glitter

Noen dager er lettere enn andre. I går var en mindre lettvind dag. Wanna know why? Jo, forid jeg var oppe 28 timer for å snu døgnrytmen. Det er mitt evige prosjekt nemlig. (Men med en gang jeg har fiksa, ødelegger jeg det igjen uansett...) Jeg satt iallefall på skolen hele natta og gjorde oppgave i kosefaget sammen med Fredrik og Tom Andrè, og dermed var jeg våken uansett. Jeg fikk gjort mye egentlig, men things are screwing up anyways. Hvor er karma når du trenger det?

1. Oppgaven i kosefaget (aka religionsfilosofi med metafysikk) skreiv jeg i word 2007 versjonen, og den hadde jeg jo bare sånn 60dagers prøvetid på som jeg starta på når jeg fikk denne nye dataen. Også etter jeg lukka programmet låste det seg - seff. Med andre ord, nå er det hele låst og krever aktiveringsdritt, og jeg er stuck uten mine velfortjente ord. Først fikk jeg panikk, seff. Jeg var trøtt, kunne ikke tenke langt og alt var trist. PLuss at når man er kjempe trøtt blir man kjempe kald, så jeg whina fælt. (Hjalp jo ikke stort at det var fire timers forelesning i politisk filosofi forresten...) Heldigvis for meg er jeg et pragmatisk vesen; Jeg fant en løsning. Jeg sendte dokumentet med oppgaven i til lars, og fikk han til å kopiere teksten over i notepad og sende det tilbake til meg. Ikke dumt, hæ?

2. Mitt tapre forsøk på å snu døgnrytmen, som gjorde at jeg så ut som et vrak og frøys som et hell / evnt hadde hetetokter, fungerte bare enn så lenge. Etter 28 timer sovna jeg nemlig på sofaen her hjemme. Grunnen til det var at jeg gikk tom for things to do. Og uten noe å holde seg opptatt med, da sover helten. Så våkna jeg igjen 4 timer etterpå, og da var klokka halv ett, og jeg satt oppe resten av natta uansett. Fuck it. Døgnrytme sucks!

Nå skal jeg skrive ferdig oppgaven om det ondesproblem, så skal jeg levere den og begynne på oppgaven i politisk filosofi. WOHO!

Kan forresten meddele at folk tar helt av mht avhengighet av tribalwars. Hører rykter om folk som planlegger dagen sin etter hvordan det passer med TW, som har det på mobilen slik at det kan sjekkes over alt, og som har på alarmer slik at de kan våkne når oppgradering og tokt er ferdig. Crazy.

I går var jeg en meget flittig pike. Jeg er jo den første til å innrømme at dette hører til skjedenhetene fortiden, så derfor MÅ jeg kan nemlig fortelle at jeg gjorde samtlige ærend på en og samme dag! For guess what: Jeg er nemlig mer enn ellendig døgnrytme og fyll- lover (jeg bor f.eks. ikke i garderoben på Twist og titter frem når ølsalget starter!).

Jeg sto opp klokka NI (ja, på morgenen) og tok en aldri så liten løpetur på tredemølla. Det skulle man kanskje tro var nok flittighet for dagen, men jeg stoppet ikke der. Jeg tok det enda lengre: Jeg spiste frokost! OG etter dette underet tok jeg en busstur til byen hvor jeg var innom banken og tok ut penger. Der ble jeg mobbet av han i kassa fordi jeg ikke hadde jobb. Sykeste diskrimineringa. Noe sånt som dette skjedde:

- Hvor har du din intekt fra? Spurte han.
- Øhm, pappa. Sier jeg noe nølende.

Også, jaada, så ler han litt hånlig (eller noe slikt). Jeg ble egnetlig så satt ut at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, eller om jeg skulle ta afære. Jeg endte opp med å bare ta imot pengene mine og stikke. Flaks for meg så knakk ikke dette møtet med offentlighetens fordommer meg: Jeg kjøpte meg busskort. Også trippet jeg av sted for å våkne Eivind. Vi har jo nemlig religionsfilosofi-faget vårt og nå.

