glitter

Jeg sitter nå på "siggen" sammen med Eivind og Fredrik. Vi skal liksom gjøre eksamensoppgave, lese og være fornuftige mennesker/studenter. Vi er ikke egentlig særlig flittige. For å si det sånn: Vi kunne liksom like godt har drukket og vært lame-fulle nå, for ingenting av det planlagte ser ut til å bli gjort!

Før dag var vi hos thore og grillet. Det var kos, og vi lå/sto/hang i sola og spilte mat. Så snakka vi usetvanlige mye om "det vi ikke nevner på bloggen" i offentlighet. Det er ikke lurt. Bare tenk hva de andre som var der tror om oss nå? Neppe særlig godt intrykk av oss, for å si det sånn. Men who cares, de er utenforstående hele gjengen. Jada.

Etterpå lå vi å halvsov i leiligheten til thore mens vi så på julefilm. Hjemme alene 2, faktisk. ALT er nemlig mye mer interessant enn å komme igang med det vi skal gjøre. Derfor ble det ikke vanskelig å synes alle fellene Kevin la for skurkene var hystrisk morsomme, selv om vi har sett dem ganske mange ganger. Liksom.

Men presset begynner å merkes. Skal liksom har skrevet 7000 ord innen tirsdag, og jeg har max 700 ord nå. Det er ganske mange prosent jeg mangler, for å si det på den måten.

Nå skal jeg sette på blue october enda og komme meg inn i skrive modus. Og ikke blogg-skrive-modus, slik jeg er nå. Jeg skal gjøre noe. Lover.

Noen dager er lettere enn andre. I går var en mindre lettvind dag. Wanna know why? Jo, forid jeg var oppe 28 timer for å snu døgnrytmen. Det er mitt evige prosjekt nemlig. (Men med en gang jeg har fiksa, ødelegger jeg det igjen uansett...) Jeg satt iallefall på skolen hele natta og gjorde oppgave i kosefaget sammen med Fredrik og Tom Andrè, og dermed var jeg våken uansett. Jeg fikk gjort mye egentlig, men things are screwing up anyways. Hvor er karma når du trenger det?

1. Oppgaven i kosefaget (aka religionsfilosofi med metafysikk) skreiv jeg i word 2007 versjonen, og den hadde jeg jo bare sånn 60dagers prøvetid på som jeg starta på når jeg fikk denne nye dataen. Også etter jeg lukka programmet låste det seg - seff. Med andre ord, nå er det hele låst og krever aktiveringsdritt, og jeg er stuck uten mine velfortjente ord. Først fikk jeg panikk, seff. Jeg var trøtt, kunne ikke tenke langt og alt var trist. PLuss at når man er kjempe trøtt blir man kjempe kald, så jeg whina fælt. (Hjalp jo ikke stort at det var fire timers forelesning i politisk filosofi forresten...) Heldigvis for meg er jeg et pragmatisk vesen; Jeg fant en løsning. Jeg sendte dokumentet med oppgaven i til lars, og fikk han til å kopiere teksten over i notepad og sende det tilbake til meg. Ikke dumt, hæ?

2. Mitt tapre forsøk på å snu døgnrytmen, som gjorde at jeg så ut som et vrak og frøys som et hell / evnt hadde hetetokter, fungerte bare enn så lenge. Etter 28 timer sovna jeg nemlig på sofaen her hjemme. Grunnen til det var at jeg gikk tom for things to do. Og uten noe å holde seg opptatt med, da sover helten. Så våkna jeg igjen 4 timer etterpå, og da var klokka halv ett, og jeg satt oppe resten av natta uansett. Fuck it. Døgnrytme sucks!

Nå skal jeg skrive ferdig oppgaven om det ondesproblem, så skal jeg levere den og begynne på oppgaven i politisk filosofi. WOHO!

