glitter

04/08/2008

Selvmord - ut av intet

I går fikk jeg en telefon som skulle forandre mye. Jeg fikk vite at en venn av meg, Anders, tok selvmord natten i forveien. Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert, og ikke visste helt hva jeg skulle si eller gjøre. På meg virket alltid Anders glad og sprudlende. Ingen hadde noen anelse, eller advarsel. Helt plutselig, i fire tiden på natta, fikk noen en melding om at han skulle ta livet sitt... Men vekommende sov, og fikk hverken svart eller avverget noe som helst.

Og nå... Nå er det stille.


Hvil i fred, Anders. Verden blir ikke den samme uten.

04:30 Posted in mennesker | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: Anders Küenholdt, selvmord, død, hvil i fred, RIP

03/02/2008

My new friend

Den siste tiden har jeg snakket mye med en vi kan omtale som Mr. H. Han er en tankefull sjel som har en av disse eksene man på fin har-sett-for-mange-filmer-engelsk kan slenge følgende kommentar om: She really did a number on you that one, eh?

Mr. H's noe kompliserte forholdet til fortiden og eksen, får han til å stadig sjokkere meg ved å påstå svært mange negative ting om det motsatte kjønn. Husker jeg reagerte når han mente jeg var overraskende når jeg sa "ikke alle jenter er horer som bare vil ha ONS." Jeg ble heller sjokkert over at det gikk ann å synes alle jenter var horer, og ikke være fundementalist som mente kvinner måtte bære slør. Dessuten trodde jeg at "alle er ute etter ONS" for det meste kom fra jenter om gutter, men så feil kan man altså ta. Vi er nok likere enn vi tror, sånn in general.

Mr.H er som sagt egentlig en artig/morsom fyr, og vi ler ofte godt av diverse interne spøker vi har utvikelet gjennom lengre samtaler. Det skal likevel ikke så mye til før han skifter fra artige-mr-h til tankefulle-mr-h. Jeg liker begge to, don't get me wrong, men jeg synes det er interessant hvordan en persons humør og syn på mennesker kan forandre seg så drastisk bare ved å høre på en litt slow låt.

Jeg tror ikke jeg har noen personer i min fortid som har forandret meg på noen negativ måte. Det er jo naturlig nok noen negative opplevelser å peke på, men jeg synes ikke de har gjort meg noe anderledes, fordi det er ikke noe jeg går å husker på. Iallefall ikke på noen annen måte enn at jeg vet hvor forskjellige mennesker kan være, og hvordan man ikke skal dømme noen etter førsteinntrykket. Om det er noe de tunge tidene i livet har lært meg, er det at det alltid er noen der som bryr seg nok til å hjelpe deg å holde balansen. Det er kanskje ikke den du trodde, eller håpte, men det er alltids noen der - hvis en bare lar dem.

Jeg kan likevel ikke la være å tenke at kanskje jeg bare ikke har opplevd det enda; Den som skal forandre meg til en bitter person uten medfølelse. Den som skal gjøre meg sint nok til å legge skylda for alt som går galt på verden. Så jeg bare spør, er det slik at vårt møte med mennesker kan forandre oss totalt som personer? Forandre hele vår tilværelse og gjøre oss bitre og negative? Eller... Er de negative og bitre egentlig slik i utgangspunktet, de trenger bare en unnskyldning for "å slippe fanden løs"?

00:45 Posted in mennesker | Permalink | Comments (1) | Email this

02/22/2008

Birthday boy

Idag har selveste Thore bursdag. Vi snakker om han (snille, morsomme, angstfulle og kjekke) som kom i fra Haugesund til Kristiansand og ble en del av mitt simple liv en gang i høst. Thore som lyser opp de grå dagene og gir de fleste historier et nytt liv - igjen og igjen og igjen. Thore, the one and only. We like you, we really do! Og vi satser på at vi skal forsette med det lenge, lenge. Fordi han er absolutt verdt og sånn.

11:35 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: bursdag, thore, birthday

02/18/2008

Happy Birthday

Vegard Opedal er en av tidenes fineste mennesker. Han entret mitt lille liv som fadder, og forblir alltid fadderen over alle faddere. Jeg håper virkelig at denne 23 bursdagen hans ikke blir den første og siste bursdagen han feirer med meg i Kristiansand, for jeg trenger min Vegard. Ingen er jo som han - den finaste solstrålen!

19:25 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: vegard opedal, bursdag, gratulerer med dagen

02/14/2008

Hairdo'

Og forresten, gjett hvem som totally kjører på med nye hairdo's for tiden? Det er nemlig meg. Og nei, verden er ikke nær sin ende bare fordi jeg faktisk fikser håret. Har du noen mening om my new look?

