glitter

Enda en helg er vell overstått. Og med helg mener jo jeg torsdag, fredag og lørdag (for som kjent er torsdag den nye lørdag, men det betyr ikke at lørdag forsvinner). Jeg har vært ute to av tre dager, og holdt meg sosial alle av alle dager. Så - Ok, this was my weekend:

Jeg har lært noe. Etter torsdagen hvor jeg og Inger hadde tidenes gjenforening med Piña Colada og (døds ekkle) Galiano, har jeg lært at Inger liker Galiano i stooore mengder i kaffekopper. Jeg er ikke så fan. For det første foretrekker jeg egentlig shot-versjonen, og for det andre er blandingen så sterk at man får vondt i øynene av å drikke den. Det gjorde nå naturlig vis sitt utslag på promillen, og en flaske galiano og en flaske Piña Colada seinere ble vi kjørt til Østsia hvor vi møtte noen kjentsfolk og tok noen promilleforsterkende øl, før det ble Limo til Twist. Her var det slik det alltid er på Twist, og man fikk seg en merkelig stalker som ingen visste hva gjorde der. Men not to worry, for jeg møtte bl.a. Therese og det var jo ikke akkurat feil, iom at hun nesten er tidenes søteste menneske.

Jeg har stressa noe. Fordi bussene har bestemt seg for at de ikke vil være mine sammensvorne lengre, ble det whine-bene som sto på et busstopp i 45 minutter og trampet takta til All American Rejects. Bussen ville heller være alle andre sin venn og jeg kjenner følelsen av svik stikker i meg enda. Ikke bra. Men med hjelp av good friends kom man seg dit man skulle uansett: Nemlig Dolly Dimples og feire Thore sin bursdag. Jeg er riktig nok ikke tidenes storspiser, så det er nærmest latterlig at jeg forsøker, men alt for Thore you know.

Jeg har feira noe. Gårsdagen var (som tidligere innlegg kanskje tyder på) godt planlagt. Jeg hadde en timeplan å forholde meg til. På Østsia var det buffet og champagne, noen taler og verdens fineste papirduker som man kunne tegne på. Jeg kjente en fin kontakt med barndommen, and I liked it. Desverre for meg (og seff de andre) måtte jeg og Tore Andrè stikke tidligere fordi det var jo nok en bursdag to attend. Når vi kom frem dit oppdaga jeg at jeg var en av få representanter for det kjønnet med pupper, og iallefall den eneste av disse som gikk i kjole. Likevel skulle det ikke store vinmengdene til før jeg glemte at kjolen var kort, og tok en bend over for å snakke med noen lengre borte, og det resulterte i stillhet og knipsing bak meg - og en MMS videre sendt til meg. OH HAPPY DAY, liksom. Men som fotografen så fint fikk sagt det, jeg hadde no i det minste undertøy på. Kremt.

Turen gikk igjen til Twist, maxitaxi ftw. Og på twist var jeg ho flinke som sa nei til nesten all drikke + en tur til Paris. Jeg trøsta friends, lo av friends (som f.eks. en som av ukjent grunn synes det var en lur idè å spytte på ei jente. Jenta ble forresten KLIKKest. Forståelig though.), dansa med friends og snakkesnakka så det holdt. Got to like it. Og point to me for å ikke havne i noe Mr. A. modus. Det er sooo last year nå liksom.

Narch som jeg på utrolig lett vis ble overtalt til innholdt noe så originalt som roting og boksekamp. Det var også null søvn iom at det rett og slett er umulig å sove på en hjørnesofa av skinn med et handkle som utvilsomt har sett bedre dager (noen som kjenner til konseptet mykningsmiddel?), og et laken av den luftige typen. Jeg endte derfor opp hjemme i ti tida med akkutt behov for å sove - frem til to. Trøtt? Jepp. Verdt det? Absolutt. Og til dem som skjønner den: Ble jeg Barbie? Sure did.

I går var jeg vitne til VM i ølvelting, offentlig sex, spying og slossing fra mennesker i atten-nittenårs alderen ikledd kondomdresser og oversiezed boblejakker. Hva annet kan jeg snakke om enn en afterski-kro for Kristiansandsrussen?

Det hele startet med en ganske sterk pekepinn på hvordan kvelden kom til å utarte seg, når jeg allerede i halv elleve tiden måtte trekke kortet for folk, fordi de ikke klarte å treffe kortterminalen selv. Det tok ikke lang tid før man så samtlinge medlemmer av russekullet gå i alt-for-full stil gjennom lokalet med store problemer fordi de skulle treffe dørutgangen i stedet for veggen. For å si de på en pen måte, endte det med at en god del ble nektet servering etter en stund - de var rett og slett for fulle.