Kan forresten meddele at folk tar helt av mht avhengighet av tribalwars. Hører rykter om folk som planlegger dagen sin etter hvordan det passer med TW, som har det på mobilen slik at det kan sjekkes over alt, og som har på alarmer slik at de kan våkne når oppgradering og tokt er ferdig. Crazy.

I går var jeg en meget flittig pike. Jeg er jo den første til å innrømme at dette hører til skjedenhetene fortiden, så derfor MÅ jeg kan nemlig fortelle at jeg gjorde samtlige ærend på en og samme dag! For guess what: Jeg er nemlig mer enn ellendig døgnrytme og fyll- lover (jeg bor f.eks. ikke i garderoben på Twist og titter frem når ølsalget starter!).

Jeg sto opp klokka NI (ja, på morgenen) og tok en aldri så liten løpetur på tredemølla. Det skulle man kanskje tro var nok flittighet for dagen, men jeg stoppet ikke der. Jeg tok det enda lengre: Jeg spiste frokost! OG etter dette underet tok jeg en busstur til byen hvor jeg var innom banken og tok ut penger. Der ble jeg mobbet av han i kassa fordi jeg ikke hadde jobb. Sykeste diskrimineringa. Noe sånt som dette skjedde:

- Hvor har du din intekt fra? Spurte han.
- Øhm, pappa. Sier jeg noe nølende.

Også, jaada, så ler han litt hånlig (eller noe slikt). Jeg ble egnetlig så satt ut at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, eller om jeg skulle ta afære. Jeg endte opp med å bare ta imot pengene mine og stikke. Flaks for meg så knakk ikke dette møtet med offentlighetens fordommer meg: Jeg kjøpte meg busskort. Også trippet jeg av sted for å våkne Eivind. Vi har jo nemlig religionsfilosofi-faget vårt og nå.

Når jeg kom meg inn i HW og gikk målrettet mot rommet hansog banket på før ejg stakk hodet inn, så jeg hvordan hele hans verden raste sammen når det gikk opp for han at det var meg som sto i døra med skolesaker. Han hadde visst innbildt seg at det var fri - noe det absolutt ikke var. Så før han visste ordet av det spant han rundt i leiligheten og fiksa seg opp. Jeg sa strategisk nok ikke noe om at han egentlig hadde god tid, for da kunne det ende med at han slacka totalt. Det kan jo ikke flittige studenter ha noe av!

Etter skolen og enda noen diskusjoner om Guds eksistens, skulle jeg holde kurs for noen vgs elever i hvordan man driver og arbeider for en nettavis som dekker fylkesmønstringa i UKM. Det var artig og jeg snakka stortsett som en foss om photoshop, tekniker, tips og hva som måtte gjøres og hvilke erfaringer jeg hadde med ulike fremgangsmåter. Jeg var jo GUD og jeg ble nærmest tvunget til å være redaktør i år også, de følte de hadde tatt seg vann over hodet og trengte en leder. Jeg skal ikke si jeg misliker å lede. Er jo fint med undersotter! Btw, jeg må fylle to stillinger som fotograf/journalist, hvis du er interessert er det bare å kontakte meg.

Jeg har tidligere nevnt at jeg har meldt meg opp til et ekstra fag på UiA i år. Religionsfilosofi med metafysikk heter det. På gårsdagens forelesning klarte foreleseren og få meg så til de grader opphengt, forvirret og frustrert.

Det handlet for det meste om Guds eksistens, og hvorvidt han var "allmektig" og hva det i såfall betyr. Foreleseren tok opp om det var en såkaldt Gud som hadde "skapt" verden, eller om Bigbang teorien holdt vann. For å gjøre oss alle tankefulle, spurte foreleseren seg om Guds almektighet gjorde så han kunne skape en rund trekant? Og om Gud som har laget naturlover, selv er bundet til å følge de (fordi de er lover, og noe fullkomment bryter ikke lover) - og er dermed Gud bundet? Og dessuten, kan Gud lyve, volda og drepe? Og hvis han ikke kan lyve, vodta eller drepe, er ikke det noe ufullkomment og ikke kunne gjøre noe?