Ps! Ja, jeg er klar over at det er et faaantastisk webcambilde og at ansiktet ser weird ut. Who cares.

18:55 Posted in mennesker | Permalink | Comments (2) | Email this | Tags: new look, benedichte, glitter

02/12/2008

That's high school for you

Jeg ble nylig ferdig med siste episode i sesong 4 av Dawsons Creek. Hvis du ikke har sett Dawson i fri utfoldelse før, så vet du kanskje ikke at han er forgjengeren til alle serier som ser på High School-dramatikk som noe som overgår alt annet, og gjør ungdomsårene til de viktigste hendelese med de hardeste valgene i noens liv (f.eks. The OC, One tree hill, Gossip Girl etc.).

Da jeg kom i snakk med min venn Thore om dette, fant jeg ut at de fleste situasjoner kan bli veldig Dawsonisert. Med det mener jeg at de minste hendeleser kan bli dramatiske saker som man gjør noe stort ut av. F.eks. nevnte Thore noe om at man kunne se en satelitt fra himmelen i dag. Hadde vi vært i Capside (der hvor Dawson bor) hadde vi nå sittet på et tak et sted med saft (eller kanskje vi var de rebelske og hadde med alkohol) og sett på dette mens vi snakket om alle de dramastiske hendelsene som skjedde rundt oss. Og da mener jeg dramatiske hendelser, for alt er drama i slike tilfeller. Hvem som snakker sammen, hvordan de snakker sammen, hva vi skal i morgen... Det er skikkelig BIG DEAL.

Det er en stund siden slike ting var skikkelig viktige i min verden, men jeg husker absolutt når de var det. Når man henger med 8 jenter dag ut og dag inn fra 5 til 10 klasse er kanskje ikke det så rart? Det var iallefall alltid noen som var uvenner, noen som hadde en mening om noe, og noen som gjenfortalte noe som hadde skjedd med bekymrede ansiktsutrykk og dramatisk gestikulering. That's high school for you, som de sier til Joey når alle baksnakker henne en dag.

Jeg kan huske alle slaks rare hendelser fra mine dramatiske år. Hvis vi ser bort fra alt som hadde det motsatte kjønn i fokus, så finnes det chickfights over hvem av a1 og Britney Spears som fortjente å henge på veggen i klasserommet, folk som sniker i buskene fordi de ikke var invitert til å sove under åpen himmel i hagen til ei, liksom-rettsaker over hvem som skulle få være med i en film og mye, mye mer.

Jeg føler på en måte at mitt liv er blitt noe mindre dramatisk nå. Jeg skal likevel ikke late som jeg ikke vet at enkelte hendelser jeg har vært vitne til som kanskje ikke har godt av å se dagens lys. Forskjellen fra da til nå er vel akkurat det; Nå vet jeg hvilke konsekvenser det har hvis ting kommer ut. Jeg vet at det for meste ikke er nødvendig å gjøre ting dramatisk. Men det gjør ikke at jeg ikke kan le av hvor dramatisk ting var før!

Så kjære bloggleser: Husker du noen Dawsoniserte øyeblikk i ditt liv?

00:20 Posted in mennesker | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: dawson's creek, tv-serier, sesong 4, drama, ungdom, high school

01/28/2008

Piratfest

Nå som jeg fortalt andres helgehistorier, er det kanskje på tide å fortelle litt om min helg også. Lørdag var det interfest med pirat tema på Østsia. Det betydde utkledde mennesker, pirat musikk, pirat quiz, kanoner, gullmynter og masse, masse drikke. Festen var riktig så morsom, og jeg koste meg ca hvert sekund.

Jeg elsker når samtlige går så til de grader inn for å kle seg ut og å lage en morsom kveld for alle andre. Jeg fikk meg flere nye venner for kvelden, og vi lo og sto i all the time. Tore Andrè sto for et av kveldenes sitater når han fortalte om forrige internfest hvor han hadde vampyr-tenner: "Jeg hadde jo sånne tenner, så jeg måtte suge alle." Mens to unavngitte manlige medbartendere sto for kveldens angst-fremkalling når de klinte i ti minutter og ble avbildet. Flaks jeg ikke er en av de, merker jeg.

Etter hvert ble det som vanlig tur til byen og Twist. Her slapp jeg (som vanlig) køen (jeg er så fet), og løp inn for å møte folk som ikke var på pirat-festen. Det var nok av dem, blant annet dem fra vors tidligere på kvelden. Jeg klarte også å holde meg på et passelig nivå fylle-messig, og dummet meg ikke på noen måte. Det var en fin forandring. Ingen overgladhet (selv om bildene kan tyde på noe annet) og ingen snakking med folk jeg egentlig bare nesten kjenner. Det ble likevel en hel del klemming, løfting (!) og drikking. Rett og slett kjempe fint.