Kvelden bydde ikke bare på serveringsstress, men også på mange artige opplevelser. Fikk iallefall hørt en god del sjekkereplikker, og fått en rekke uanstendige tilbud over bardisken. Man kan ikke gjøre annet enn å smile av det, fordi gutter på atten får tydeligvis en sinnsyk selvtillit når de ha noe innabords. Det som også er relativt artig, er hvor mange som plutselig kjenner en når de har drukket litt. Var ikke sjeldent jeg fikk høre noen stå å rope navnet mitt, eller komme med forklaringer på hvorfor de kjente meg akkurat nok til at de fortjente billigere øl. Det var også en uant rekke med gode historier om hvordan de visste hvem jeg var. Alt i fra å ha sett meg i bikini på X X sin brygge, til f.eks. denne bloggen. Det overrasket meg også hvor mange av de altfor fulle menneskene som turte å ha med seg 1000-lapper på byen. Ikke akkurat helt stabilt/økonomisk.

Alt i alt, var jeg ikke egentlig i noe dårlig humør etter en kveld med komplimenter og morsomme påfunn. Det er rett og slett en av de mer interessante sidene ved å jobbe i en bar under russekro. Det er jo klart at når man er russ så gjelder ingen regler. Og når ingen regler gjelder, da er det bare å slå seg løs.

På piratfesten merka jeg den leie bivirkningen av respektabel døgnrytme - trøtthet. Den perfekte medisin ble da kaffe-bayleis (noe tungen viser ganske greit. HOT). På bildet ser du iallefall undertegnede, Marius og Cathrine i god pirat-stemning (arrrh). Noen som tror blottefaktoren til Marius har resultert i f.eks. angst dagen-der-på?

PS! La det være sagt at dette bildet er ganske uskyldig blottemessig, og at buksa hans ble holdt oppe av et tau. Det sier seg vel egentlig litt selv hvor stabilt tau er som bukseholder?

Østsia's julebord var i går. Det var julebord til de grader, og hadde alle julebord-ingrediensene: Deilig mat, mye alkohol (til og med gløgg) og klining. Det er heller ikke til å legge skjul på at det var noen som fikk dummet seg også. In other words - pretty close to perfect?

Marius (som nå er min helt) hentet meg i fem tiden, fordi da skulle vi møte Tore André og dra på vors på Lund. Ja, det høres litt rart ut å vorse før julebord, men det måtte til fordi en viss sang måtte øves inn før fremføringen senre på kvelden. Det var artig nok, men jeg holdt meg langt borte fra alt som het alkohol. Iom at jeg ikke hadde kjøpt inn noe, og det fristet svært lite å shotte vodka. Må innerømme at jeg tenker shotting er slikt som bare skjer når man er fullere enn man trenger fra før, og gjerne ikke har noen form for fungerende smaksløker igjen.

På julebordet var det mange fine mennesker i fine klær. Det var riktig så julestemning med julemusikk, julegløgg (med meeeget stort innhold av sprit) og det luktet pinnekjøtt og ribbe. Det at alle hadde spart seg for all form for mat hele dagen fikk de fleste til å oppføre seg som om lukten gjorde ventetiden uutholdelig. I mitt tilfelle hadde jeg resignert i en sofa sammen med noen kjentsfolk og ventet på å kunne inn å sette meg på min plass. De hadde plassert oss helt tilfeldig, sa de.

Jeg ble sittende vedsiden av Ståle og ovenfor Marius, to ukjente og Hege. Det var ikke så dumt, egentlig. Når maten endelig var på tallerkenen angret jeg på at jeg valgte å ha øl til maten. Pinnekjøtt og øl er ikke tidenes komibnasjon. Men jeg var så lykkelig over pinnekjøtt og ribbe at jeg glemte å tenke på det. Smilte heller likegreit fra øre til øre, og Ståle ble helt oppskaket av min oppførsel.