Jeg må innrømme at til og begynne med så prøvde jeg å ikke la han nå frem til meg med alle alle teoriene. Når tanker om "hvor kommer vi fra" og "hva er meningen med livet" osv. først slår rot, blir det vanskelig å ikke bli totalt forvirret. Det går jo ikke ann å vite sikkert, gjør det vel? All the fuzz was about this:

Alt som har begynt å eksistere har en årsak.
Universet har begynt å eksistere.
-----
Universet har en årsak. (Gud)


Personlig hater jeg å innrømme at det kan være noe i det. Jeg nekter liksom å fremstå så altfor religiøs. Derfor tenkte jeg at hvis vi skal følge denne teorien om at alt har begynt å eksistere, så må jo Gud ha begynt å eksistere? Etterhvert ble jeg bare mektig frustrert. Jeg måtte på en måte bare "slå meg til ro med" at det er et trospørsmål (hvilket egentlig plager meg), og da trenger ikke en Gud være det man velger å tro på. Gjør han?

Etter timen, når jeg fikk roet meg litt, kom jeg til og tenke på at det har jo ikke noe å si om det faktisk eksisterer en såkaldt Gud. Spørsmålet er jo heller hvilken Gud, og om denne Guden faktisk har gitt oss ti bud, forbud mot homofili og sendt sin sønn som vandret på vannet, eller om han egentlig bare skapte Verden for å ha noe å more seg med.

I går var første dagen på skolen. Jeg var riktig nok ikke i noen forelesning, men jeg møtte Becs, Thore og Eivind og fikset skoleting. Fikk blant annet kjøpt meg en fin bok (politisk tenkning - elsker den) og studentkort til bussen. Så fikk jeg meldt meg opp til et ekstra fag: Religionsfilosofi og metafyskk. Digg.

Det var ganske fint "å være i gang igjen". Sitte i kantina og høre på halv-ok og hel-ok vitser og le. Snakke med folk man egentlig ikke kjenner, men late som om man kjenner de likevel. Det var til og med fint å bruke 1000 spenn på et busskort og ei bok, og vite at jeg må bruke mye mer. Jeg likte og melde opp til fag, snakke med rådgivere og være student-bene. Student-bene rocks.

Etter litt farting frem og tilbake var jeg på besøk hos Thore. Vi så nesten hele del en av sesong 2 av Grey's Anatomy. Ja, jeg vet det var nesten på kanten til komplisert setning, men kunne ikke dy meg. Dessuten er det ikke min greie å være hekta på Grey's egentlig, men så ble jeg tvunget inn på det, så nå er jeg hekta like vel. Så kan folk (thore) klage på at hovedpersonen i alle serier egentlig bare er halvdeppa og whinete all the time. Men folk sier det bare når de allerede har sett episodene en gang, og får litt perspektiv. Jeg har ingen planer om å skaffe meg noe perspektiv, det ødelegger hele opplevelsen. Så Meredith i Grey's og Lucas i OTH må bare være tankefulle så mye de vil. I love their company.

Jeg skal forresten prøve å ikke bli smittet av tankemoduset til hovedpersonene i seriene jeg ser på. Har nemlig store planer om å ikke ta opp spørsmål som: Hvis du visste dette var din siste dag i livet, hvordan ville du brukt den. Jeg skal ikke surre meg selv inn i noe store tankerekker som ikke har noen gode utfall. Lover. (Hvis jeg gjør det, så skal jeg iallefall holde det langt unna bloggen, så ingen kan buste meg på det.)

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

Nå er det et faktum: Eksamen i organisasjonsteori og analyse gikk heller dårlig. Vil ikke si til helvette, for jeg skrev 9 sider osv (+ at jeg er jo fra bibelbeltet...). Men det skal sies at gamblingen om å lese på organisasjonsstruktur og kultur slo ut feil i forhold til at oppgavene blant annet gikk på ledelse.