Jeg har ikke turt å sjekke kontoen før idag. Iom at jeg måtte kjøpe kostymesaker (kjenner det er litt kjipt at man ikke kan se alt på bildene), all alkoholen og taxi, og jeg fryktet egentlig det verste. Prislappen på konge-kvelden på byen ble 900 norske kroner. Du tenker kanskje det var litt i det drøyeste laget for å drikke? Vel, når ejg tenker meg om så synes jeg det var verdt det. Det ble en angstfri søndag (med unntak av redsel for å sjekke konto) og jeg koste meg med nye bekjentskap og passelig mengde drikke. Håper absolutt det kommer flere slike kvelder.

18:50 Posted in arbeid , fest , mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: piratfest, fest, temafest, alkohol, twist

01/01/2008

Gllitters års-kavalkade

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

21:50 Posted in Blog , livet , mennesker , russetid , skole | Permalink | Comments (1) | Email this | Tags: års kavalkade, fest, 2007, livet, venner

11/29/2007

Not such a pretty girl

Jeg har kommet i skade for å fremstille meg selv farlig bra i det siste. Postet fine ord mine venner har skrevet om meg, osv. Det kan man ikke ha for mye av på min blogg, før jeg virker lame-ass-hoe'ete. Det er et stempel jeg absolutt bør holde meg unna.

Jeg har nemlig mange feil. Kan begynne med døgnrytmen min, eller mangelen på den. Kan nesten ikke huske sist jeg hadde så ellendig døgnrytme! Idag sov jeg leeeeeenge. Sto ikke opp av senga før Thore ringte, og de som kjenner Thore vet at han neppe sto opp tidligst (sånn kanskje fem). En annen ting jeg oppdaget mens jeg snakket på telefonen og sminket meg (ja, jeg kan gjøre to ting på en gang) var at jeg har fått en kvise! Jeg har aldri det, men nå - nå har det kommet en. Bare sånn for å irritere meg mer, tenker jeg. Og det klarer den: Jeg er så irritert, og vet ikke hva jeg skal foreta meg. Skal jeg klemme den? Skal jeg la den være? Skal jeg sminke den? Bruke kremer på den? I just don't know!

Jeg tror det nye tilskuddet til ansiktet mitt kommer av stress. Jeg tror nemlig jeg har lest et sted at stress er bad uansett. Høres kanskje rart ut at jeg kan være stresset, jeg som ligger i senga ca like lenge som Tornerose. Men, før eksamen i offentlig politikk og administrasjon (tirsdag) hadde jeg gjennomsnittspuls på 160 og meget lite søvn å gå på (Egentlig ingenting). Vissheten om at jeg har to eksamener førstkommende mandag hjelper heller ikke mye på pulsen, egentlig.

Etter mandag er det julefri for min del. Høres kanskje digg ut for noen, men for meg høres det kjedeligst ut. Jeg vet at jeg kommer til å kjede meg. Ikke fordi det ikke finnes ting å gjøre, men fordi alle andre som går på skole ikke akkurat har samme lengden på ferien, og de som har det (f.eks Thore, Marius, Eivind) reiser gjerne til sine respektive hjem. WHAT TO DO?

Jeg trenger en (ny) hobby. Forslag?

19:30 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: livet, ferie, kvise, døgnrytme, thore, eksamen

11/28/2007

I andres øyne

Venner av meg har funnet ut at min "cool people" er COOL. Derfor har de laget liknende album med fine tanker om sine friends. Annette og Daniel er to av dem som har nevnt meg i sine album. Fordi jeg trenger litt selvtillitsboost følte jeg for å dele hva de har skrevet på bloggen:

Daniel skriver:
Bene
Bene er min beste jentevenn noensinne, det er ikke mer å si om det. Hun er sykt rå, og er alltid sjef, til og med over Øivind. Det er synd han er så rebell, because there is no fighting it, brother. Bene er symbolet på sterk selvstendig kvinne, selv om hun kanskje er litt for selvstendig av og til. Den eneste med penis som virkelig kommer inn på Benis, er Elvis. Men hun er i hvert fall sykt kul, og en utrolig smart jente. Hun er så kuuul!