Det ble taler, prisutdeling og visning av den beryktete filmen fra Reality-festen - hvor jeg var ganske sentral all over the place. Passe pinlig. Heldigvis var det en kortversjon som ble vist, og der var det ikke tatt med hva folk faktisk sa - bare masse klipp bilder. Jeg fikk iallefall bevist en gang for alle at om det er noe jeg kan - så er det å smile bredt og synge høyt, ja også kan jeg styrte øl da. Det imponerte kameramannen så mye at han brukte det som innledning. Det jeg fikk vite etterpå var at den lengre versjon virkelig får vist fulle-bene fra sin beste/verste side. Her avsluttes hele filmen med et passe pinlig sitat fra intervjuet etter robinson finalen: "Dere gutter er jo uheldige da. Dere har jo penis og sånn." Som svar på hva to jenter gjorde i finalen. Oh yes. Jeg får sagt det.

I løpet av kvelden fikk jeg bøttet inn på masse forskjellige drikke. Jeg campet på et punkt i baren hvor jeg fant ut at det var på sin plass å være bestevenn med bartenderene. Det var kanskje greit akkurat da, men det resulterte også i at jeg ble tildelt altfor mange ekstra øl hele tiden. Så jeg kan ikke svare på hvor mange enheter med alkohol jeg faktisk fikk i meg.

På narch fikk vi sunget og drukket enda litt. Det var fult og det var ganske greit. FOlk har også lagret nr sine på mobilen min, så jeg tenker jeg var poppis der ja. Jeg, Erlend og Tore Andrè gikk fra narch i seks-sju tiden, og da fant vi ut at det var på tide å våkne Vegard. Han lå hjemme i senga og hadde nettopp sovna når jeg hadde blitt overbevist om å løpe inn å rope: "HALLO VEGARD JEG SKAL BLOTTE MEG FOR DEG BARE VENT!" Det ble ganske artig, kan jeg tro. Så hoppet jeg frem og tilbake lenge, snakket og snakket - på tlf og med vegard og de andre.

Når jeg våknet idag hadde jeg et sebrateppe over meg og lå på en sofa. Over meg sto Otto fra Bergen og lo av hvor vill jeg hadde vært når vi kom hjem på natta (ja, han skulle nemlig ut å jogge når vi kom hjem fra julebord, så han fikk med seg det meste). Dessuten hade jeg fått enda noen monster-blåmerker. Etterhvert ble det sports jukeboks og vannkonsumering. FØr jeg ble kjørt hjem igjen i fem tiden. Alt i alt ble julebordet: Artig, artig, artig.

Det er klart jeg vet at det er mange som rynker på nesa når de får høre at jeg var ute på en tirsdag, men jeg hadde det artig - så jeg vil gjerne få skrive om det uansett (de som måtte mene det er synd, kan jo evnt bare overse dette innlegget).

Det hele var nemlig riktig så spontant. Rebecca og jeg fant plutselig (sju tiden på kvelden) ut at vi skulle på Østsia. Det var riktig nok opplegg for dagen; Nemlig den offisielle åpninga av Universitetet i Agder. Vi så ikke på Mette-Marit før på dagen, men vi fikk i allefall nyte godt av Standup komikere og billigere øl senere på kvelden. Og jeg fikk jo snakket med virkelige mennesker, og ikke bare på telefon eller msn - så jeg var klar som ett egg.

Vi var på vors hos kjekke-Lars (ja, det er det vi kaller han nå). Det var artig, og jeg hadde med cd med festmusikk som bare jeg likte. Flaks for meg at dataen til metall-Lars var ødelagt så han kunne ikke utkonkurrere meg. Alt resulterte i at jeg var virkelig i slaget. Snakket mer enn på lenge, og kan nok innse at jeg var relativt plagsom sånn sett. Men jeg klarte ikke la være - noen måtte jo stå for snakkingen? Når Thore kom ble det heldigvis flere enn meg som sto for underholdning, så jeg kunne konsentrere meg om å konsumere mine seks halvlitere fortere, mens Lars ristet oppgitt på hodet over at jeg og Thore ikke klarte å "shut up and drink".

På Østsia ble det enda noen halvlitere. Det ble til sammen fem liter øl og en pannekake som fant veien til magen min i løpet av denne kvelden. Det resulterte i at jeg etter hvert gikk over på autopilot, ås husker ikke heeeelt om jeg egentlig var smart og morsom, eller om jeg bare trodde det. Vi fikk i allefall ledd en hel del, og jeg hadde det moro.

Det ble narch hos Thore, og vi snakket med King-Kenneth på telefonen. Han var naturligvis edru edrusen (det var jo tirsdag...), så han fikk mobbet oss en hel del dagen-der-på. Det viser seg nemlig at hverken jeg eller Thore satt igjen med store sammenhengende minner fra dette punktet på kvelden. Kanskje like greit? Vi var nok lame som få.