Hvorfor skal min unnasluntring og manglende motivasjon slå så hardt tilbake? HVORFOR?! Greit, jeg gamblet på to av tolv kapitell, og leste oppsumering på resten. Sjansene var dermed ganske små for å treffe jackpot, men jeg tenkte at fordi jeg aldri pleier/pleide være dårlig til å lese, ville karma være på min side. Jeg hadde til og med planlagt å godtgjøre det hele i form av ekstra fag over jul.

Men life's a bitch and then you die. Ikke vell? Stort sett peker alt på at jeg -og du- burde mumle et surmult JA på det spørsmålet. Når man i tillegg visste at alt som kan gå galt - vil gå galt, burde jeg visst mye, mye bedre. Ja.

Men nå er det juleferie -ho, ho, hooo. Jeg får vente spent på resultatene, og heller grine litt når jeg får en dårlig karakter. Hvis karakteren blir for lei, så er det bare å si på gjensyn i februar, Org-100. Da har jeg iallefall ikke exphil eksamen samme dag. Det er jo hvertfall noe lys i mørket, er det ikke?

Jeg er trøtt. Jeg var oppe i 27 timer før jeg sov to timer ista, og det kan kanskje sies at dette innlegget vil bære preg av nettopp dette. Planen er å snu det berømte døgnet, og jeg satser virkelig på at våkenheten ikke skal finne meg bare fordi det er The L word på tv.

Bildet over er fra i går. Klokka er ca. 4 på natten, og jeg begynte gradvis å bygge opp en panikk for å ikke rekke gjennom pensum. Dessuten var jeg smågretten fordi pappa måtte ha bursdag dagen før prøve og innlevering. Typisk han, liksom. Midt oppi det hele fikk jeg panikk-telefon fra en noe pesemistisk Thore. Han satt sammen med Eivind og oppdaget at å ha spilt hele kvelden kanskje ikke var et sjaktrekk likevel. Det var litt fint at andre var våkne og stresset de også, egentlig.

Etter samtalen fikk jeg streng beskjed av T og E om å legge meg. Jeg gjorde det også. Ja tenkt, jeg hørte på noe noen andre hadde å si! Uansett, min godvilje resulterte ikke i søvn. Ble til at jeg lå i senga og tenkte på alt jeg hadde lest. Det ble mye av og på med lyset for å sjekke om jeg hadde forstått det riktig. GANSKE frustrerende og ikke kunne stenge tanker ute.

Klokka åtte var jeg på skolen, og jeg og Becs leverte i 12 tiden. Da hadde vi allerede møtt endel små-stressa medstudenter som løp rundt som spørsmålsteng i regnvåte klær og spurte panisk "hvooordan tolket du oppgave to?!" Gosh, da var det fint å være ferdig og å kunne iakta alt med slående ro.

Etter innleving stakk man opp til Thore og Eivinds vakumpakka arbeidshule. Ja, det var som å gi en vegg når jeg åpnet døra til rommet de oppholdt seg i. Selv om de for det meste nektet å ta imot noen form for hjelp, var det kos og ikke minst praktisk for meg å være der. Hadde ALDRI klart å holde meg våken hjemme alene, for å si det sliiiik. Men back to the lesbians on TV - sesong avslutning og Shane er i hundre! I'll get back to y'all!

Got to pick my self up, right from the start.
Cause I can't turn to you when it all falls apart.

Det er gått noen dager siden jeg sist viet bloggen min oppmerksomhet. Det er mye fordi jeg stresser med Statsvitenskapsoppgave, men også fordi jeg har vært "kjempe busy" med å jobbe på Østsia og å holde foredrag om særemnet fra 3klasse på språkseminar.