Annette på sin side legger meg frem på denne måten:
Benedichte
Bene er one of a kind, og det er kun en Bene in my life. Bene er den sofistikerte, men sexy nabojenta alle vil ha en bit av. Hun har sterke politiske meninger og diskuterer det gjerne over et glass vin, eventuelt et par øl. Jeg ser opp til Bene på mange måter: 1. Hun er veldig smart, og som regel effektiv. 2. Hun er meget pen. 3. Hun er så kreativ. 4. Dyktigste modellen.. and so on.
Bene er ei av de beste!:)

Egentlig skal man jo ikke tenke så mye på hva andre tenker og mener om en. Det er jo rett og slett fordi folk har en tendens til å være negative motherfuckers (haha, sykt gansta av meg). Men, om jeg ikke tar til meg de negative tignene, så bryr jeg meg om de posiitve tingene. Så thanks, people!

22:45 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: mennesker, venner, fine folk

11/12/2007

Bursdagsjenta!

Annette er den fineste. Hun henger i Alta på barnevernspedagog-linjen fortiden, så det er sjeldent man får sett henne. Men avstanden stopper ikke tiden. Hun er blitt ett år eldre, og kanskje litt klokere. Får bare glede meg til hun er tilbake i Kr.sand i desember. Da skal man spise kakemenn, drikke jule(rus)bruuus og mimre!

Annette vil alltid ha de fineste øyevippene, den minste kroppen og de største puppene (haha, don't kill me). Heldigvis for henne er hun ikke som Lene Aleksandra, og de fungerer ikke i harmoni med IQ'en hennes. For Annette er en av de smartere jentene jeg kjenner. Og absolutt en av de bedre fotografene. Som menneske er hun gjennomsnill, energisk og småvill. Got to love her. Really! Så gratulerer så masse med dagen, fine, fine menneske!

PS! Ja, hun hadde bursdag i går, men jeg var ikke hjemme og hadde ingen tilgang til bloggen da, så gratulasjonen måtte komme nå.

22:20 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: bursdag, gratulerer med dagen, annette

11/07/2007

Bursdags "barn"

Det er kanskje litt feil å kalle Anders et barn, men han fyller nå iallefall år. Det er noe fint og nostalgiskt over "bursdags barn" - så I am sticking to it.

Anders er en fin fyr. Vi liker han, og hvor opphengt han er i f.eks. Mac. Dessuten har han hjulpet meg mye med mye rart, og han har til og me jobbet for meg. Jeg håper du får en flott dag, Anders. Det fortjener du virkelig!

23:02 Posted in mennesker | Permalink | Comments (3) | Email this | Tags: bursdag, gratulerer med dagen

Små smil i høsten

Etter at jeg postet mitt ny album, Cool people, har jeg fått mange koselige tilbakemeldinger. Du kan kanskje mene det er klissete og små rart, men jeg synes det er fint for jeg vet at noe så lite det kan gjøre folk litt gladere. Og folkene i det albummet fortjener virkelig den gladen!

Det er litt klisjé, kanskje, men er ikke litt av meningen med livet å gjøre andre glade? Jeg tror kanskje det er veldig feil å tenkte at man skal fremme egen suksess til en hver tid. Og kanskje noen vil si at motivet med å legge ut et slikt "hyllest" album er egoistisk (vet i allefall om en viss filosof som ville si det), men for min del handler det mer om å være et positivt tilskudd i andres lhverdag, fremfor å være en byrde. Og som sagt, folk fortjener å trekke på smilebåndet når de minst forventer det. You see?

Det er jo de små tingen som gjør meg mest glad. Store gaver er det for all del ingenting galt med, men det er det små tingene, smilene, klemmene, kommentarene - som gjør dagene verdt å gjøre noe sosialt ut av. Hvis det ikke var for slike små ting, hadde det jo ikke vært noe poeng i å sitte flere timer i kantina bare for å snakke surr og spise usunt.

Jeg liker å sitte i kantina på UiA med Becs, Thore, Lars og Marius. Det er vårt fristed - og det er fint.

22:58 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: fine mennesker, becs, thore, lars, marius, kantina, uia

10/14/2007

Det er litt OK å leve gjennom andre

Fordi jeg er nonne og for tiden ikke har noe sosialt liv utover msn, har jeg begynt å leve ganske mye gjennom andres liv og erfaringer. Jeg sjokkeres og underholdes til stadighet over mine venner og venninners nye og artige opplevelser, mens jeg selv sitter med hodet trykket mot en og annen organisasjonsteoretisk bok.

Jeg synes ikke synd å meg selv, så ikke tro dette er (enda) et whine innlegg om hvor fælt jeg har det, og hva jeg skal gjøre med det i fremtiden. Det er det nemlig ikke. Jeg synes bare det er morsomt at andre folk klarer å ha et så utsvevende liv, mens jeg på min side føler jeg har alt annet enn nettopp det.

