glitter

Fyllehistoriene sitter løst fortiden. Denne gangen tar jeg dere med til russetidens mange artige - og underholdene - små "oppturer". Det er meget mulig at de som var innblandet i dette kanskje ikke elsker å tenke på at det som skjedde, og at angsten er det de husker mest - men jeg kan ikke dy meg.

Vår heltinne er på tur til den berømte Jomfru Anes gate. HVorfor det er Jomfru Ane som har gitt navn til en gate som hovedsaklig er barer, fyll og endeløse oppfordringer til uskikkelig og dirty handlinger aner jeg ikke. Jeg aner forsåvidt ikke hvem denne Jomfru Ane er heller. Det er kanskje like greit.

Heltinnen vår har på mystisk vis funnet seg en utkåret etter å ha klint med diverse av ymse kjønn, og vært vitne til hvordan venndølsk kan bli tolket ganske anderledes i Danskenes stolte fyllehovedstad, Ålborg. "Tri shots" blir gjerne til ti der, for å si det på den måten.

Vel fremme på rommet oppdager de to forsvarere av one night standens uråkkelige posisjon i nattelivsbransjen at egnetlig har hun ikke vært så klar som hun trodde. Man skulle nesten tro det var overgangsalder på gang "der nede" fordi det var ikke mye dryppende tendenser, akkurat. Men må man, så må man, og full som heltinnen vår var så tenkte hun at det var likegreit å ikke skuffe denne nærmest ukjente når de først hadde kommet så langt. Hun var jo dessuten bare russ en gang (noe visse russe-porno jenter sikkert også tenkte før de oppdaga at filmene faktisk overlevde russetia).

Løsningen på det knusktørre problemet, som sikkert hadde mer enn en sammenheng med hvordan den utkårede plutselig ble mer og mer synlig etter som rusen avtok, var å finne frem det første og beste. Det var ikke vann, nei, det var noe så originalt som rosa handkrem som gjorde susen. Wam bang thank you mam.

Problematisk ble det desverre når det viste seg at det faktisk er sant at flertallet av de uanstendig fulle menneskene som jakter i gatene i Ålborg er Norske. Den utkårede var nemlig intet unntak, og han bodde faktisk ikke mer enn 20 minutter unna. Snakker om å sitte igjen med handkremen i postkassa.

I går var jeg vitne til VM i ølvelting, offentlig sex, spying og slossing fra mennesker i atten-nittenårs alderen ikledd kondomdresser og oversiezed boblejakker. Hva annet kan jeg snakke om enn en afterski-kro for Kristiansandsrussen?

Det hele startet med en ganske sterk pekepinn på hvordan kvelden kom til å utarte seg, når jeg allerede i halv elleve tiden måtte trekke kortet for folk, fordi de ikke klarte å treffe kortterminalen selv. Det tok ikke lang tid før man så samtlinge medlemmer av russekullet gå i alt-for-full stil gjennom lokalet med store problemer fordi de skulle treffe dørutgangen i stedet for veggen. For å si de på en pen måte, endte det med at en god del ble nektet servering etter en stund - de var rett og slett for fulle.

Kvelden bydde ikke bare på serveringsstress, men også på mange artige opplevelser. Fikk iallefall hørt en god del sjekkereplikker, og fått en rekke uanstendige tilbud over bardisken. Man kan ikke gjøre annet enn å smile av det, fordi gutter på atten får tydeligvis en sinnsyk selvtillit når de ha noe innabords. Det som også er relativt artig, er hvor mange som plutselig kjenner en når de har drukket litt. Var ikke sjeldent jeg fikk høre noen stå å rope navnet mitt, eller komme med forklaringer på hvorfor de kjente meg akkurat nok til at de fortjente billigere øl. Det var også en uant rekke med gode historier om hvordan de visste hvem jeg var. Alt i fra å ha sett meg i bikini på X X sin brygge, til f.eks. denne bloggen. Det overrasket meg også hvor mange av de altfor fulle menneskene som turte å ha med seg 1000-lapper på byen. Ikke akkurat helt stabilt/økonomisk.

Alt i alt, var jeg ikke egentlig i noe dårlig humør etter en kveld med komplimenter og morsomme påfunn. Det er rett og slett en av de mer interessante sidene ved å jobbe i en bar under russekro. Det er jo klart at når man er russ så gjelder ingen regler. Og når ingen regler gjelder, da er det bare å slå seg løs.

Russestyret har sine fordeler. Det er mange knuter som oppmuntrer russen til å smiske med russestyret på forskjellige måter. Spandere fyll, øl, lunsj osv. Dessuten er det en ganske fin tradisjon at russestyret får teste all øl som er på markedet i den årlige "øl-testen."

Øltesten er egentlig en ganske grei tradisjon. Man kjøper inn en masse forskjellig alkohol, og drikker den, for så
å skrive ned noe om hva man synes om de forskjellige merkene. Hvem som er best, hvilke som smaker som "flytende papir" og hvilke som ikke smaker stort. De som ikke smaker stort pleier ofte å komme på slutten av testen, fordi man rett og slett ikke smaker stort.

