glitter

Ok, så hva har skjedd siden sist? Kortfortalt: Mye. Er du interessert i en lengre versjon, så kan du jo alltids lese videre. For utdypningen venter. Tenkter du er spent nå, ja.

Så, dette er ingen nyhet lengre, men må nesten være nummer titusenogfem til å nevne at JODA ALEKSANDER RYBAK VANT GRAND PRIX. Det visste du helt klart ikke fra før. Det står jo ikke ca 15 innlegg om ham, hans feiring, hans meninger om været og hans eks-kjærester på ymse nettaviser allerede. På en annen side må jeg jo ta høyde for at du kanskje bare leser en ting på nett; Min fantastiske blogg.

utover dette har det vært 17 mai. Jeg vet ikke hva ditt forhold er til denne dagen, men mitt er ganske enkelt. Det er en dag jeg egentlig alltid er delvis fyllesyk på og derfor mer eller mindre boikotter. Likevel kan jeg jo ikke la sjansen til å få på skjørt, glitrende sko og strømpebukser gå fra meg. Så det ble pynt og glitter. Woha! Det nærmeste jeg kom tog var derimot bare det som vises på NRK. Følte likevel at jeg deltok litt. 

Senere på kvelden ble det film med Daniel. Rettere sagt; DaVinci koden. Det kan man like, iom at det fikk oss begge i et "vi vil også være hemmelige og ha mystiske oppdrag"-modus. Noe som igjen tok oss ut på spioneringsferd, hvor vi fant min søster på et ukjent sted, sendte kryptiske meldinger og hadde det usetvanlig morsomt på barnsligst mulig vis.

Prior to this, var det hyttetur til en øy i Søgne. Her møtte man masse nye mennesker, drakk store mengder alkohol, diskuterte globaloppvarming og religion (alltid populære tema i 23-tia), samt frøys seg i hjel dagen-der-på i båten inn til land. Hadde også VERDENS beste pølse i bilen mot kr.sand. Varmeannlegg har heller aldri vært elsket høyere. Ble nok ikke edru før rundt 16-17, for da kjente jeg fyllesyka begynte å melde seg. Tror nok de skremmende store mengdene tequilla og champagne har noe skyll i dette. Drikkeleker hvor ALLE jukser og ga ALLE tusen bildekort og masse drikking spilte nok også inn. MEAN PEOPLE! Jeg hadde derimot usetvanlig lite angst, til tross for at jeg ble avbildet mens jeg gjorde body shots. (bildene i innlegget er fra hytteturen) 

Nå skal jeg se sex og singelliv, fordi det er så lenge siden. Jeg skal også snakke på MSN med folk, fordi jeg liker å snakke. Jeg liker også at jeg kanskje kan få Katt her neste år. Hvis jeg får katt skal jeg elske den over alt i hele verden - hele tiden. Ingenting er som en katt, nemlig.

Noe av det morsomste som finnes er folk som "fylle-facer." En av mine on/off again male friends, er fortiden på tur, og har i den anledning en døgnrytme, og et drikke mønster, jeg rett og slett ikke klarer henge med på. Uansett, følgende typiske fylle "samtale" fant sted på facebook i dag:


*sensurert*
Today at 1:23pm
hey babe! aassen gaar det? tidlig oppe?

*Me*
Today at 1:28pm
hej drunk

KLokka er 13:28 her, så ikke kjempe tidlig ;p

*sensurert*
Today at 1:37pm
merkelig.. vi burde ligge sammen.

Gårsdagen (og forsåvidt også torsdagen) sto i alkoholikerens tegn, og jeg må innrømme at mitt konsumeringstempo var ganske høyt og tildels heftig. Konstant utstyrt med ett glass rødvin i den ene handa og en cider i den andre. Ja, også plusset jeg på med noen shotter inni mellom. How smart.