En venn av meg fortaller meg f.eks. tilstadighet om sine nye og spennende erobringer. Det er altfra hvordan de ser ut nakne (stort, lite, brett, smalt, trangt, vidt - you name it), til hvilke triks de kan som ingen tidligere har kunnet. Jeg synes alltid det er morsomt å høre om sånt, selv om jeg til tider blir sittende med hakeslipp over folks ærlighet. Mine indre bilder blir iallefall dannet av ganske detaljerte beskrivelser.

Søndager er liksom blitt dagen for ærlighet. Jeg føler meg litt som en av disse katolske prestene som sitter bak "veggen med gitteret" i skrifteboksen, bare at i mitt tilfellet er veggen en dataskjerm, eller en telefonen. Den skiller meg fra den fortellendes egentlig ansikt. Det er litt befriende at folk er åpne om slikt, fordi jeg er kanskje egentlig det selv - når jeg først har noe å fortelle. Jeg har bare ikke så mye ikke-org relatert å dele, så jeg ender opp med å fortelle hvor mange ord jeg evntuelt har, eller ikke har, skrevet i løpet av dagen. Når jeg tenker meg om, så er det litt synd på dem som må høre på meg.

En annen utmigrert bloggvenninne har kommet ut av skapet. Det kan jeg ikke få nok av, selv om ejg bare leser om det på bloggen. Tror dessuten den manlige kjæresten hennes lever et litt ambivalt liv for tiden. Blandingen av trekant-tanker og "kanskje hun liker hun andre bedre enn meg" er nok tildels frustrerende. Til tider kunne man tro jeg var litt i skapet selv, jeg er iallefall skremmende begreistret for Shane i The L word. Men på en annen siden, hvem er ikke det? Pluss, hun er, som jeg har fått påpekt altfor mange ganger, nesten mann uansett. Mann med tendenser til pupper. Kan uansett ikke helt se for meg at jeg skulle hatt noe seksuelt med Shane, selv om hun sikkert er flink og alt det der...

Mens mine venner og venninner følger sine impulser, drikker, puler og sloss, dummer seg, leker selvironiske dagen-der-på og kjenner angsten bite dem i leggen, må jeg likevel se meg fornøyd med den informasjonen jeg faktisk får. Jeg kan være sjokkert over folks plutselig love-making, og lure på hvordan sex plutselig ble -making-love- selv på fylla. Øyekontakt virker nesten bare freaky under one-night-stands i noen tilfeller skjønner jeg. SÅ bare et tips dere der ute; tenk dere litt om før dere gjør alt til noe større enn det er? Det ligger jo litt i konteksten at sex med fremmede ikke betyr så mye.

20:20 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: sex, kjærlighet, one night stands, ærlighet, fyll, fest, skole

10/05/2007

Gratulerer med dagen!

Denne blogposten er bare til for å gratulerer min kjære venn Daniel "Danish" Sølling med dagen i dag. Håper det blir en finfin dag, selv om du har vondt i tanna og går på smertestillende. Du skal få en gave når jeg kommer hjem fra Oslo!

Lots of love! <3

01:10 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: bursdag, gratulerer med dagen

09/20/2007

Back to normal, soon?

I går natt fikk jeg virkelig gjennomgå. Over MSN riktig nok, men skal si folk hadde sine meninger om meg og min oppførsel. Jeg ble liksom litt speechless, for å si det mildt. Og det er faktisk litt sjelden kost fra min side, men det var uhyggelig mye som plutselig skulle frem i lyset.

Vet ikke hvor mye jeg kan fortelle, uten å utlevere folks følelsesliv på bloggen, men jeg kan si (tilfelle de leser) at jeg absolutt ikke har ment å være kald mot dere. Jeg har ikke visst det var slik dere tenkte, og jeg har ikke visst at mine handlinger gjorde dere sjalu og utilpass. Sorry. Skal prøve å tenke meg om før jeg snakker og handler i deres nærvær, selv om jeg hater når ting blir tabu-belagt. Det er nemlig ikke slik at jeg ikke bryr meg, fordi det gjør jeg, men synsk er jeg heller ikke - så jeg kunne ikke vite hvilken effekt mine handlinger hadde på dere.

Dette er kanskje ikke tidenes mest interessante blogginnlegg for dem som ikke skjønner hva jeg skriver om, men de som har lest bloggen min mer enn ei gang, vet at jeg ofte kjører på med noen litt hemmelighetsfulle innlegg som ikke alltid gir mening for alle. Håper det gir mening for dem det skal gi mening for, og at de kan gi bitterheten en liten pause snart, så ting kan go back to normal. Det hadde vært fint.

17:37 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this

09/13/2007

For en vanvittig flaks...

Idag hadde jeg virkelig dagen. Først var det åpning av Østsia, og jeg stilte opp klokka elleve. Alt så bra ut, jeg skulle jobbe til max fire, og det skulle ikke være folk omtrent, så det var mulighet til å lese Orginasjonsteori og alanyse, slik at jeg kunne få tatt igjen for alt jeg ikke får med meg pga foreleseren.