Øltesten hadde utviklet seg i år. Blitt en øl/rusbrus/cider-test. Og det er ikke dumt for dem som anser seg som cider-kjennere eller rusbrus-kjennere i stedet for øl-kjennere.

Jeg var i ølpanelet, og vi smakte på en hel gjeng øl. Jeg fant min favoritt ganske tidlig, men for å få slik informasjon, må du nesten kjøpe russeavisa vår. Der står ALT. HOW FUN. Etter testing, begynte folk å ta knuter. Noen gjorde det i form av blotting, og blid som jeg var, så jublet jeg i kor med de andre. Det resulterte i at jeg fikk tatt diverse knuter. Stirret på en kjønnsorgan i fem minutter, hvis ikke mer. Stirret kanskje på to, hvis jeg ikke tar helt feil.

På kroa fikk jeg slått meg løs, sort of. Jeg drakk alkohol, igjen, og danset (omg, skjer liksom). SÅ fikk jeg kysset (mer som i klint med) to stykker i styret. En i mitt eget styre, HELLO MAARTEN, og en fra Vågsbygd, HELLO SONDRE. Ja, noen vil kanskje si jeg var på terrorsjef-hunt. I don't know.

Det var en fin opplevelse å våkne opp idag. Ganske glad, klar for mer alkohol, og med skriverier over hele overkroppen og undertøyet. SKal si det er inn å skrive < navn > was here, ja. Bilder ligger på fjesbok. Woha ;p

Sang for dagen: Megan McCauley - Tap that

Som de fleste vet, var det noe kaos med Color Lines avgang fra Danmark på søndag. Sammen med store deler av mitt russekull, var jeg midt i faenskapet.

Vi visste ikke noe om hva som ventet oss da vi fredag reiste mot Aalborg. Allerede før båten kjørte fra kaia i kr.sand, var halve gjengen over middels beruset, eller sto i kø for å bli det. På båten gikk det for det meste i alkohol, sang, dans og mer alkohol, og alle så ut til å trives - ( med unntak av de som IKKE drakk. De ble nemlig dårlige. Ironisk nok.

På bussen til Aalborg var det Daniel og Maarten som sto for spying, i kor, på en litt for liten do, mens resten egentlig forsatte å drikke. Det var egentlig en ganske fin tur så langt. Nå hadde vi også fått vite at en Mr. Fjell hadde fått seg noe på båten, og derfor ikke kommet seg av båten. Han var nemlig igjen i bøttekottet enda. (for dem som lurte, så ble han med båten hjem igjen til kr.sand, og turen hans endte altså på kaia i danmark.)

Hotellet var over middels, og rommene var fine. Nesten en skam at de skulle benyttes til drikking og i noen tilfeller puling, men det er vel ganske ofte at hotell benyttes til den slags). I mitt tilfelle sovnet jeg da jeg fant senga, men andre stakk på byen.

Lørdag og søndas morgen var det kos frokost på hotellet. Alle så ut som de var sprengt ut av et fjell, eller som om de hadde et orkester i hodet, men det var egentlig bare morsomt. Slik går det vel for det meste når man legger seg seks og frokosten starter åtte.

Lørdags ettermiddag og kveld gikk til hamstring og kosumering av alkohol. På et tidspunkt oppdaget jeg at noen bekjente fra Kr.Sand, på mystisk vis hadde kommet seg på et rom på andre siden, og våre vinduer kikket på hverandre. Derfor ble det tur til 306. Her lot jeg meg terge inn i en politisk diskusjon, fordi guttene stemte fuckings FRP, og jeg måtte enten drepe dem, eller omvende dem, følte jeg. How fun.

I løpet av kvelden skjedde det masse, og jeg er redd jeg ikke husker alt. Maarten klatret på bord og skulle danse, Daniel og Øivind shottet fishermans (eller fisk som det heter i danmark), mens jeg og inger klinte noen minutter og tente en rar danske (uvisst hvorfor). I sjutiden våknet jeg i en seng på hotellet sammen med en del andre, uten å skjønne hvem de fleste var, eller hvordan jeg havnet der. Heldigvis var alle, inklusive meg selv, påkledd, og det roet meg noe.

Søndagsmorgen gikk ryktene vilt gjennom hotellets vegger, og folk tok paracetter så det holdt. Bussen som skulle ta oss til båten kom klokken tolv, og mystisk nok rakk alle den. Det vi ikke visste var at nå, klokken tolv på søndags morgen, var det 24 timer til vi ankom kr.sand. Og at i mellomtiden skule vi sitte i mange, mange timer fordelt på to ankomsthaller. Det blir alltid fet stemning uten mat og drikke, og omringet av absinthdrikkende idioter som ble sendt på pumping, narkotikafans fra vennesla og gamle mennesker med skrå blikk. Fancy.

Hater colorline. Merker jeg er glad at turen til Oslo fra onsdag til fredag ikke er via båt.