Når jeg kom meg inn i HW og gikk målrettet mot rommet hansog banket på før ejg stakk hodet inn, så jeg hvordan hele hans verden raste sammen når det gikk opp for han at det var meg som sto i døra med skolesaker. Han hadde visst innbildt seg at det var fri - noe det absolutt ikke var. Så før han visste ordet av det spant han rundt i leiligheten og fiksa seg opp. Jeg sa strategisk nok ikke noe om at han egentlig hadde god tid, for da kunne det ende med at han slacka totalt. Det kan jo ikke flittige studenter ha noe av!

Etter skolen og enda noen diskusjoner om Guds eksistens, skulle jeg holde kurs for noen vgs elever i hvordan man driver og arbeider for en nettavis som dekker fylkesmønstringa i UKM. Det var artig og jeg snakka stortsett som en foss om photoshop, tekniker, tips og hva som måtte gjøres og hvilke erfaringer jeg hadde med ulike fremgangsmåter. Jeg var jo GUD og jeg ble nærmest tvunget til å være redaktør i år også, de følte de hadde tatt seg vann over hodet og trengte en leder. Jeg skal ikke si jeg misliker å lede. Er jo fint med undersotter! Btw, jeg må fylle to stillinger som fotograf/journalist, hvis du er interessert er det bare å kontakte meg.

Jeg har overrasket stort idet siste. Ikke bare har jeg sjokkert meg selv, jeg har sjokkert de som trodde jeg ikke brydde meg om sport, og overrasket alle som vet hvor syk døgnrytmen min til tider er. Den er riktig nok syk fremdeles, men nå har jeg snudd den andre veien.

Ja, jeg har snudd døgnet. Endelig tenker du nok, for jeg har whinet nok om det, kanskje. Men med å snu døgnet mener jeg at jeg har stått opp før åtte i over en uke nå. Det resulterer i at jeg har mye dødtid på dagen, og det synes jeg er heller kjedelig, men jeg føler også at jeg får sett usetvanlig mye dagslys. Ikke dumt, skal jeg si dere. Kan bli i godt humør av mindre! Så hvis jeg skal whine på noe, er det at jeg våkner første gang klokka fem på natta, også tvinger meg til å sove litt til. Så legger jeg meg i ti-elleve tiden, så andre bekjente har jo å vidt stått opp! Savn.

Men det er handball VM, og det var Curling EM. Jeg har blitt hekta, og ser alle kampene som sendes på tv. Dvs, jeg ser alle håndballkampene i vår mellomspillsgruppe, fordi de går mer eller mindre samtidig med den andre gruppen til tider, og da må man prioritere research av kommende motstandere. You know? Kampen i går, mot regjernede verdensmester Russland, var et fyrverkeri av en kamp. Jeg hadde sittet hele dagen og lest og forberedt meg psykisk på at dette kunne gå dårlig, fordi vi hadde statestikken mot oss. Men tror du ikke vi dro det i land? Til og med Katja Nyberg fungerte i går. Jeg ble nesten ekstatisk, slik bare jeg kan bli. Og noen av de målgivende passningene hennes ga meg frysninger og jeg måtte hoppe opp og ned. Det var fantastisk. Kom nesten ikke ned på jorda igjen (men så ble det jo nesten legge-tid, så jeg sov "rusen" av meg).

Idag er det kamp igjen. Jeg sitter her å venter. Klokka er bare ti, så det er langt frem til underholdningspotensial i tv-programmene. Så på Pokémon istad og ble riktig så nostalgisk, kan man si. Jeg vil ha en Pokémon! Thore har lovet meg å stjele en rev til meg (ja, røde dyret liksom), kanskje han kan stjele en Pokémon også? Jeg må lufte den ideen. Hvis han ikke gjør det, satser jeg på at Ingvild tar ansvar. Bare så det er sagt!

Jeg har kommet i skade for å fremstille meg selv farlig bra i det siste. Postet fine ord mine venner har skrevet om meg, osv. Det kan man ikke ha for mye av på min blogg, før jeg virker lame-ass-hoe'ete. Det er et stempel jeg absolutt bør holde meg unna.

