glitter

Akkurat nå gikk det opp for meg hvor fint karma er. Ikke bare i 'my name is earl' forstand, men også in real life. Les videre om du vil le av livets fantastiske sans for humor og ironi. I know you wanna!

Det er en fyr jeg så vidt kjenner, men som satt alene på et utested jeg pleier å 'vanke'. Jeg var da hyggelig nok til å invitere han til å sitte med meg og mine venner, noe han virket ganske fornøyd med. I ettertid har jeg fått høre fra folk at han har gått rundt senere og sagt at vi hadde sex på dette utestedet denne kvelden. Noe jeg finner vanskelig å forstå iom at der jeg kommer fra er ikke å drikke øl og å ha sex synonymer. Men, nå har han riktig nok skrytt på seg å ha hatt sex med kusina si også da, så helt stabil kan han ikke være.

Gjett om jeg fikk litt behov for å sette på 'I am going in for the kill, I am doing it for the thrill.' og skylde på midlertidig sinnsykdom?

Uansett, dette svinet av et menneske reiste da til Aya napa. Det er forsåvidt sikkert koselig. Som folk sikkert har fått med seg igjennom ymse nyhetssteder så vanker det smittefare her. Gjett hva svinet fikk? Å joda - svineinfluensa!

Jeg klarer faktisk ikke slutte å le av ironien i alt. Jeg tror faktisk det er på grensa til at jeg joiner en eller annen religion hvor karma er sentralt, for dette er too good. What comes around, goes around. Bitches.

I går fikk jeg en telefon som skulle forandre mye. Jeg fikk vite at en venn av meg, Anders, tok selvmord natten i forveien. Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert, og ikke visste helt hva jeg skulle si eller gjøre. På meg virket alltid Anders glad og sprudlende. Ingen hadde noen anelse, eller advarsel. Helt plutselig, i fire tiden på natta, fikk noen en melding om at han skulle ta livet sitt... Men vekommende sov, og fikk hverken svart eller avverget noe som helst.

Og nå... Nå er det stille.


Hvil i fred, Anders. Verden blir ikke den samme uten.

Den siste tiden har jeg snakket mye med en vi kan omtale som Mr. H. Han er en tankefull sjel som har en av disse eksene man på fin har-sett-for-mange-filmer-engelsk kan slenge følgende kommentar om: She really did a number on you that one, eh?

Mr. H's noe kompliserte forholdet til fortiden og eksen, får han til å stadig sjokkere meg ved å påstå svært mange negative ting om det motsatte kjønn. Husker jeg reagerte når han mente jeg var overraskende når jeg sa "ikke alle jenter er horer som bare vil ha ONS." Jeg ble heller sjokkert over at det gikk ann å synes alle jenter var horer, og ikke være fundementalist som mente kvinner måtte bære slør. Dessuten trodde jeg at "alle er ute etter ONS" for det meste kom fra jenter om gutter, men så feil kan man altså ta. Vi er nok likere enn vi tror, sånn in general.

Mr.H er som sagt egentlig en artig/morsom fyr, og vi ler ofte godt av diverse interne spøker vi har utvikelet gjennom lengre samtaler. Det skal likevel ikke så mye til før han skifter fra artige-mr-h til tankefulle-mr-h. Jeg liker begge to, don't get me wrong, men jeg synes det er interessant hvordan en persons humør og syn på mennesker kan forandre seg så drastisk bare ved å høre på en litt slow låt.

Jeg tror ikke jeg har noen personer i min fortid som har forandret meg på noen negativ måte. Det er jo naturlig nok noen negative opplevelser å peke på, men jeg synes ikke de har gjort meg noe anderledes, fordi det er ikke noe jeg går å husker på. Iallefall ikke på noen annen måte enn at jeg vet hvor forskjellige mennesker kan være, og hvordan man ikke skal dømme noen etter førsteinntrykket. Om det er noe de tunge tidene i livet har lært meg, er det at det alltid er noen der som bryr seg nok til å hjelpe deg å holde balansen. Det er kanskje ikke den du trodde, eller håpte, men det er alltids noen der - hvis en bare lar dem.