Lang historie (uten noe spesifikt og peke på) kort: Jeg hadde en fin åpning av universitet. Det ble en fuktig natt med morsomme historier som jeg ikke kommer til å fortelle barnebarna. Så kommer moralen: Nå skal jeg faktisk ta meg sammen litt fremover, det er nemlig tre eksamener som står for tur før jeg tar juleferie 3 desember.

Det har gått noen dager siden jeg har skrevet noe på bloggen. Det er fordi jeg har tenkt å spare dere for ting som: Oh, det er så kjedelig å skrive etikk-oppgaven, eller, Arh, jeg har ikke et liiiiiiiv osv. Men nå, etter noen dager, føler jeg at det er rimelig å påstå at jeg faktisk har noe å meddele.

Det er dagen-der-på idag. Ikke bare dagen-der-på, men det er også to bursdager dagen-der-på. Inger og Hilde var hos meg i går før vi gikk på "Tøm tanken" på østsia. Der møtte man Bl.a. Thore og Bård, Kai, Eirik og Tore André. We got drunk. Så stakk man på Twist, hvor jeg iallefall fikk dansa endel med randoms og med Hilde og Inger. De synes imidlertid at strippestangen var den morsomme delen på Twist, jeg har dummet meg på den før, så jeg prøvde å holde meg ganske langt borte. Ja, edru nok til å tenke slik tanker.

Tidligere denne uka var det jobbing med ex-phil oppgaven som sto i hodet på meg. Dvs, det jeg tenkte jeg måtte gjøre det, jeg snakket om at jeg måtte gjøre det, og jeg åpnet tekstbehandlings-programmet - men jeg kom ikke ordentlig i gang. Det resulterte egentlig i at jeg nå sitter med tre sider, har valgt den antatt vanskeligste oppgaven og har gitt meg selv et avhengighetsproblem i forhold til gode gamle snake (vi vet jo hvor flink jeg er til å finne på "kjempe viktige" ting å gjøre i stedet for the obvious)!

Idag skal jeg også ut, selv om jeg strengt talt ikke burde. Jeg skal i bursdag til min bestemor først - helt oppe på Evje! Der skal jeg sitte fin og edrulig og snakke med overkristelige onkler og tanter, fettere og kusiner, og spise snitter og drikke brus. Gleder meg helt sinsykt til kake nå. Eeeeh.. Etterpå skal mamma kjøre meg rett på fotball-Vors hos Vegard og Tore André, også skal jeg bli kanon og leve ut mitt dobbelt liv. Etter vors er det meningen jeg, Therese, Inger og Hilde skal i bursdag på Østsia til Ali og Addi. Ja, vår kjære idol-Ali blir også eldre. Can't f-in wait.

Hvis det hersket noen tvil - Coca Cola er det beste som finnes dagen-der-på, og solbærvin-fylla mixed with beer, er ikke heeeeelt supersmartmove når man vet det er drikking dagen etter også. Men what the hell, life is life.

Gårsdagen var man på flaska! OG det hele var riktig så impulsstyrt og crazy fra min side. Jeg var bare plutselig på vors hos Lars, og man drakk mens Lars, Fredrik og Tom Andrè var opphengt i metallmusikk og spilte luftgitar.

Det var faktisk tre uker (!!) siden jeg hadde drukket før i går. Det er ganske heftig pause til meg og være, men skolen har jo rett og slett tatt MYE tid. Jeg liker egentlig at jeg har vært flink å ikke drukket når jeg har oppgaver som måtte gjøres, men oh my god - gårsdagen var moro avbrekk fra edrulivet!

Metallvors er undervurdert. Jeg som egentlig ikke er metall-typen, og ikke kommer til å bli det heller, klarte faktisk lett å se underholdningsverdien i det. Spesielt når jeg satt sammen med tre meeeget engasjerte medstudenter. Eivind kan mobbe meg så mye han vil, jeg levde livet! Dessuten resulterte det i noen riktig så artige bilder.

Etter vorset stakk vi, pluss Thore, ned til Østsia. Der var quizen over, så jeg rakk ikke møte folk jeg egentlig hadde lovet å hilse på (sorry D). Likevel fikk jeg drukket enda litt, og skremt alle med min hypergladhet. Har faktisk nesten litt vondt i kjeven idag etter all smilingen. Så glad var jeg.

Kvelden endte som så mange ganger før på Twist. Der møtte man mange kjentsfolk, danset og koste seg. Det hele ble litt dramatisk avsluttet, men hvor unødvendig det enn var, så synes jeg kvelden egentlig var ganske fin uansett.