På østsia var det stereotyp fest, og alle hadde blitt delt inn i grupper å skulle kle seg ut. Noen var soss, andre harry, og jeg var da YO/hiphop. Jeg levde meg også inn i rollen, så kjørte totally på med Yo-poseringer. Antrekker var forresten et stk stor bukse (takker thore for lånet), hvit singlet, "stor" jakke, yo-sko, bånd og en artig stor klokke rundt halsen! Didn't want to mess with me, see?

På vei til østsia løp jeg og Arslan rundt og tok bilder av tilfeldig forbipasserende. PÅ et punkt løp vi også inn i en buss og sa "HEI, vi er fra VG kan vi ta bilde av dereeee?" Og ja, bilde ble det. (Looooosers!)

Møtte også mange artige folk på byen. Inklusive umbrella boy som tok meg under sine vinger og reddet meg fra meg selv da jeg whinet ustanselig om at jeg hadde knukket en negl. (ja, veldig badass yo der liksom.) Jeg har også fått beskjed av Thore som var edru og på jobb, om at jeg visstnok ikke var så veldig snill hele tiden. Muligens litt itch putting in Bitch opplegg. Uansett, jeg beklager det og skylder galant på alkoholen.

I går klarte jeg også til en forandring å glemme veska - men få med meg bankkortet. Jeg mistenker at grunnen til at jeg fikk med meg kortet var at jeg var opphengt i å få kjøpt kebab, for så å bare spise litt av den og søle resten rundt om kring på meg selv (les: Håret). Idag er spørsmålet om jeg skal ut eller ei. Cherian vil visst det, og Lars og Thore også. Og når Lars skal ut, daaa er det big deal. Bransjefest på twist er jo forsåvidt kos, så hvis jeg er i form burde jeg kanskje ta turen?

Da jeg for en stund siden begynte å oppdage at jeg drakk større og større mengder alkohol for å kjenne effekten, fant jeg ut at jeg skulle finne ut hva som er "normalt" for folk my age and size. Min søken resulterte i at jeg fant en artig sak.

Dette er en promillekalkulator som skal fortelle deg hvor lenge det er til du er edru, og hvilken promille du har. Man kan til og med få den på mobilen (YEEES!) og sjekke når man er i tvil.

Hadde dette fungert, hadde den vært på grensa til like bra som mobilsperren-for-fylla, som jeg stadig venter på å skaffe meg. Men for å si det sliiik, den fungerer ikke helt tror jeg. For hvis den stemmer har jeg dødd flere ganger i løpet av det siste året, og jeg er antakeligvis ikke edru enda...

I går stilte jeg klokka og drakk - med måte. Jeg er ganske stolt over meg selv som klarte å ikke gjøre alkoholkonsumering til et big ass drama. Det var fint å drikke, møte mennesker og å ikke tenke så mye på alt som skjer i familien for tiden.

Var i HW en stund før man stakk på byen, her hang man med Eivind, Fredrik, Christian og Eirik og diskuterte alle verdens problemer, som f.eks. Anal- og gruppesex. Her er det aboslutt mange synespunkt ute å går, og litt for detaljerte beksrivelser har limt seg fast på netthinnen min for godt.

På byen møtte man mange, men det fineste av alt var at Dave hadde passet på bankkortet mitt og ga det til meg når jeg kom i baren. Dave er fra nå av tidenes helt, og jeg skal aldri mer si noe ironisk om hans soft gun samling. Lover. På Twist drakk jeg noen drinker, snakket med den nye vaktsjefen (vi er seff bestpals, og jeg har nå lovet å bli med på selvforsvarskurs) og så sto i f.eks. dokø - LENGE. Twist er et fint sted, det er ikke noe å si på det. Jeg opplevde også en ny side ved noen jeg egnetlig trodde jeg hadde gjort meg opp en passende mening om. Så feil kan man altså ta! fra nå av har han pådratt seg navnet umbrella-boy. Stay tuned for mer tanker om han i fremtiden, liksom. Artig, artig.

