glitter

Jeg elsker nettbutikker. Det passer min døgnrytme ypperlig. Jeg kan sitte oppe midt på natta, slik jeg pleier, og likevel få ting gjort. Kjøpe ting jeg trenger, og ikke trenger, ved hjelp av noen tastetrykk. Jeg kan mate min indre shopper og samtidig slippe kulde og gnagsår. Det kaller jeg pose og sekk, ass.

Etter at jeg mistet dekselet mitt på byen har mobilen min sett heller dum ut i en ukes tid. I går fikk jeg omsider tatt meg tid til å finne en mobil jeg liker (bildet: Nokia 7373, pink) forså å kjøpe den. Det er kanskje årets løsriving, iom at jeg pleier vente til pappa bare kjøper med seg en hjem til meg fordi han av uliek grunner er lei min gamle. Da slipper jeg velge en ny mobil i havet av mobiler, og jeg slipper få dårlig samvittighet ovenfor den gamle.

For ja, jeg får dårlig samvittighet når jeg permanent skrur av en mobil som har vært en del av mitt liv i 6 mnd. Er det ingen andre som gjør det? Jeg synes det er synd på den, og føler nesten jeg skylder den en slags begravesle. Problemet er bare at jeg ikke klarer kaste noen gamle mobiler, og iallefall ikke grave de ned. Heldigvis kan jeg i disse miljøtider skylde på at å grave dem ned er heller lite miljøvennelig. Derfor har jeg rundt 10 mobiler liggende i en skuff. That reminds me, jeg burde kanskje rydde opp i skuffer og skap (pluss livet) snart..

De fleste vet at pappa egentlig betaler mitt liv for meg. Noen sier det er teit, men jeg sier at det er en god grunn, og mamma er enig i min begrunnelse for å ikke jobbe. Jeg må nemlig konsentrere meg om skolen, og sånn er det bare.

I dag fikk jeg likevel en annen lønning enn overføring på nettbank. Jeg fikk penger for min innsats på UKM. Og etter jeg og mamma hadde hatt lunsj på herlig land, kjøpte jeg fine ting. En genser, en jakke og en bukse på Oasis også en kjole på Vila (av alle steder liksom). Den kjolen var fin, og jeg gikk litt i den når jeg kom hjem. Men så ble det kaldt, og jeg droppet det til i morgen. Kanskje til torsdag, fordi i morgen reiser jeg med mamma og pappa på hytta. Og hovden er ikke kjent for å være et sted man reiser for å gå lettkledd. Selv om det kan virke slik når man finner eldre damer i BH langs hytteveggen.

Det som også er morsomt fortiden, er alle russeomtalene som tikker inn på mailen min. Jeg smiler litt når jeg leser dem, selv om det er om det hender at det står om folk jeg ikke kjenner så godt lengre, eller aldri har kjent. Rart at det finnes så mange rare folk i verden, som gjør så mye morsomt, uten at andre merker det, eller vet hvem de er. Skulle ønske jeg kjente alle mennesker når de gjorde morsomme ting, eller sa noe interessant.