Tusen takk til Marius som kjørte meg til og hjem fra byen. Det var snillest. Så fikk han jo mobbet meg litt på østsia idag når jeg var på jobb. Kan si jeg var relativt bleik til å begynne med. Ikke rart iom at jeg våknet klokka åtte og lagde mat og hadde noen damagecontroll-telefoner. Enda ikke turt å sjekke kontoen, men har sett på meldinger som ble sendt og mottat - så verste er nesten over.

I morgen er det forresten tur til Grimstad for min del. Jeg skal til Andreas og drikke med masse ukjente og neon kjente fjes. Det blir nok moro skal man se. Jeg gleder meg alelrede til Camilla kommer å henter meg å kjører i vei. Blir nooook bra det ja!

Ny dag, nye muligheter, sa en eller annen smartypants en gang. Jeg tror kanskje det ligger noe i det. For det første, hvorfor skulle vi gjenta det så ofte hvis ikke? Og for det andre, jeg vil ha nye muligheter, så jeg velger å legge godsiden til å ikke tro alt er løgn.

Etter mye om - og men - har man endelig fått avklart ting i en verden. Jeg sitter litt betenkt tilbake, egentlig. For selv om jeg på forhånd visste det var best sånn, og at timingen sugde - er det rart å gi slipp på tanken som nettopp var blitt en liten del av alt. Men omstilling er ofte en bra ting, og avklaring er jo noe jeg liker. Så kan man jo slutte å være fientlig innstilt til alt og alle, og slippe å sitte tilbake og bli max irritert på alt mulig uten noen spesiel grunn. You know, tenk mindre - lev mer!

Men, tilbake til nuet - Nå som jeg er hjemme alene, har jeg tatt mot til meg og forsøkt å forstå kaffemaskinen min. Gjett om jeg fikk det til? Å JODA. Som det kvinnemennsket jeg er, klarte jeg det uten å lete etter bruksanvisning også. Jeg har laget tre kaffelatter og det er ikke mer melk igjen nå. Kanskje like greit, jeg trenger ikke akkurat store mengdene kaffe før jeg blir usmakelig snakkesalig. Likevel, tror det er en fin ting at jeg får den til, så blir ikke mamma så skuffet over at jeg "tvang" henne til å gi meg en sånn, også brukte jeg den aldri. Ser på det hele som en god gjerning fra min side.

Var forresten på Østsia med folk å så kamp i går. Vel det å si at vi så noe er kanskje en overdrivelse. Var endel andre som også hadde fått for seg at østsia hadde en stor fin skjerm, og at de ville se kampen der, så ble ikke akkurat store utsiktet. Mer en slags radio og en stilling i det fjerne. Var rart å være på et utested og ikke drikke annet enn cola også, men syns jeg var flink. Dessuten ble jo resultatet bra!

Jeg gru/gleder meg litt til i morgen. Skal ikke gå så mye inn på hvorfor akkurat nå, er litt redd det skal forsterke dramaet som bygger seg opp i det fjerne. Uansett så skal jeg prøve å late som ingenting og være slik jeg er best - full og glad. Sees kanskje?

Greit, jeg legger meg flat - jeg er svak. I går, på en tirsdag, var jeg ute igjen. Hadde holdt meg en hel uke, så plutselig ble presset for stort. Jeg kjente alkoholen måtte konsumeres igjen. Oh yes.

Det hele startet som en tur til byen for å handle undertøy og neglelakk osv. Turen endte med at jeg brukte 1500 på tjue minutter og måtte skjerpe meg max for å ikke gå i flere butikker. Etter å ha hilst på noen kjente i byen, gikk jeg til EIvind og var sugarmama så vi kunne spise pizza og drikke brus (ja vanlig brus). Plutselig ble det til at Thore og Lars ville ut i forbindelse med RBK kampen. Egentlig har jeg et ambivalent forhold til RBK. Liker ikke laget i eliteserie sammenheng, men de blir liksom en repsentant for Norge når de reiser til London og spiller mot fancy lag. Så heide kanksje litt på dem, i smug.

Det ble i allefall til at vi satt hos Lars og boltret oss i selvironien hans. Flotte tegninger og interessant "musikk videoer" laget på fylla ble vist. Det var stemning. Vi kom oss ned til Østsia for andre omgang, og der ble det rett og slett kos. Møtte Ståle, Vegard og Andrè, og selv om Vegard er blitt retard og drakk COLA, så var alt fint. Mhm.