Når man gikk til narch møtte man Eivind, han kom ut av ingensteder og fløy nærmeste litt. Dessuten var han morsom og fortalte at han hadde bedt dildo-dama (ja, kanskje tidenes kallenavn) dra til helvette. Det er uvisst hvorfor, men ryktet sier det var fordi hun hadde mensen. Classy, Eivind! Nå skal det sies til Eivinds forsvar at han har vært på autopilot, og idag var gårsdagen sort nok for han til at han trodde svaret på spørsmålet om hvem jeg var på eventyr med i går var han selv. Noe det aboslutt ikke var.

Når jeg kom hjem klokka halv ti idag tenkte jeg bare en ting: Fiiiiine senga, I will never leave you again!

Jeg var så til de grader ute på torsdag. Det var blanding av alle former for alkohol; Sprit, vin og øl. Og det siste klare minnet fra kvelden er at jeg er på Twist og bestiller to øl av Dave. Jeg vet uansett at jeg klarte fint å bli bitch, slik jeg ofte gjør av sprit. Note to self - Ligg unna spriten.

Fordi jeg har lite minner fra byen, så kan jeg bare fortelle om mitt vorseventyr. På vors klarte jeg nemlig å havne i poltikkdiskusjon etter å ha spilt busstur (du vet, drikkelek med kort hvor man deler ut shotter/slurker). Jeg burde vite bedre en nå drikke vin og sprit i sånne leker, men too late. Politikeren i meg begynte å krangle med alle som sa noe positivt om FrP. På toppen av det hele ringte mamma meg (!) og prøvde å fortelle meg hvor fint det var på Hovden. Jeg var visst mer interessert i å fortelle henne hvor fælt det var at ingen skjønte at man ikke kunne holde med FrP, og jeg kom med fine utsagn som: "Jeg er så populær her nå at den eneste grunnen til at jeg ikke blir kasta ut er at jeg har utringning!" Tror mamma var stolt av meg.

Fordi det er artigere å le av noen, enn med noen, skal vi igjen få more oss på andres bekostning. Helten vår i denne beretningen setter ONE i one night stands, A'en i angst og har kjent på kroppen hvordan ølbriller fungerer slik at man kan drikke noen penere - så lenge det varer.

Når helten vår vandrer passelig beruset hjem fra byen oppdager han at han lener seg mot noen for å holde seg på beina. Det tar ikke lange tiden før han rekker å oppdage at denne personen har pupper, og konkluderer derfor med at dette er et kvinnfolk. Hvis ikke må ølbrillene hans ha gjort et mad case av manboobs til noe han kunne finne attraktivt, og det vil han helst ikke vedkjenne seg.

Problemene begynner å hope seg opp når han løfter blikket og oppdager at dette kvinne mennesket er langt ifra
attraktiv på andre måter enn at hun er i besittelse av kvinnelige kroppsdeler. Panikken begynner å bli et faktum
i hans allerede beruset legeme, og problemet er at han kan ikke freake ut - hvem skal da hjelpe han hjem? Likevel klarer han å tenke at damage controll kan være tingen, og får ut av seg at de ikke kan ha sex, det blir for dumt. Han inbilder seg også at han får et svar han liker, og før han vet ordet av det er han hjemme i leiligheten. Det han ikke hadde planlagt var at hjelpen han også var det. Og hun kledde av seg fortere enn han hadde forventet.

Nå lå hun altså halvnaken i sengen hans, og han skjønte hvor dette bar. Måtte han virkelig gi henne en eller annen form for stimulering fordi hun hjalp hans altfor fulle kropp hjem? I panikk løper han inn til romkameraten og våkner han. Tårene presser på - ja, han griner. Så ille er dette.

- Kan jeg sove hos deg? Det ligger et monster i senga mi!

Den nakne romkameraten sier bestemt nei, og ber han ta ansvar. Det er tydeligvis ingen hjelp å få noen steder. Passe overgitt vandrer han tilbake til rommet.

