glitter

Jeg så nettopp Ellen Page (X-men - The last stand) og Micheal Cera (Superbad) storspille i en virkelig ektefølt og fin dramakomedie med navn Juno. Hvis du ikke har hørt om filmen, så kan jeg informere deg om at du må få opp øynene og lese annet enn Donald inne i mellom. Juno vant riktig nok ikke alle Oscar den kunne, men det er like vel en intelligent og underholdende film - som traff meg midt i hjertet.

Ingenting negativt å si om skuespillerne i filmen, men en av de beste sidene ved Juno er at menneskene ikke ser ut som supermodeller, eller toppidrettsutøvere hele gjengen. Det gjør, iallefall for meg, at filmen virker ekte og at historien blir mer troverdig. Jolie og Alba er litt for over the top for å spille slike roller, selv om iallefall først nevnte er en dyktig skuespiller til tider. Jeg elsker Ellen Page og Micheal Cera, og jeg elsker hvordan Page får Juno til å virke oppegående og morsom tiltross for at hun er blitt smelt på tjukka i en stol av en fyr hun sier hun egentlig hadde sex med fordi hun kjedet seg, og at "Gravid tennåring" plottet ikke nødvendigvis trenger bety onsdagsfilm på TvNorge. Dessuten er musikken koselig og treffende, og understreker handlingen på beste måte. Det er med andre ord en fryd for øret og øyet!

Til tross for at jeg åpenbart har lagt min elsk på dette hjertevarmende tilskuddet til filmhistorien, kan jeg se at ikke dette er filmen for alle og en hver. Er du f.eks. han/hun som foretrekker å se silikonbabes banke hverandre ikledd latex og høye heler med biler som flyr i kryss over himmelen i bakgrunnen, i hva jeg påstå er ultra uvirkelige actionscener, så er kanskje ikke dette filmen du vil sette deg ned med. Det er rett og slett ikke fult så... hjernedødt. Men fordi selv actionfans har hjerner - og forhåpentligvis hjerter - skal du vite at om du er klar for noe litt mer realistisk en kveld er Juno the way to go.

Har du sett filmen? Elsket du den?