forresten ikke på skolen i dag. Slappheten tar overhånd. SKal skjerpe meg nå, og gå tilbake til den nerdete versjonen av meg. Jeg forutså dette allerede før jeg begynte - kom til å gå en av to radikale veier: Enten nerdest eller partyyyyest. På tide å grow up, og lese i andre bøker en ex-phil. LOVER jeg skal på skolen i morgen selv om det er organisasjons teori og analyse! Men skolen har vært mer en ferie enn jeg trodde. Jeg var så sikker på at det skulle være work, work, woooork (En viss norsklærer sa noe om 40 studietimer i uka, liar liar pants on fire), men det er jo bare en rekke kjempe fete (og hotte) mennesker, masse anledninger til å drikke og FUN! Kanskje det kommer til å gå mot normalen igjen snart. I don't know.

18:25 Posted in livet | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: trening, spenst, skole, livet

08/15/2007

Hello world!

Verden smiler til meg, livet det er helt ALL RIGHT, og alt det der. Jeg føler meg bedrukken og full av faen, samtidig som jeg er irritert og fascinert og forvirret og ikke helt vet hvor jeg vil med dette innlegget. Burde kanskje droppe å skrive det, etter to dager på fylla med stor F (og kanskje egentlig hele ordet burde vært i versaler).

ANYWAYS - studentlivet er hærligt. Jeg var på min første forelesning idag. Organisasjonsteori og analyse. Den ga meg ikke mye, men jeg skjønte fort at det var fordi mongo foreleseren snakket rart og lagde merkelig EH-EH-EH-EEEEH lyd hvert andre minutt. Man kan bli villig til å skrike av mindre, faktisk.

Gårsdagens konsert og vors var forresten livet. Ikke mer å si om det, egneltig. Man var blid, full og syngende til i to tiden en gang. Så gikk jeg hjem, ødela microbølgeovnen, sovnet etter å ha kokt meg noe så dramatisk som SUPPE, og våknet i dag til en vakker dag med regn og lønning.

APROPOS Lønning, jeg har shoppet (seff) og dette har jeg kjøpt (kanskje ikke så veeeeldig skolerelatert og "lurt" men whatever): En jakke på Oasis (finfinest), en JPF jakke, en bukse, en grå hood, to fine topper, tights, parapply, veske og sikkert mer.

I morgen blir det mer drikking. Jeg ser mørkt på mitt liv som vanlig menneske etter dette. KOmmer til å ta totalt av og bli altfor, altfor, aaaltfor fullest IGJEN.

Mamma er forresten på sykehuset og har opperert i beinet. De skulle liksom fjerne gipsen idag, også plutselig oppdager de at hun ikke bare hadde brukket det, men røket leddbåndet, så hun var kjeeempe fornøyd med tilværelsen når hun ringte etter opperasjonen i stad. Kan tenke meg nedturen var kraftig. Burde kanskje blitt kristelig og bedd for henne osv, men kan ikke gå imot min motstand mot religion (dette var en fin avslutningssetning merker jeg).

23:10 Posted in fest , livet , penger , Shopping , skole | Permalink | Comments (0) | Email this

08/05/2007

Tid for å reddes, kanskje.

De siste dagene har jeg falt litt inn i tankemodus igjen. Du tenker kanskje at det måtte jo skje før eller siden, men jeg tror kanskje jeg lot meg selv tro det ikke ville det, og at det er derfor det hele kommer som en overraskelse på meg.

Fredag satt jeg, Ingvild og Eirik hos meg og drakk fine drinker og snakket om alt og ingenting. Det var ganske koselig, og jeg tror vi snakket mye fyllesurr. Så på et punkt ble vi søvnige og sex og singelliv tok over. Midt inni sesong fire, episode 2, blir jeg litt sentimental. Kanskje det var de rosa drinkene, mr Big, eller kanskje det var vinen, jeg vet ikke, men hele greie eksploderte i ansiktet mitt. Da han ringte, og jeg snakket med han lengre enn jeg skulle gjort, oppdaget at jeg også at livet mitt aldri går videre. Jeg er stuck på det samme punktet. Jeg klarer stadig bevege meg noen meter fra det, til tider kanskje 100 meter, men så suges jeg inn igjen - og jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan han gjør det.

