glitter

Idag har selveste Thore bursdag. Vi snakker om han (snille, morsomme, angstfulle og kjekke) som kom i fra Haugesund til Kristiansand og ble en del av mitt simple liv en gang i høst. Thore som lyser opp de grå dagene og gir de fleste historier et nytt liv - igjen og igjen og igjen. Thore, the one and only. We like you, we really do! Og vi satser på at vi skal forsette med det lenge, lenge. Fordi han er absolutt verdt og sånn.

Vegard Opedal er en av tidenes fineste mennesker. Han entret mitt lille liv som fadder, og forblir alltid fadderen over alle faddere. Jeg håper virkelig at denne 23 bursdagen hans ikke blir den første og siste bursdagen han feirer med meg i Kristiansand, for jeg trenger min Vegard. Ingen er jo som han - den finaste solstrålen!

Helgen ble ikke ordentlig helg før jeg selv fikk konsumert litt alkohol på lørdagen. Det skal sies at jeg nesten glemte meg bort og sovna, men så fikk jeg påminningsmeldinger og ga etter: Til Lund i bursdag til Erlend ble det.

Tore Andrè tok på seg jobben å hente meg og kjøre meg til festlighetene. Jeg var evig taknemlig ca hele veien ned. Når jeg kom ned og åpna vinflaska mi gikk det opp for meg at samtlige var ganske mye fullere enn meg, og at samtlige var av det motsatte kjønn. Jeg skjønte plutselig hvorfor det var så viktig at jeg kom, og hvorfor utringninga mi fikk oppmerksomhet. Det kan riktignok hende at den fikk noe oppmerksomhet fordi den ene brystvorta hadde klart å komme seg på luftetur ut av bh'en, og de som satt riktig til kunne kikke rett inn i skjorta og se den. Det tok en stund før noen ville gjøre meg oppmerksom på dette, og når de omsider tok seg tid til det, hadde den allrede fått et navn, og jeg måtte prøve å slukke angsten med hjelp av ytterlige mengder vin.

Etter ei stundt ble det bestilt taxier og limo. Bursdagsbarnet, jeg og noen til hoppa i limo'en og tok turen til rederiet. Der var det riktig så koselig faktisk, og at på til mulig å ha en samtale uten å vite hvor hes morgendagen kom til å være. Hesheten ble nå heller et faktum når jeg og Lars fant ut at Twist var vårt nye hjem, og tok turen dit. Der var nemlig så til de grader overfylt og høylytt. Likevel, det er ikke lørdag uten å ha stukket innom twist. SÅnn er det bare.

Alt i alt vil jeg si kvelden var vellykka. Når Marius hentet meg var jeg riktig så snakkesalig og fikk ut de fleste tanker om det meste. Jeg hadde også klart enda en fin fylle-kurve, og søndagen hadde hverken angst eller drastisk fyllesyke på menyen. Got to love it.

Idag er det moonday, ser jeg deg på byen eller?

Dette virker kanskje som en ordinær (og noe snøfylt) søndag for deg - men for meg er det min b-day. Oh yes, jeg fyller år, og jeg har allerede feiret. Det gjorde jeg på fredag. Det var koselig, og jeg ble så altfor beruset. Jeg vetke om jeg klarer kommentere det en gang. Rett og slett.

På fredag fikk jeg feiret min "store dag" med masse alkohol, hjemmelaga pizza og great friends. Det ble naturligvis noe stress for folk pga det plutselig snøværet som bestemte seg for å ta heeelt av, men de som kom seg opp gjorde det til en minnehverdig opplevelse. Alt jeg husker var kjempe kos. Problemet er vel heller at jeg har black-out på fem timer. Dvs, jeg husker ikke at jeg gikk ut av huset, til byen, på twist og drakk enda mer, også kom hjem igjen i fire-fem tiden. Jeg aner ikke hvordan det gikk til. Eneste jeg merka var at jeg hadde skrubbsår og blåmerker, og meldinger fra folk jeg ikke akkurat forventet å ha meldinger fra i innboksen. Jeg var rett og slett et spørsmålstegn når jeg våkna.

Inger og Ingvild fortalte meg mye nyttig om natten, og om hvordan autopilot-glitter blir irritert når noen prøver å si hun er for full, eller at hun kanskje ikke burde ha en cosmopolitan til. Jeg unnskyldte meg tusen ganger. Og iom at jeg ikke husket noe, var jeg glag jeg kunne få noe informasjon. For ja, selv om jeg hadde stukket fra folk all the time, så hadde jeg oppført meg ok. Pluss, jeg våkna jo ikke opp med neon fremmede, og jeg hadde ikke en gang klint med noen. Hadde bare vært altfor, altfor plagsomt hyggelig mot alle, også kjeftet på dem som mente noe om min promille.

Jeg skal ikke bli så full på en stund, merker jeg. Var ikke dårlig dagen-der-på egentlig, men black-out er ekkelt.

Annette er den fineste. Hun henger i Alta på barnevernspedagog-linjen fortiden, så det er sjeldent man får sett henne. Men avstanden stopper ikke tiden. Hun er blitt ett år eldre, og kanskje litt klokere. Får bare glede meg til hun er tilbake i Kr.sand i desember. Da skal man spise kakemenn, drikke jule(rus)bruuus og mimre!

Annette vil alltid ha de fineste øyevippene, den minste kroppen og de største puppene (haha, don't kill me). Heldigvis for henne er hun ikke som Lene Aleksandra, og de fungerer ikke i harmoni med IQ'en hennes. For Annette er en av de smartere jentene jeg kjenner. Og absolutt en av de bedre fotografene. Som menneske er hun gjennomsnill, energisk og småvill. Got to love her. Really! Så gratulerer så masse med dagen, fine, fine menneske!

PS! Ja, hun hadde bursdag i går, men jeg var ikke hjemme og hadde ingen tilgang til bloggen da, så gratulasjonen måtte komme nå.

Det er kanskje litt feil å kalle Anders et barn, men han fyller nå iallefall år. Det er noe fint og nostalgiskt over "bursdags barn" - så I am sticking to it.

Anders er en fin fyr. Vi liker han, og hvor opphengt han er i f.eks. Mac. Dessuten har han hjulpet meg mye med mye rart, og han har til og me jobbet for meg. Jeg håper du får en flott dag, Anders. Det fortjener du virkelig!

Denne blogposten er bare til for å gratulerer min kjære venn Daniel "Danish" Sølling med dagen i dag. Håper det blir en finfin dag, selv om du har vondt i tanna og går på smertestillende. Du skal få en gave når jeg kommer hjem fra Oslo!

Lots of love! <3