I går natt satt jeg på msn til klokka var halv ti på morgenen. Det er utvilsomt unormalt og neppe sundt, men jeg var ikke trøtt, og både Eivind, Marius og Lars var oppe sammen med meg. Because we're all winners. Meg og Eivind snakket mye om mye rart. Det ble bl.a. mye snakking om sex. Ja, du hørte rett - jeg kan snakke om sex jeg også. Har riktig nok svært lite fet å komme med, men hell, jeg er en god lytter! Eivind forsøkte også å fjerne mine språklige restriksjoner. Jeg vet ikke helt hvor vellykket akkurat det var. For det første var det sent og overtrøttheten var ganske tydelig, og for det andre er jeg fremdeles fra "bibelbeltet".

Nå, på denne fredagen, sitter jeg altså inne å skriver ST oppgave. Det er ikke tidenes artigste tidsfordriv, men denne oppgaven er mye, mye mer interessant enn den vi fikk i organisasjonsteori og analyse (som jeg fikk whinet endel om på bloggen, ja). Derfor tror jeg at man med sikkerhet kan si at det er lettere å faktisk jobbe målrettet med den enn det var på org. Thank God!

Jeg vil benytte anledningen til "reklamere":
- Molo: Annettes blogg handler om sex, livet til en nyutflyttet student og en rekke annet. Den er i startfasen, men har allerede klart å fenge meg. Erotiske noveller er ikke vanlig kost på bloggene jeg leser, men her er det absolutt et pluss.

Hvis jeg ikke visste hva frustrasjon var før, så vet jeg det hvertfall nå. Frustrasjon er filosfi og etikk, det er kofeinsjokk og vissheten om at man bare er halvveis i pensum når det er under 12 timer til prøven som avgjør om jeg får gå opp til eksamen eller ikke.

Hvis du vet hvordan det er å ville rive av seg håret, dyppe hodet i en bøtte iskaldt vann og løpe naken over en vei med hendene viftende over hodet - så kjenner du igjen følelsen jeg sitter med nå. Jeg beskrev i forrige innlegg hva som skjedde med mine notater, nå kan jeg si det sånn at uansett om det hadde skjedd eller ikke - så hadde jeg vært like frustrert og, ikke minst, uvitende.

Jeg ser ut til å tape krigen mot tiden. Jeg sitter iallefall å finner på nye å kreative måter å ta livet mitt på, mens jeg blar gjennom de forb=)/& pensumsidene i "tanker og ideer."

Det er flere ting som tyder på at jeg feiler noe, og jeg kan kanskje skylde på midlertidlig sinnsykdom hvis jeg stryker. Først fikk jeg krampe i foten. Det er nok et resultat av for mye koffein og for lite bevegelse. I tillegg så tok jeg meg selv i å vugge frem og tilbake mens jeg leste høyt for meg selv og drakk kaffe. Det er med andre ord ikke langt ifra at jeg kan erklæres for mental-case og sendes på skumle steder i tvangstrøye. Ser frem til å henge med fyren fra A beautiful mind.

Vissheten om at jeg faktisk tok et illustrasjonsbilde for å matche dette blogginnlegget, hjelper ikke. Det er ikke helt pensumrelatert, akkurat. Og jeg gjør tydeligvis hva som helst for å ikke lese i boka - selv om jeg vet jeg MÅ lese i de. Jeg må lære meg å elske og forstå den. MAKE ME!

Nå skal jeg gjøre følgende: Jeg skal tvinge meg selv gjennom resten av pensum, jeg skal skrive stikkord, jeg skal slutte å finne unnskyldninger av typen "jeg trenger påfyll med kaffe" for å ikke lese. Jeg skal slutte å lese blogger jeg ikke liker, nettaviser uten innhold, og å se på youtube klipp med bisarr humor jeg egentlig aldri ellers ville funnet underholdende. Jeg skal slutte å logge inn og ut på facebook, og jeg skal slutte å whine til Ingvild om at Kant er en idiot som ikke vet noen verdens ting.