Jeg kan likevel ikke la være å tenke at kanskje jeg bare ikke har opplevd det enda; Den som skal forandre meg til en bitter person uten medfølelse. Den som skal gjøre meg sint nok til å legge skylda for alt som går galt på verden. Så jeg bare spør, er det slik at vårt møte med mennesker kan forandre oss totalt som personer? Forandre hele vår tilværelse og gjøre oss bitre og negative? Eller... Er de negative og bitre egentlig slik i utgangspunktet, de trenger bare en unnskyldning for "å slippe fanden løs"?

Idag har selveste Thore bursdag. Vi snakker om han (snille, morsomme, angstfulle og kjekke) som kom i fra Haugesund til Kristiansand og ble en del av mitt simple liv en gang i høst. Thore som lyser opp de grå dagene og gir de fleste historier et nytt liv - igjen og igjen og igjen. Thore, the one and only. We like you, we really do! Og vi satser på at vi skal forsette med det lenge, lenge. Fordi han er absolutt verdt og sånn.

Vegard er en av tidenes fineste mennesker. Han entret mitt lille liv som fadder, og forblir alltid fadderen over alle faddere. Jeg håper virkelig at denne 23 bursdagen hans ikke blir den første og siste bursdagen han feirer med meg i Kristiansand, for jeg trenger min Vegard. Ingen er jo som han - den finaste solstrålen!

Og forresten, gjett hvem som totally kjører på med nye hairdo's for tiden? Det er nemlig meg. Og nei, verden er ikke nær sin ende bare fordi jeg faktisk fikser håret. Har du noen mening om my new look?

Ps! Ja, jeg er klar over at det er et faaantastisk webcambilde og at ansiktet ser weird ut. Who cares.

Jeg ble nylig ferdig med siste episode i sesong 4 av Dawsons Creek. Hvis du ikke har sett Dawson i fri utfoldelse før, så vet du kanskje ikke at han er forgjengeren til alle serier som ser på High School-dramatikk som noe som overgår alt annet, og gjør ungdomsårene til de viktigste hendelese med de hardeste valgene i noens liv (f.eks. The OC, One tree hill, Gossip Girl etc.).

Da jeg kom i snakk med min venn Thore om dette, fant jeg ut at de fleste situasjoner kan bli veldig Dawsonisert. Med det mener jeg at de minste hendeleser kan bli dramatiske saker som man gjør noe stort ut av. F.eks. nevnte Thore noe om at man kunne se en satelitt fra himmelen i dag. Hadde vi vært i Capside (der hvor Dawson bor) hadde vi nå sittet på et tak et sted med saft (eller kanskje vi var de rebelske og hadde med alkohol) og sett på dette mens vi snakket om alle de dramastiske hendelsene som skjedde rundt oss. Og da mener jeg dramatiske hendelser, for alt er drama i slike tilfeller. Hvem som snakker sammen, hvordan de snakker sammen, hva vi skal i morgen... Det er skikkelig BIG DEAL.

Det er en stund siden slike ting var skikkelig viktige i min verden, men jeg husker absolutt når de var det. Når man henger med 8 jenter dag ut og dag inn fra 5 til 10 klasse er kanskje ikke det så rart? Det var iallefall alltid noen som var uvenner, noen som hadde en mening om noe, og noen som gjenfortalte noe som hadde skjedd med bekymrede ansiktsutrykk og dramatisk gestikulering. That's high school for you, som de sier til Joey når alle baksnakker henne en dag.

Jeg kan huske alle slaks rare hendelser fra mine dramatiske år. Hvis vi ser bort fra alt som hadde det motsatte kjønn i fokus, så finnes det chickfights over hvem av a1 og Britney Spears som fortjente å henge på veggen i klasserommet, folk som sniker i buskene fordi de ikke var invitert til å sove under åpen himmel i hagen til ei, liksom-rettsaker over hvem som skulle få være med i en film og mye, mye mer.

Jeg føler på en måte at mitt liv er blitt noe mindre dramatisk nå. Jeg skal likevel ikke late som jeg ikke vet at enkelte hendelser jeg har vært vitne til som kanskje ikke har godt av å se dagens lys. Forskjellen fra da til nå er vel akkurat det; Nå vet jeg hvilke konsekvenser det har hvis ting kommer ut. Jeg vet at det for meste ikke er nødvendig å gjøre ting dramatisk. Men det gjør ikke at jeg ikke kan le av hvor dramatisk ting var før!

Så kjære bloggleser: Husker du noen Dawsoniserte øyeblikk i ditt liv?