Neste morgen våkner han opp - uten klær - med monsteret ved sin side. Han skjønner godt hva som har skjedd, og samtlige samboere vet det også. Dagen-der-på er et faktum, og det er ingen vei unna.

Jeg tenkte jeg skulle ta meg tiden til å skrive litt om "Hva som har skjedd siden sist." Jeg vet ikke om det er det du som leser synes er mest interessant, men what the hell, skyt meg liksom. Det vil bli fortalt om sjenketidene, skolelivet, det nye albummet på bloggen og kjedelige oppgaver. Wo-fucking-ho!

I går var jeg på skolen og hadde første fire timene med politisk filosofi. Jeg har funnet ut at jeg lesker Jan Thorsvik som er foreleseren i dette faget. Jeg klarte liksom lett å følge med i fire timer - selv om jeg kanskje hadde sovet mindre enn det. Han er engasjerende og morsom, og jeg merker jeg hadde savnet han. Nå gleder jeg meg nesten til å ta fatt på oppgaven: Hvordan må jeg tenke for å konkludere med det samme som Platon og Aristoteles. (Mistenker meg selv for å like filosofi i overkant mye til å gå på statsvitenskapsstudiet.)

Jeg har også begynt å innse at jeg har dårlig tid med oppgaven i Ex-104. Det er litt min egen feil, men jeg liker å skylde mest på alkoholen. I kveld skal jeg uansett ta meg max sammen og gjøre ferdig det jeg kan. Skal bl.a. få fikset meg en bok fra Tore Andrè idag, så jeg ikke lar noen stein ligge usnudd, og sånn.

Utover dette ser dere kanskje at jeg har lagt ut et nytt album. Det er kanskje kjedelige bilder, jeg vet ikke, men jeg tenkte at siden bloggens hovedperson faktisk er meg, så kan jeg da absolutt legge ut noen bilder av meg også? Don't hate me.

Det eneste som engasjerte meg stort i går var dette med at sjenketidene skal bli kortere. En time kortere for å være eksagt. Jeg må innrømme at jeg synes det er å unngå selve problemet, fordi det blir ikke færre folk på byen, eller mindre bråk (heller motsatt) fordi om man stenger tidligere. Som jeg sa, det er som om hunden gjør fra seg på stuegulvet, og vi bare flytter på møblene. Det er jo flere politi-folk som trengs! Doh.

Enda en helg er vell overstått. Og med helg mener jo jeg torsdag, fredag og lørdag (for som kjent er torsdag den nye lørdag, men det betyr ikke at lørdag forsvinner). Jeg har vært ute to av tre dager, og holdt meg sosial alle av alle dager. Så - Ok, this was my weekend:

Jeg har lært noe. Etter torsdagen hvor jeg og Inger hadde tidenes gjenforening med Piña Colada og (døds ekkle) Galiano, har jeg lært at Inger liker Galiano i stooore mengder i kaffekopper. Jeg er ikke så fan. For det første foretrekker jeg egentlig shot-versjonen, og for det andre er blandingen så sterk at man får vondt i øynene av å drikke den. Det gjorde nå naturlig vis sitt utslag på promillen, og en flaske galiano og en flaske Piña Colada seinere ble vi kjørt til Østsia hvor vi møtte noen kjentsfolk og tok noen promilleforsterkende øl, før det ble Limo til Twist. Her var det slik det alltid er på Twist, og man fikk seg en merkelig stalker som ingen visste hva gjorde der. Men not to worry, for jeg møtte bl.a. Therese og det var jo ikke akkurat feil, iom at hun nesten er tidenes søteste menneske.