Vel, langhistorie kort: Det ble ikke akkurat noe lesing. Det ble først en tur hjem igjen for å dusje, etter at jeg jeg og Ståle gjorde noe mystisk med øltankene, så de sprutet over hele oss. Var rene wet t-shirt konkurransen på gang. Ikke akkurat digg lukt, though.

Når jeg da omsider kom tilbake, fikk jeg ansvar for baren, fordi alle andre var stressa med Quizen (som holder på nå, og er første gang jeg ikke er med). Det endte med rekord omsetning på dagskiftet, og max stress for meg. Så får jeg vite at det er lagt noe arragement kaldt "karriere dagen" til denne dagen, og alle fra økonomi skal ned å se på stand-up komedie klokka fem. Med andre ord kan jeg ikke gå hjem fire, fordi det er ingen andre i baren som har jobbet før, og jeg er ansvarlig - så måtte ofre meg.

Det ble til at tiden heldigvis bare fløy av sted. Var masse folk som handlet øl hele tiden, og mye flying frem og tilbake til safen for å fikse vekslepenger. Det var egnetlig greit at det var mye å gjøre, for ellers hadde jeg antakeligvis klaget over at jeg var sulten (hadde ikke spist noe annet enn nøtter siden den halve brødskiven klokka ti på morgenen). Jeg fikk iallefall avlastning i sju tiden, og da var egentlig planen å stikke innom vors hos Bjarte og dem på Lund, men døden tok meg, og jeg ville hjem.

Når jeg kom hjem, sliten som få, oppdaget jeg at den ene katten min hadde fanget en fugl tidligere på dagen. Og ikke nok med det, han hadde dratt den med seg ned i hybelen min og ristet fjær OVER ALT. Det var en lekker blanding av blod, fjær og hybelkaniner som fløy rundt omkring. Og hvis du noen gang har forøskt å feie opp fjær, så vet du at det ikke akkurat er en lek...

FLOTT DAG!

22:35 Posted in arbeid , livet , mennesker , skole | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: Østia, jobb, skole, flaks

04/21/2007

Livet imiterer kunsten

Når man våkner opp til ørten ubesvarte anrop og meldinger, så vet man at noen har vært ute å lekt såpeopra igjen. Det er latterlig irriterende å måtte sitte en lørdags morgen å svare på spørsmål om tema man så seg ferdig med, og å måtte ha en mening om alt og ingenting.

Noen ganger kan jeg ikke la være med å lure på hvem det var som overtalte meg til å tro mennesker egentlig er dramafrie vesen med gode hjerter. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte å leke frk positiv bare fordi jeg fikk på meg en rød russebukse og mislykka strykemerker. Det straffer seg alltid.

Det som plager meg er at "the good stuff" alltid ser dagens lys når folk får i seg alkohol og ligger på randen til latterkrampe eller tårer. Det er faktisk ikke slik at man vet bedre når man drikker, fordi om noe i en forteller en at man MÅ redde verden, og man MÅ redde alle en kjenner fra stygge ulver og uværsskyer. Ingen problemer burde taes opp med alkohol i blodet, akkurat som at det burde være spærre på de fleste telefonnr utenom taxi.

Hvis Hotell cæsar var kunst, så hadde vi alle gjort virkeligheten til skamme, og måttet føye oss til standpunktet om at livet imiterer kunsten, og ikke motsatt. For vi gjør ikke akkurat lite for å være skuespillere i såpeopraer, gjør vi vel?

13:00 Posted in livet , mennesker | Permalink | Comments (1) | Email this

02/28/2007

Aktiviteter utenfor feriebåsen

Klokken åtte idag sto jeg opp; dusjet, sminket meg for første gang på tre dager, og fant frem treningsklær. Følte meg ganske flink når jeg løp til bussen i ni tiden og skulle på trening, etterfulgt av møte og sosialeaktiviteter. Hello world - I am back!

Etter trening besøkte jeg long-lost-friend aka Wendy. Som de fleste vet er hun gift med en som heter haider. De fleste som vet det, mener også det er en feil. Jeg skal være den første til å innrømme å ha vært ganske kritisk til tider - fordi jeg vil bare hennes beste, og jeg vet ikke/tror ikke han er det beste for henne. Men så lenge hun selv mener det er flertall av lykkelige dager, så skal ikke jeg fortelle henne at hva hun gjør er feil. Problemet for meg er jo at jeg stortsett bare er der på de dårlige dagene, og derfor blir litt påvirket av det.

