glitter

Jeg fortsetter min "spalte" med historier fra barndommen. Jeg holder meg til en bok med historier fra andre klasse.

Denne er dedikert til den mystiske Kåre, så kan han, og alle andre, se at jeg ikke bare tenkte skumle tanker om å bli lam å truffet av stråler i verdensrommet.

Oppgaven var slik: "Lag et eventyr om perlen i muslingskjellet." (var med en tegning her, men den orket jeg ikke scanne.)

Her er mitt svar på oppgaven:

"Det var en gang en stakkars musling som ikke hadde noen venn. men en dag fikk en krabbe se den nydelige perlen dens. Også etterpå så fisken den og. Fisken og krabba likte perlen veldig godt, så de vill være venn med den stakkars muslingen. også levde den lykkelig alle sine dager."

En litt brå slutt, kanskje. Men et ypperlig eksempel på to ting:
1. Jeg mente man kunne kjøpe seg venner
2. Jeg trodde vennskap var overfladisk