Jeg har kanskje unlatt å fortelle at jeg har hatt en kjæreste i sommer. Eller, dvs, det var jo ikke lange affæren, men den var absolutt virkelig, og jeg tenkte at den kunne være slutten på ting, og begynnelsen på noe nytt, you know? Jeg skulle være impulsiv, ikke tenke over alt fra en hver mulig vinkel og jeg skulle kaste meg i det, selv om det meste i meg skrek NEI. For å si det kort - det var en dårlig idè. Jeg må lære å høre på mine "instinkter." Jeg vet at jeg ikke takler nærhet: Klenging og masing gir meg klaus. Likevel håpte jeg vel på at noen skulle komme å svipe meg av føttene og få meg opp på et par rosa skyer og mate meg med sjokkoladebelagte jordbær, selv om jeg vet jeg ikke hadde taklet det om det faktisk skjedde. Ambivalent!


Kanskje det er alle episodene med Sex og singelliv som gjør meg tom og tankefull. Kanskje det er mangelen på solskinn, eller kanskje det er så enkelt som at jeg skal begynne på ny skole, folk flytter hver sin vei og jeg føler verden snus opp ned, uten at jeg har sagt det er OK først. Men hvis du vil, så føl deg fri til å redde meg.

16:40 Posted in livet | Permalink | Comments (5) | Email this

07/19/2007

Mamma har forresten brukket beinet.

Livet og solen smiler mot meg. Jeg er sosial, arbeidsom og sover godt om natten. PÅ mystisk vis endte jeg opp med besøk av Marius, MAri og Thomas i går. Det var riktig så koselig. Vi så the ring (til Mari's begeistring) og drakk rødvin. Life.

Når jeg tenker etter var rødvin og kattunge en dårlig kombinasjon. Ikke at noen forsøkte å sjenke katten (ikke som jeg så iallefall), men den hoppet på fanget mitt sånn tusen ganger, og to av dem gikk det riktig galt. Jeg måtte akkutt vaske en hvit jean paul genser, men fant ut idag at den er ødelagt for evah. Bummer. 700 ut av vinduet.

Idag, på jobb (ja, livet mitt ER jobb atm), var jeg i monsterliften. Den er mega kul og kan kjøre fort og strekke seg kjempe høyt, fordi den er har tre ledd. Med musikk i ørene, malte jeg en vegg - og det var sol. Det var rett og slett livet. SÅ kom jeg på den fabelaktige ideen og spørre alle som sendte melding, eller snakket til meg på jobb (som jeg kjente litt da, seff) om de ville være med til Roma. For ja, jeg vil til Roma, og ja, jeg har sjekket priser og hoteller, for hei - jeg vil se historiske byggninger og føle meg filosofisk. Anyways, gjett om ikke flere folk har meldt sin interesse? OG JODA! 9 - 12 august - going to Rome.

Mamma har forresten brukket beinet da han var på vandretur i høyfjellet og lekte sporty. Ingen god idè og ta på seg vandresko og drasse på telt, det sa jeg hele tiden. Og jeg tror hun tenkte på akkurat det, når hun lå på toppen der med brukket bein, og hadde betalt for dette faenskapet.

Jeg kom forresten inn på treårig statsvitenskap, og det skal man ikke grine for, selv om angsten er fullkommen og jeg helst ikke vil tenke på at dette er akkurat som å begynne på vgs igjen. Tre år er man låst fast. Tre år med samme folk. FOlk man ikke kjenner nå, som kan være jævler. Tre år! Kan bli SO COOL, men kan også bli - so lame. Og jeg er ikke positiv akkurat nå. La sommeren vare lengre enn til skolestart (13 august) - PLIS.

18:20 Posted in livet | Permalink | Comments (3) | Email this

06/27/2007

NYheter fra sørlandet

Trøtt, trøtt, trøtt - står det på facebook at jeg er, og det er kanskje det eneste som beskriver mitt humør for tiden. Jeg rekker ikke bli engasjert av noe, eller gå på trening, jeg bare sovner rett etter middag. Grunnen til det er en enkel - ny sommerjobb, ny døgnrytme og ny kattunge.