Etter kampen var det store spørsmålet: Byen, eller ikke byen? Og joda, du gjettet riktig - det ble byen. Charleys for å være mer konkret. Der var det mange interessant mennesker som også var alkoholikere og ute på en tirsdag. Der ble jeg midlertidlig bombet med spørmsål om hvor vidt det var kjæresterier inni bildet mellom meg og ma friend, og avkreftelsene fløy rundt i lokalet. Det gjorde forsåvidt jeg også etter hvert. Jeg fikk meg gifte venner, og en som sa han ikke var gift, gullringen var bare en vennskapsring. Jeg lo, fordi jeg skjønte han løy, og han skjønte at jeg skjønte det. Love love.

Så ble det taxi "hjem" og jeg og Thore er nå gift, fordi det bestemte taxisjaføren. Ikke dumt å være gift noen ganger, tror han ble litt mer forelsket i oss når vi sa det. Jepp. Jeg fikk også forsøkt meg på innbrudd, iom at NOEN hadde glemt nøkkelen sin (som kom til rette igjen noen timer etter jeg hadde føket på hodet inn gjennom et vindu). Men nå skal jeg huske at neste gang jeg går ut, skal jeg gå i helsort og ha med meg finnlandshette.

Nå så jeg Idol, jeg døde litt hver gang noen dummet seg (som ikke akkurat er sjelden kost i det programmet), og fant egentlig ut at det er selvpining for meg å se slike programmer. Det er nesten som Mr Bean, bare at disse mennskene ikke vet hvor lame de er... I morgen er det torsdag, og jeg skal nok mest sansynlig på Quizzzz, selv om jeg skal jobbe fredag morgen. Alkoholikren slår aldri feil. Så er jeg invitert i bursdag til selveste gardist-Øivind på lørdag, håper jeg kommer meg dit. Blir nok fett! Er lenge isden man har sett han, og nå har han jo ikke hår lengre, så jeg gleder meg til kontrasten. Oh yes.

Jeg var en fe i går. Først bare en random fe, så ble jeg tannfeen fordi alle spurte. Det hele var til ære for østsia's superhelt fest. Der var det mange artige kostymer ute å gikk. Grethe Waitz, sunnhetsmannen, Lara Croft, supermann/girl og nyoppfunnende laken-helten.

Jeg ser for meg at du som leser ingressen rister litt på hodet og spør om jeg har gått fra alkohol-liker til alkoholiker. Jeg tror det er litt glidende overganger, men føler meg in controll. Men sorry folks - Dette er nok enda et av innleggene om fylla. Oh, so very fun for you my dears.

Det hele startet med vors hos Vegard og Tore Andrè igjen. SIstnevnte var nok den fulleste av alle tilsammen utover kvelden, og ryktene sier han falt ned diverse trapper hjemme. Kanskje han slår mitt enorme antall blåmerker? Vi drakk endel før vi gikk til østsia. Tore var draqula, og stresset med blod og sort sminke. Jeg trengte ikke stresse med slikt, jeg hadde bare en kort kjole, vinger og oppsatt hår. Jeg måtte kjøre på med tights under kjolen, for hvis jeg bøyde meg en cm var det fri innsikt. Dessuten fikk jeg kommentarer fra Vegard og folk som: "Hvis du får deg en strippestang, skal jeg vedde på du kan fikse noe tips." Vi lo, og jeg syns det var artig, helt til jeg skjønte at jo fullere jeg ble, jo vanskelige ville det være å motstå fristelsen.

Uten om alt som kunne sies om min kjole, hadde vi noen dype samtaler om livets store spørsmål: HVa er viktigst, rompe eller pupper, og surret oss inn på politiske tema etter hvert. Det var riktig så artig!

PÅ østsia var det stas, jeg fulgte opp mine fem halvlitere med tre glass vin, to halvlitere og en cider - it's all good. Etter hvert tok vi taxi til byen, og der bar det avsted til Twist (no suprise there). Her hadde jeg altfor mange drinker + tequilla shots. Jeg må skjerpe meg med det der. Ikke bra.

Mystisk nok ble jeg ikke driiiita, jeg ble bare glad og hyggelig og dansende. Det ble nok en kebab etter hvert, men shit happens! Jeg skal jo ikke drikke på en evighet nå (fredag, fordi jeg har begynt i studentradioen og de har fest da). Må bare beklage til Anette for at jeg ikke kom innom lengre i bursdagen, og til Thomas for at jeg ikke snublet innom hos dere heller. Sorry borry, men tiden fløy.