glitter

Jeg så nettopp Ellen Page (X-men - The last stand) og Micheal Cera (Superbad) storspille i en virkelig ektefølt og fin dramakomedie med navn Juno. Hvis du ikke har hørt om filmen, så kan jeg informere deg om at du må få opp øynene og lese annet enn Donald inne i mellom. Juno vant riktig nok ikke alle Oscar den kunne, men det er like vel en intelligent og underholdende film - som traff meg midt i hjertet.

Ingenting negativt å si om skuespillerne i filmen, men en av de beste sidene ved Juno er at menneskene ikke ser ut som supermodeller, eller toppidrettsutøvere hele gjengen. Det gjør, iallefall for meg, at filmen virker ekte og at historien blir mer troverdig. Jolie og Alba er litt for over the top for å spille slike roller, selv om iallefall først nevnte er en dyktig skuespiller til tider. Jeg elsker Ellen Page og Micheal Cera, og jeg elsker hvordan Page får Juno til å virke oppegående og morsom tiltross for at hun er blitt smelt på tjukka i en stol av en fyr hun sier hun egentlig hadde sex med fordi hun kjedet seg, og at "Gravid tennåring" plottet ikke nødvendigvis trenger bety onsdagsfilm på TvNorge. Dessuten er musikken koselig og treffende, og understreker handlingen på beste måte. Det er med andre ord en fryd for øret og øyet!

Til tross for at jeg åpenbart har lagt min elsk på dette hjertevarmende tilskuddet til filmhistorien, kan jeg se at ikke dette er filmen for alle og en hver. Er du f.eks. han/hun som foretrekker å se silikonbabes banke hverandre ikledd latex og høye heler med biler som flyr i kryss over himmelen i bakgrunnen, i hva jeg påstå er ultra uvirkelige actionscener, så er kanskje ikke dette filmen du vil sette deg ned med. Det er rett og slett ikke fult så... hjernedødt. Men fordi selv actionfans har hjerner - og forhåpentligvis hjerter - skal du vite at om du er klar for noe litt mer realistisk en kveld er Juno the way to go.

Har du sett filmen? Elsket du den?

Thore, hvis du leser dette: Vi må totally se Elisabethtown. For selv om jeg bare har sett 10 min midt inni, aner jeg en syk gjennkjennelsesverdi i telefonsamtale-sekvensen. Men det er jo bare den jeg har sett, da.

Flaks for deg at du får være Orlando Bloom (liksom the hotest guy alive) også får jeg være Kirsten Dunst (som er sånn favorittskuespillerinnen min siden forever (ok, ca siden Virgin Suicides og litt bring it on)).

I morgen vil jeg ha vin. Vet ikke om jeg klarer holde meg til torsdag skjønner du. Jeg fikk en som skal være ganske god av Renate til bursdagen og den tenker jeg at trenger å åpnes.

Uansett. Thore: You, me and Elisabethtown - it's a date.

PÅ denne ganske allminnelige tirsdag, så jeg og Thore en ikke fult så allminnelig film. Den hadde alt. Kjente skuespillere, drama, action, komedie og romantikk. Jeg skulle ønske tittelen ikke var så oppbrukt og klisjè, for da hadde "Stardust" vært perfekt.

På reklamen ser man nemlig bare en brøkdel av hva filmen egentlig er. Greit nok, flyvende skip og Sienna Miller appelerer nok til mange, men når du får Charlie Cox (hovedrolleinnhaven, som jeg egentlig ikke har hørt navnet på før, men som i 7836,pe v filmen ble HOT) og fantastiske Claire Danes (som jeg ble forelsket i etter at jeg så Romeo+Juliet tusen ganger) i tillegg, så burde den appellere til de fleste.

Jeg har ikke til vane og snakke om filmer på bloggen, men jeg klarer ikke holde meg nå. Filmen har mange fine karakterer, som både får en til å trekke på smilebåndet, kjenne seg igjen og bli rørt. For som om ikke de fine skuespillerne som allerede er nevnt sier litt, så finner vi også Michelle Pfeiffer og selveste Rober Di Niro på rollelisten. For å si litt om en av den, kan jeg si at Di Niro spiller en ganske spesiell rolle som Kaptein Shakespear. Jeg tror hvertfall det er første gangen jeg har sett en homofil pirat, med et hemmelig klesskap fylt med dameklær og sminke (for greit nok, Jack Sparrow sminker seg, men ikke med hjerter og glitter. Dessuten så vi han aldri i et korsett. Heldigvis, egentlig.).

Jeg skal ikke si for mye om filmen. Det blir nemlig vanskelig å begynne et sted også klare å stoppe igjen. Jeg vil bare anbefale den på sterkeste. Det er en eventyrfilm, med en vakker historie. Men i tillegg er det brukt flotte effekter, nydelig musikk og (som den media-dusten jeg til tider er) fantastiske bilder og utsnitt. Det hele vil sende frysninger nedover ryggen på de fleste, filmentusiast eller ikke. Og det er absolutt verdt tid og penger å få sett denne filmen på kino. For ja, den er nok fin hjemme også, men tror kino-opplevelsen er noe uten om det vanlige.

Så selv om det var noen idioter på raden bak oss, som lo av rare ting og skrek "PUPP" med entusiasme allerede under reklamen, finner jeg ikke noe vondt å si om den. Og du, kjære leser, hvis du finner deg selv med noe tid til overs, burde du absolutt finne frem busskort, bil eller annen transport, og ta turen til nærmeste kino og se denne filmen. Jeg elsker den. Truly, madly, deeply. You should too!

Har sett sykt med tv og film nå. Faktisk frem til klokka 06 på morgenen idag, også igjen tidligere i dag etter noen timer søvn. Det høres kanskje mest ut som jeg har problemer med å få tiden til å gå, eller at jeg har no life, men jeg gjorde det faktisk i sosial kontekst. Så det så.

Nå som klokka har passert 18 og øl-salget er stengt, har jeg tatt enda et skritt i retning av min edru-uke. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv. Det er kanskje et spørsmål for noen, hvorfor jeg går for en edru-uke, iom at jeg faktisk har jobbet hardt for å få mitt alkoholiker stempel, men det er jo helsefarlig å drikke for meget. Vil nødig ende opp som alkoholiker på tv, med rød nese og lommelerke. Uhot.

Thore skal forresten ha cred for at han visste noe jeg ikke visste. Han visste en komposisjon av Bach, som jeg nektet å tro virkelig var Bach. Etter i-net søk og wikipedia, samt nedlasting av ringetone med samme navn, er jeg nå overtalt og ser meg nødt til å gi han all ære. Thore har kunnskap om Bach. No more to say.

I kveld er det Love actually på tv. Jeg husker jeg så den på kino første gang, med Kjetil. Det er long time ago, men det er faktisk en film som jeg faktisk kan knytte opp mot noen minner. Det er ikke dårlig det, er det vel? Jeg er iallefall klar for å se den igjen i kveld, siden jeg er edru-faen nå. Merker overgangen er hard, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe denne kvelden ann. Er så altfor mange timer som skal passere. Frykter for min egen helse. Tror kjedsomheten kommer til å ta overhånd og tvinge meg inn på skumle stier. Watch out.