Skal også innrømme at jeg savner gamle og sterke Wendy, som drakk alkohol, var med på byen og snakket rett fra levra. Det er rart å se henne som "husmora til en muslim" og å ikke ha henne i klasserommet lengre. Kanskje jeg bare er egoistisk som synes hun kunne klart jeg fint uten ekteskapet, men jeg klarer ikke la være.

Når jeg hadde snakket med wendy en times tid, bar det av sted til Agder teater hvor jeg møtte Inga og de andre UKM-ansvarlige. Det er fint med ansvar, merker jeg får litt rus av det. Vi fikk planlagt streaming, foto og tekst. Det tok ikke så lang tid, de sa stort sett bare at vi sto fritt, måtte bare skrive en liste over medlemmer til redaksjonen og utstyr vi trenger - and we like that.

Senere på ettermiddagen fikk jeg besøk av Daniel. Han hadde med seg mcdo mat til meg, og jeg latet som det ikke gjorde meg noe å slette alt arbeidetet fra tha gym tidligere på dagen med en dobbel cheese og pommes friiiits. Latteren fra alle de morsomme sagene vi hørte på gjorde nok opp for det hele: Spice girls, S club 7, the wiggles, britney spears, las ketchup osv. Nostalgi er finfint.

Nå som klokka er over tolv, kan jeg benytte anledningen til å gratulere en venn, og eks-kjæreste, med bursdagen idag: Gratulerer med dagen, Morten. Håper det blir fint og alt sånt. You know.

00:45 Posted in mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this | Tags: ferie, aktiviteter, kjedsomhet

12/30/2006

Et altfor langt innlegg om året som gikk

Det hele hadde en kraftig pang-start med nyttårsfeiring i Gangdalen, med en rakett som sprengte inne i stua og traff Henriks edlere deler (ja, det ble sykehusbesøk og fotografering som skulle brukes som skrekkeksempel for naive niåringer).

I løpet av 6 januar rakk jeg også å bli atten år og lovlig alkoholiker. Dette førte til et enormt mas fra venner og bekjente som fremdeles hang rundt i kategorien for de mindreårige, men alt var så stas i fremdeles, at jeg bare smilte bredt og viftet med legitimasjonen. Trangen til å bruke legitimasjon førte også til at jeg tok opp en snusende uvane, og smittet omtrent alle andre i min omgangskrets. Personlig sluttet jeg plutselig en gang i høst, da jeg ikke hadde lysten lengre. Hvordan det har gått med de andre, kan en jo spørre dem om?

I februar var det tid for the drama-queen å ta tilbake kronen. Først var det valentines day, som man tilbragte med eksen bestevenn og fikk kjeft, også var det vinterferien på Hovden da. Her oppsto en kort romanse som førte til snikk/snakk utover det ønskelige. Dermed måtte den gjenoppståodde romansen død stille og rolig blant skistaver og dårlig tv-underholdning.

Mars skjedde ikke store ting, bare en del fester i Kongensgate. Men man fikk noen nye bekjentskaper, som først skulle ha noen betydning i neste måned, og Wendy ble 18 år som nr to i daværende klasse 2mka. Dette ble feiret med en koselig fest langt ute i Mandal, hvor kulden nok en gang ble det jeg husket best, sammen med noen dansende innvandrere med vannpipe og sjalkledde koner (som selvfølgelig satt hjemme for anledningen). Mot slutten av måneden var det også tid for det beryktede ”hore/halikk” partiet, som de fleste har sett diverse snadder-bilder fra.

April var det påskeferie. Det begynte med vors hos meg, fartsbot og fest hos Remi. På hovden ble det en del skiturer med bayleis og kakao sammen med Sandra. Dette skjedde da i vekslende solskinn i Hovdenfjellene. Når skyene ble for fremtredende stakk man inn å så interessante episoder av ”I gode og onde dager” eller spilte tekken. På dette tidspunktet begynte en heftig meldingsutveksling med Trygve som resulterte i kino besøk.

Mai var preget av skole, nasjonale feiringer og UKM tur til Trondheim for å være nettavis journalist. UKM var et absolutt høydepunkt. Det var tross alt tredje gangen man jobbet for organisasjonen, og alle gode ting er tre? Dessuten var Trondheim absolutt en koselig by som ga shoppingmuligheter i de korte pausene, samt betaling da. Sandra og Daniel fylte også atten, og vi feiret dette i juni på klubbhuset.