Nå som jeg fortalt andres helgehistorier, er det kanskje på tide å fortelle litt om min helg også. Lørdag var det interfest med pirat tema på Østsia. Det betydde utkledde mennesker, pirat musikk, pirat quiz, kanoner, gullmynter og masse, masse drikke. Festen var riktig så morsom, og jeg koste meg ca hvert sekund.

Jeg elsker når samtlige går så til de grader inn for å kle seg ut og å lage en morsom kveld for alle andre. Jeg fikk meg flere nye venner for kvelden, og vi lo og sto i all the time. Tore Andrè sto for et av kveldenes sitater når han fortalte om forrige internfest hvor han hadde vampyr-tenner: "Jeg hadde jo sånne tenner, så jeg måtte suge alle." Mens to unavngitte manlige medbartendere sto for kveldens angst-fremkalling når de klinte i ti minutter og ble avbildet. Flaks jeg ikke er en av de, merker jeg.

Etter hvert ble det som vanlig tur til byen og Twist. Her slapp jeg (som vanlig) køen (jeg er så fet), og løp inn for å møte folk som ikke var på pirat-festen. Det var nok av dem, blant annet dem fra vors tidligere på kvelden. Jeg klarte også å holde meg på et passelig nivå fylle-messig, og dummet meg ikke på noen måte. Det var en fin forandring. Ingen overgladhet (selv om bildene kan tyde på noe annet) og ingen snakking med folk jeg egentlig bare nesten kjenner. Det ble likevel en hel del klemming, løfting (!) og drikking. Rett og slett kjempe fint.

Jeg har ikke turt å sjekke kontoen før idag. Iom at jeg måtte kjøpe kostymesaker (kjenner det er litt kjipt at man ikke kan se alt på bildene), all alkoholen og taxi, og jeg fryktet egentlig det verste. Prislappen på konge-kvelden på byen ble 900 norske kroner. Du tenker kanskje det var litt i det drøyeste laget for å drikke? Vel, når ejg tenker meg om så synes jeg det var verdt det. Det ble en angstfri søndag (med unntak av redsel for å sjekke konto) og jeg koste meg med nye bekjentskap og passelig mengde drikke. Håper absolutt det kommer flere slike kvelder.

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

Jeg har kommet i skade for å fremstille meg selv farlig bra i det siste. Postet fine ord mine venner har skrevet om meg, osv. Det kan man ikke ha for mye av på min blogg, før jeg virker lame-ass-hoe'ete. Det er et stempel jeg absolutt bør holde meg unna.

Jeg har nemlig mange feil. Kan begynne med døgnrytmen min, eller mangelen på den. Kan nesten ikke huske sist jeg hadde så ellendig døgnrytme! Idag sov jeg leeeeeenge. Sto ikke opp av senga før Thore ringte, og de som kjenner Thore vet at han neppe sto opp tidligst (sånn kanskje fem). En annen ting jeg oppdaget mens jeg snakket på telefonen og sminket meg (ja, jeg kan gjøre to ting på en gang) var at jeg har fått en kvise! Jeg har aldri det, men nå - nå har det kommet en. Bare sånn for å irritere meg mer, tenker jeg. Og det klarer den: Jeg er så irritert, og vet ikke hva jeg skal foreta meg. Skal jeg klemme den? Skal jeg la den være? Skal jeg sminke den? Bruke kremer på den? I just don't know!

Jeg tror det nye tilskuddet til ansiktet mitt kommer av stress. Jeg tror nemlig jeg har lest et sted at stress er bad uansett. Høres kanskje rart ut at jeg kan være stresset, jeg som ligger i senga ca like lenge som Tornerose. Men, før eksamen i offentlig politikk og administrasjon (tirsdag) hadde jeg gjennomsnittspuls på 160 og meget lite søvn å gå på (Egentlig ingenting). Vissheten om at jeg har to eksamener førstkommende mandag hjelper heller ikke mye på pulsen, egentlig.

Etter mandag er det julefri for min del. Høres kanskje digg ut for noen, men for meg høres det kjedeligst ut. Jeg vet at jeg kommer til å kjede meg. Ikke fordi det ikke finnes ting å gjøre, men fordi alle andre som går på skole ikke akkurat har samme lengden på ferien, og de som har det (f.eks Thore, Marius, Eivind) reiser gjerne til sine respektive hjem. WHAT TO DO?

Jeg trenger en (ny) hobby. Forslag?