Kattungen min fikk jeg på lørdag. Den er kjempe liten (på størrelse med en fjernkontroll), helt sort og med store øyne. den skal hete Trulte, og skal være finest alltid. Sammen med Elvis da, men Elvis er mer av den stygg-skjønne typen katten. altså, han har ikke utseende med seg, men mye perosnlighet som gjør han skjønn. (En av disse guttene vi jenter hadde sagt "...men han er jo snill da!" om..)

Utover at katten tar opp min tid, ser jeg stadig på frustrerte fruer. Blitt ferdig med en sesong, begynt på nr to. Det er koselig aktivitet etter jobben. Jobben er forresten ganske grei. Vi (meg, Marie, Eirik og Kjetil) er på en villa ved et vann langt ute på tveit og skal male den. Det betyr at når vi ikke er oppe i stilas og lifter, så krangler med gartneres om vannforsyninger. Dessuten er det ganske chill. Vi jobber ikke uutholdelig mye, men får ting gjort. Frihet under ansvar, sier sjefen vår.

Nå har pus kommet seg opp på et bord og piper hemningsløst om at hun vil ned til et garnnøste, så jeg må nesten komme til unnsetning. Hun er jo min baby, og jeg må jo faktisk skaffe henne barnevakt på dager jeg skulle finne på å ha energi nok til å "surre" rundt. Som f.eks. når jeg skal reise på tur til ukjent destinasjon (har du tips? Give it to me baby). Meld deg gjerne frivillig som reisebuddy eller barnevakt!

22:25 Posted in livet | Permalink | Comments (0) | Email this

05/07/2007

Fylle-klin VS. edru-klin

I går snakket jeg og Maarten om klining. I russetiden har jeg, og forsåvidt han også, blitt ganske glade i denne aktiviteten. Men så plutselig slo det oss: NÅR klinte vi egentlig med noen edru sist?

Jeg måtte tenke meg lenge om. Foruten om han åpenbare, så har jeg ikke klint med noen edru på godt over et år. Maarten var ikke sikker på når han gjorde det sist - men det var lenge siden. Det er skremmende tall for edru mennesker, er det ikke?

Jeg har ulike teorier om hvordan edru folk gjør dette med klining. F.eks: De som er edru er for det meste edru fordi de er kristne (hjernevaska?) og imot alkohol. Derfor kan det tenkes at de kliner i bedehus-rus, f.eks. Kanskje det gir dem slikt et vanvittig kick når pastoren siterer Korinterbrevet, og det fører dem ut i "fristelsen". (Så føler de seg nok skikkelig BAD etterpå, kan jeg tenke meg.)

Det er helt sikkert noen der ute nå som synes synd på meg som ikke kliner nok edru. De mener nok at "kliner man edru husker man jo iallefall alt!" Sannheten er jo at jeg har klint edru for tre uker siden, eller noe, med samme person som jeg alltids kliner med hvis det er behov for den slags. Likevel, så har jeg ikke møtt noen, gått på en date, sittet nærvøst og ventet lurt på hva man skal snakke om for så å kysse ham farvell. Og det er vel slik filmene forteller oss at det "skal" være, er det ikke?

Jeg synes likevel at fylle-klin er bedre enn edru-klin. Litt uvisst hvorfor, men jeg har en mening om at edru-klin lett gir ettersmak av hva partneren har spist. Det gjør ikke fylle-klin, fordi da har man omtrent drukket/spist det samme. Diverse alkoholholdige drikker kombinert med chips. Dessuten er det noe digg med å råkline, og å ikke ligge/stå forsiktig å beregne hva neste bevegelse bør være. Man slipper å bry seg så veldig. Følger bare instinktene. Så dyrisk atte.

Hva er din favoritt? Fylle-klin, eller edru-klin? Og hvorfor?

23:00 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: kyssing, klining, fest

04/21/2007

Livet imiterer kunsten

Når man våkner opp til ørten ubesvarte anrop og meldinger, så vet man at noen har vært ute å lekt såpeopra igjen. Det er latterlig irriterende å måtte sitte en lørdags morgen å svare på spørsmål om tema man så seg ferdig med, og å måtte ha en mening om alt og ingenting.

