09/27/2007

Dø? Litt sterkt ord. Kanskje.

Hvorfor det er noe i meg som roper klissete sangtekster for full hals og tomme saler, hver gang du smiler - vet jeg ikke. Men jeg liker det ikke. Det må dø.

Hvorfor du får meg til å kikke tankefult i taket til langt på natt, får meg til å tenke ut måter å formulere min avskjed, eller mulige ønske om 4e -vet jeg ikke. Men jeg liker det ikke. Du må dø.


Vårt "vi" må dø - før angsten spiser meg levende.