Jeg har nemlig mange feil. Kan begynne med døgnrytmen min, eller mangelen på den. Kan nesten ikke huske sist jeg hadde så ellendig døgnrytme! Idag sov jeg leeeeeenge. Sto ikke opp av senga før Thore ringte, og de som kjenner Thore vet at han neppe sto opp tidligst (sånn kanskje fem). En annen ting jeg oppdaget mens jeg snakket på telefonen og sminket meg (ja, jeg kan gjøre to ting på en gang) var at jeg har fått en kvise! Jeg har aldri det, men nå - nå har det kommet en. Bare sånn for å irritere meg mer, tenker jeg. Og det klarer den: Jeg er så irritert, og vet ikke hva jeg skal foreta meg. Skal jeg klemme den? Skal jeg la den være? Skal jeg sminke den? Bruke kremer på den? I just don't know!

Jeg tror det nye tilskuddet til ansiktet mitt kommer av stress. Jeg tror nemlig jeg har lest et sted at stress er bad uansett. Høres kanskje rart ut at jeg kan være stresset, jeg som ligger i senga ca like lenge som Tornerose. Men, før eksamen i offentlig politikk og administrasjon (tirsdag) hadde jeg gjennomsnittspuls på 160 og meget lite søvn å gå på (Egentlig ingenting). Vissheten om at jeg har to eksamener førstkommende mandag hjelper heller ikke mye på pulsen, egentlig.

Etter mandag er det julefri for min del. Høres kanskje digg ut for noen, men for meg høres det kjedeligst ut. Jeg vet at jeg kommer til å kjede meg. Ikke fordi det ikke finnes ting å gjøre, men fordi alle andre som går på skole ikke akkurat har samme lengden på ferien, og de som har det (f.eks Thore, Marius, Eivind) reiser gjerne til sine respektive hjem. WHAT TO DO?

Jeg trenger en (ny) hobby. Forslag?

Jeg er trøtt. Jeg var oppe i 27 timer før jeg sov to timer ista, og det kan kanskje sies at dette innlegget vil bære preg av nettopp dette. Planen er å snu det berømte døgnet, og jeg satser virkelig på at våkenheten ikke skal finne meg bare fordi det er The L word på tv.

Bildet over er fra i går. Klokka er ca. 4 på natten, og jeg begynte gradvis å bygge opp en panikk for å ikke rekke gjennom pensum. Dessuten var jeg smågretten fordi pappa måtte ha bursdag dagen før prøve og innlevering. Typisk han, liksom. Midt oppi det hele fikk jeg panikk-telefon fra en noe pesemistisk Thore. Han satt sammen med Eivind og oppdaget at å ha spilt hele kvelden kanskje ikke var et sjaktrekk likevel. Det var litt fint at andre var våkne og stresset de også, egentlig.

Etter samtalen fikk jeg streng beskjed av T og E om å legge meg. Jeg gjorde det også. Ja tenkt, jeg hørte på noe noen andre hadde å si! Uansett, min godvilje resulterte ikke i søvn. Ble til at jeg lå i senga og tenkte på alt jeg hadde lest. Det ble mye av og på med lyset for å sjekke om jeg hadde forstått det riktig. GANSKE frustrerende og ikke kunne stenge tanker ute.

Klokka åtte var jeg på skolen, og jeg og Becs leverte i 12 tiden. Da hadde vi allerede møtt endel små-stressa medstudenter som løp rundt som spørsmålsteng i regnvåte klær og spurte panisk "hvooordan tolket du oppgave to?!" Gosh, da var det fint å være ferdig og å kunne iakta alt med slående ro.

Etter innleving stakk man opp til Thore og Eivinds vakumpakka arbeidshule. Ja, det var som å gi en vegg når jeg åpnet døra til rommet de oppholdt seg i. Selv om de for det meste nektet å ta imot noen form for hjelp, var det kos og ikke minst praktisk for meg å være der. Hadde ALDRI klart å holde meg våken hjemme alene, for å si det sliiiik. Men back to the lesbians on TV - sesong avslutning og Shane er i hundre! I'll get back to y'all!

Got to pick my self up, right from the start.
Cause I can't turn to you when it all falls apart.