Noen ganger kan jeg ikke la være med å lure på hvem det var som overtalte meg til å tro mennesker egentlig er dramafrie vesen med gode hjerter. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte å leke frk positiv bare fordi jeg fikk på meg en rød russebukse og mislykka strykemerker. Det straffer seg alltid.

Det som plager meg er at "the good stuff" alltid ser dagens lys når folk får i seg alkohol og ligger på randen til latterkrampe eller tårer. Det er faktisk ikke slik at man vet bedre når man drikker, fordi om noe i en forteller en at man MÅ redde verden, og man MÅ redde alle en kjenner fra stygge ulver og uværsskyer. Ingen problemer burde taes opp med alkohol i blodet, akkurat som at det burde være spærre på de fleste telefonnr utenom taxi.

Hvis Hotell cæsar var kunst, så hadde vi alle gjort virkeligheten til skamme, og måttet føye oss til standpunktet om at livet imiterer kunsten, og ikke motsatt. For vi gjør ikke akkurat lite for å være skuespillere i såpeopraer, gjør vi vel?

13:00 Posted in livet , mennesker | Permalink | Comments (1) | Email this

04/19/2007

OMG? Tyveri.

Jeg kjenner at min mulighet til whining blir revet bort fra meg. Bare øyeblikk tilbake kommer Daniel inn på meg og tar bort den lille oppmerksomheten jeg har, som han IKKE har. Nesten så jeg synes mer synd på meg selv.

Daniel sier:
SYNES SYND PÅ MEG!
Benedichte sier:
hvorfor?
Daniel sier:
En helt jævelig vridning i foten
Benedichte sier:
HVORFOR HÆRMER DU - DET ER MITT PROBLEM!
Benedichte sier:
Kan ikke bare gå å ta min skade. Det er uretteferdig.

Snakker vi oppmerksomhetssyk? Går bort å vrir foten for å få samme oppmerksomhet og medlidenhet. Det er ikke fair. Dette var jo min skade, kan han ikke finne sin egen skade? ;)

19:52 Posted in livet | Permalink | Comments (4) | Email this | Tags: skade

Innebandy ødela vrengekroa

Fordi jeg har hatt en helvettes uke med altfor mye å gjøre, klarte jeg i går å "ødelegge" foten min også. Vi spilte innebandy, alt var flott, vi ledet med ca tusen, også badabooom. Life as I knew it was over.

Når jeg sier helvettes uke, så mener jeg det, altså. Mandag var det levering av kostholdsprosjekt, som jeg gjorde på lørdag før jeg gikk ut, også tirsdag prøve om nyrealismen i norsk, onsdag, altså i går, naturfag prøve om genteknologi, mutasjon, bioteknologi, lyd og frekvens. FUNFUN. OG idag skal man levere oppgavebeskrivelse til individuelt prosjekt mens i morgen er det innlevering av historie prosjekt. Tror alle lærere hater russetid-oppkjøringen.

Heldigvis for alle lærere så går jeg bort å ødelegger foten min litt, slik at jeg ikke kan være morsom på vrengekroa. Jeg vil være morsom - dette suger. Ergo, jeg fortjener å få whine ca litt. OK?

En god ting i alt det teite: Jeg fikk ny Ipod i går. Har lagt inn musikk og elsket den nå. Got to love it. Ny 30 gb ipod video, atlså. Min tredje ipod. Vet ikke hva jeg skal kalde den, men den fortjener absolutt et navn, right? Hvis noen har et, eller flere, gode forslag, ikke nøl med å gi dem til meg!



Sang for dagen: Tony C and the truth - Little bit more (Veronica Mars soundtrack)

12:35 Posted in livet , russetid , skole | Permalink | Comments (0) | Email this

04/15/2007

Life goes on, and on, and on...

I dag har jeg en forstyrrende trang til å kle meg i helsort og leke spion. Uvisst hvorfor, men det er skremmende tendenser. Vet ikke hvem jeg skal spionere på, men jeg tror jeg skal spørre Veronica Mars, hun har alltid noen skurker å dele på.