Juni og juli var månedene man ventet på ferie og fikk ferie. Feriens begynnelse ble festet for hos Morten og det ble helt klart drama der også. Det sto Lars og Sandra for i dette tilfellet. Så jobbet man i kommunen og malte buer, kjørte ærend og hørte på dramatiske beretninger om medieomtalte hendelser fra jobbekamerat. Det ble quart-uke med alkohol, morgener man sto opp klokken seks og leilighet i Kronprinsens gate. Samtidig fant Wendy på å gjøre noe relativt omdiskutert, da hun giftet seg med den noe eldre muslimen Haider og flyttet inn i Kongens. I min verden var man nå på en rekke aktiviteter med Steffen, og folk fikk dermed noe nytt å snakke om på Bene-fronten.

August, what to say? Det var enden på ferien og mange fester. Så begynte skolen med et pang. Personlig hadde jeg gledet meg ganske vilt til å ha noe rutine i hverdagen, fordi det var nå gått en stund siden man hadde jobbet og opplevde noe tilsvarende. Man fikk også brukt opp omtrent all lønningen på ukjente artikler (aka surr?). På skolen var man må i gang med tredje året, og klar for oppgaven med ti timer norsk. Det skulle vise seg og ikke være too bad, selv om follk flest sikkert tror det!

September tok man del i russestyret som årets redaktør. Samtidig startet men opp med Holberg prosjektet, som skulle utgjøre særemnet. Her tok man for seg etnolekter i nordens hovedsteder og lærte så mangt. Endte nok dessverre på den noe irriterende fjerde plassen, og måtte ta til takke med en (forbannet) diplom. Det var også en ganske porno fest hos Therese, som har gitt mange mye å snakke om i ettertid. Er ikke hver dag en ser noen gi blow job for publikum, tror jeg? Anette feiret også sin bursdag, og det ble riktig så koselig!

Oktober husker jeg svært lite fra, det kan bare bety en ting - lite skjedde! Det jeg vet skjedde var trening, whining (sjokkerende), høstdepresjoner, avslutning av Holberg, foredrag på HiA og en del prøver. Det var også to bursdagshelger, minst; Renate og Daniel.

November var det altfor mange bursdager. Pappas i begynnelsen, Anders, Henrik, og så kom Hildes 80-tallskro vors (hvor man demonstrerte hvorfor enkelte er avholds) , så kom klubbhus-bursdagen til Mariel og Ingrid, min bestemors bursdag og så min søster Marlenes 17 årsdag.

Desember, altså denne måneden, bar preg av tentamener, julegaveshopping og krampefesting. Russeballet og juleballet har nylige omtaler i bloggen, så dem trenger jeg kanskje ikke rippe opp i. Så var det juleferie og altfor mange julemiddager opp mot et nytt år med trening og altfor ambisiøse nyttårsforsetter.


Oppsummering:
Antall kyssepartnere: 7
Antall nye kyssepartnere: 3
Antall sexpartenere: 2
Antall nye sexpartnere: 0

Godt nyttår – til dem som orket å lese dette!

02:35 Posted in Blog , fest , livet , mennesker | Permalink | Comments (4) | Email this

07/09/2006

Mennesker og krydder og sånn.

Verden er fann meg full av syke og rare mennesker. Greit nok, de tilfører krydder i hverdagen. Og ja, de kan få en til å le, eller sperre øynene opp. Men det er skummelt hvordan jeg er magnet for slikt. SKummelt, I tell you.

Det hele startet med en fyr som fant meg på nordic. Jeg er jo fullstendig tilgjengelig der, så jeg klager ikke. Mitt valg og alt det der. Så fikk jeg følgende spørsmål etter gangske kort tid.

"Hei, har du lyst på tilgang til nettbanken min? Du kan få kreditkortet mitt. Hvis du vil, liksom."

Jeg må si det sjokkerte meg litt. Tørr faktisk påstå jeg sluttet å puste litt mens jeg forsøkte å fortelle vedkommende at det kanskje ikke er noe jeg ønsker, fordi det medfører endel ansvar jeg ikke ønsker å påta meg. Jeg kom meg unna nettbanken hans, men et av kredittkortene hans måtte jeg da like å ha tilgang til. Jeg fikk jo kjøpe det jeg ville.

HALLO! Jeg er jente. Jenter kjøper for mye fra før.

Det som også skjedde, thanks to some modeling, var at ejg ble invta på fest med karpe diem og sånt. Venner av dem ringte og sa de hadde skaffet nr mitt gjennom en fotograf. Jeg ble redd. Likte ikke at det var så lett å bare finne ut alt mulig. Men jeg var hyggelig.

Så skal jeg ikke legge skjul på gleden som fyller meg når jeg oppdager at det kun er to uker igjen med jobb. 1000,- dagen er ikke dumt, men det er tidlig å opp klokken seks for å være på jobb sju. Det er tidlig, og jeg er trøtt hele tiden. NEED TO SLEEP!

15:20 Posted in livet , mennesker | Permalink | Comments (0) | Email this