Jeg har stressa noe. Fordi bussene har bestemt seg for at de ikke vil være mine sammensvorne lengre, ble det whine-bene som sto på et busstopp i 45 minutter og trampet takta til All American Rejects. Bussen ville heller være alle andre sin venn og jeg kjenner følelsen av svik stikker i meg enda. Ikke bra. Men med hjelp av good friends kom man seg dit man skulle uansett: Nemlig Dolly Dimples og feire Thore sin bursdag. Jeg er riktig nok ikke tidenes storspiser, så det er nærmest latterlig at jeg forsøker, men alt for Thore you know.

Jeg har feira noe. Gårsdagen var (som tidligere innlegg kanskje tyder på) godt planlagt. Jeg hadde en timeplan å forholde meg til. På Østsia var det buffet og champagne, noen taler og verdens fineste papirduker som man kunne tegne på. Jeg kjente en fin kontakt med barndommen, and I liked it. Desverre for meg (og seff de andre) måtte jeg og Tore Andrè stikke tidligere fordi det var jo nok en bursdag to attend. Når vi kom frem dit oppdaga jeg at jeg var en av få representanter for det kjønnet med pupper, og iallefall den eneste av disse som gikk i kjole. Likevel skulle det ikke store vinmengdene til før jeg glemte at kjolen var kort, og tok en bend over for å snakke med noen lengre borte, og det resulterte i stillhet og knipsing bak meg - og en MMS videre sendt til meg. OH HAPPY DAY, liksom. Men som fotografen så fint fikk sagt det, jeg hadde no i det minste undertøy på. Kremt.

Turen gikk igjen til Twist, maxitaxi ftw. Og på twist var jeg ho flinke som sa nei til nesten all drikke + en tur til Paris. Jeg trøsta friends, lo av friends (som f.eks. en som av ukjent grunn synes det var en lur idè å spytte på ei jente. Jenta ble forresten KLIKKest. Forståelig though.), dansa med friends og snakkesnakka så det holdt. Got to like it. Og point to me for å ikke havne i noe Mr. A. modus. Det er sooo last year nå liksom.

Narch som jeg på utrolig lett vis ble overtalt til innholdt noe så originalt som roting og boksekamp. Det var også null søvn iom at det rett og slett er umulig å sove på en hjørnesofa av skinn med et handkle som utvilsomt har sett bedre dager (noen som kjenner til konseptet mykningsmiddel?), og et laken av den luftige typen. Jeg endte derfor opp hjemme i ti tida med akkutt behov for å sove - frem til to. Trøtt? Jepp. Verdt det? Absolutt. Og til dem som skjønner den: Ble jeg Barbie? Sure did.

Heltinnen i denne beretningen har IKKE fått med seg noen hjem. Ja, suprise, suprise, det er ingen dagen-der-på beretning hvor hovedpersonen har angst fordi den som ble med hjem egentlig var en hårete jævel som for ettertiden vil bli referert til som Mr. Monkey Ass.

Denne fortellingen starter etter at hovedpersonen har oppdaget at hun virkelig trengte stimulering denne kvelden, med eller uten mann. Vår hovedperson tok derfor sin frustrasjon til dusjen. You know the rest, og det endte med det man på folkemunnet kaller en dusj-orgasme. Så langt er ikke denne historien så artig. Men det ble artigere når heltinnen vår bestemte at denne lettingen på trykket måtte deles med andre over melding (med ganske mange skrivefeil som tydet på relativt høy promille).

Det som toppet det hele var likevel ikke meldingen, det var at heltinnen vår ikke hadde vært edru nok til å sjekke temperaturen på vannet som lettet på det berømte trykket. Det er nemlig ikke bare kuldenfølelsen som blir borte når man drikker, varmefølelsen forsvinner også. Og vannet, vel det var i det varmeste laget, for å si det mildt.

Så: Kort sagt, vår heltinne hadde andre problemer enn kvalme dagen-der-på. Det var problemer med å gå på do, og å sitte med beina i kryss - og dette vedvarte i ett par dager. For å være på den positive siden: Det var ikke ymse kjønnsykdommer som var skylda i problemet!