Gårsdagen var en fin dag med alkohol i sentrum - igjen. Det er ingen dum til å drikke alkohol i selskap md andre alkoholikere, er det vel? (nei, mamma, jeg spøker ikke med alkoholisme. Det er seriøse greier.) Kan si det slik, gårsdagen var funfun helt til mine venninner og parteymates fant det for godt å leke tungetennis med folk mens de hadde skremmende gjemselsyndrom-tendenser. Ja, faktisk.

På morgenen var det likevel ganske greit at de gjorde det, for da hadde jeg og Ingvild mye sladder å dele på over en nesten 2 timer lang telefonsamtale. Aldri dumt med tema å ta opp, er det vel? Uansett så ble det plutselig ganske klart at denne telefonsamtalen ble dyr, så vi skjerpet oss, og sendte meldinger i stedet.

Fordi jeg var flinas i går og gjorde ferdig kostholdsprosjektet, så kan jeg nå boltre meg i andre lekser. F.eks. kan jeg øve til en av de tre prøvene som uken har å by på, eller skrive på historie prosjektet mitt om motstandsbevegelsen på sørlandet. Det tar forsåvidt mest for seg historien til min farfar og hans buddies, som ble torturert og sendt til Grini, forå gjemme folk i hytter de hadde bygget oppe i heia her et sted. Jeg skal ta bilder av hytta, for den står enda. Også skal jeg ta bilder av skrinet som min farfar fikk fra en av sine venner som var på Grini.

Nå skal jeg heie på Start, så må nok avslutte dette givende blogginnlegget. Too bad.

16:34 Posted in livet | Permalink | Comments (2) | Email this

02/21/2007

Snø og bussturer

Det er ikke artig med snø - jeg hater snø. Rundt jul gikk jeg naivt rundt å tenkte at dette året skulle bli snøfritt. Nå er jeg stygt redd for at det skal legge seg et ugjennomtrengelig lag med snø på utsiden, et slikt som blir der til mai. Angst? Ja.

Jeg har denne ideen om at snøen burde holde seg på Hovden. Da kunne jeg reist på hytta hvis jeg fikk et snø-behov. Det er ganske klart at jeg ikke hadde benyttet meg av hytta så veldig ofte, ettersom at jeg stort sett bare har lyst opp til i Påska, fordi da er det sol og ikke 20 minus, men det er uansett en fin idè.

Det som er irriterende med snøen er at jeg bor på et fjell, og mamma er livredd for å kjøre i snø/på glatta. Hun har også en idè om at ALT er glatt uansett. Jeg tror henne ikke, selv om jeg aldri har tatt meg bryet til å øvelseskjøre, så jeg kan kanskje ikke uttale meg. Tror likevel hun overdriver, fordi pappa har ikke noe problem. Mamma sier det er fordi pappa har firhjulstrekk, og hun har forhjulstrekk, og at det er vesentlige forskjeller der. Egentlig bryr jeg meg ikke så veldig om det tekniske, det jeg bryr meg om er at hun ikke tør kjøre meg på skolen lengre - så jeg må ta bussen.

Ikke bare sovner jeg i fire tiden omtrent alltid nå om dagen, så jeg er dødtrøtt som det er, men nå må jeg altså stå opp enda tidligere for å ta bussen. Jeg hater bussen om morgenen. Den er fuktig og full av folk som snakker altfor høyt, og da irriterer jeg meg kraftig over alt det er mulig å irritere seg over. Don't hate me, busslovers.

Har forresten endelig fått levert mine fashion photos, og er klar for pressentasjonen i morgen. Tror jeg skal slå meg løs å publisere dem her på bloggen så fort vi vet hvilke som skal i magasinet og ikke. Kan jo hende det blir noe feil ovenfor bladet hvis de publiseres her først. Who knows.

Har et gullkorn fra Ingvild igjen. Denne gang fra hennes fishermanfyll i Oslo:
"Fbem, ingen vicwhørep åw meg. Hva sjjer? De er pudeeifjegg. Allem vet at lion.g.ai nenien."

22:55