glitter

Flere jeg kjenner har kastet seg på et spill kalt tribalwars, og samtlige har begynt å skjønne at dette ikke bare er et spill - dette er liv og død. Derfor finnes det f.eks. funksjoner for kontopassing, (for å sitere det som står på forumet) "tilfelle noen av en eller annen grunn skal være borte noen dager" og ikke kan spille selv.

Spillet er, som flere sikker skjønner, meget tidkrevende, og du må praktisktalt være uten et sosialt liv for å bli god. Flaks at ingen av mine venner har et sykt vilt liv utover alkoholkonsumering liksom. Det er nemlig nøkkelen til vårt verdensherredømme! (omg, skyt meg.)

Jeg skjønte uansett at spillgleden har nådd nye høyder idag når f.eks. A.I kom bort til meg i kantina fordi stammen var oppløst, eller når jeg nesten fikk eplepsianfall pga blinkingen på msn i går da panikken spredde seg hos folk av samme grunn. Hvis du lurer på hvorfor stammen ble slettet (haha, som om du gjør) var det fordi logoen og kallenavnet vårt (cocksmen) visstnok var støtende. Who knew at en penis med sverd, tegnet i paint, var støtende liksom?

Det hele nådde ett nytt nivå når Thore fikk et behov for å sende sms til en av stammens medlemmer med følgende innhold: "Trenge støtte på Twist [utested] (649|374) ta med speiderar." Du som ikke spiller spillet blir nok flau nå og skjønner aboslutt ikke humoren i dette, men skremmende mange som spiller spillet ler altfor mye. Noe annet alle kanskje ikke skjønner humoren i er kommentaren Umbrella boy fikk om hvorvidt han skulle sende tungt kavaleri på meg.

Konklusjon? Jeg må absolutt få meg noen sunnere interesser - snart.

I kveld husket jeg plutselig hvor jeg hater å spille de fleste spill. De siste ukene har jeg og ulike pals spilt et nettbasert strategispill lagt til middelalderen. Her bygger man liksom opp en landsby og tropper, og vil bli størst og sterkest. For å toppe opplevelsen er jeg medlem av en stamme som feminint nok heter Cocksmen.

Jeg startet veldig naivt og håpte at jeg kunne skifte klær og navn på krigerne mine. Litt sånn the sims aktig tenkt, jeg innrømmer det. Spillet gikk nå ikke akkurat ut på dette, fikk jeg høre, så jeg måtte bare innfinne meg med at de så ut som de gjorde. Løsningen på dette ble for meg å kalle de ulike typene tropper opp etter ringenes herre karakterer. Som f.eks. legolas'er (menn med pil og bue på hest) Aragorn'er (menn på hest), Gimlier (menn med øks) osv. Jeg følte liksom de ble litt mer knyttet til meg på den måten. My babies!

Det som er blitt problemet i det siste er at jeg har blitt såpass stor og fått såpass med poeng at landsbyene rundt meg er blitt forlatte, og ejg lever midt i et krater. Derfor må jeg på lange eksipedisjoner for å "plyndre" landsbyer. Så i min kjedsomhet la jeg ut på tokt og skulle ta en random landsby. Etter at jeg fikk raport om at alle troppene i landsbyen var drept, sendte jeg en tropp til just for kicks. MEN SÅ kom posten i inboksen min som gjorde at jeg knakk helt sammen.

"Hvorfor i helvette angriper du meg?!?! Du har drept alle troppene mine, jeg har INGENTING igjen!!! Dette er slemt. Kan du trekke tilbake troppene dine? PLIIS!"

Etter den meldingen forsto jeg at kriggspill ikke er noe for meg. Først ringte jeg til folk og ville at de skulle si at det var greit om jeg ga han resurser. Det var naturligvis uhørt. Coldhearted bastards. Jeg er typensom ikke klarer drepe insekter en gang, må slippe ut edderkopper og fluer, fordi jeg tenker de bare har et liv de òg. Nå hadde jeg altså utslettet et menneskes tropper, hans Legolas'er og Aragorn'er - hans stolthet. Og på toppen av det hele viser det seg at stakkaren er 11 år! My heart bleeds.

Jeg nevnte tidligere at jeg har gått bort å blitt hekta på The sims - og at det kanskje er litt rart. Så for å gjøre vondt verre kjøpte jeg toeren i julegave til meg selv, og har nå blitt hekta på det også...

Fordi det er jul og alt skal være glitter (!) og tradisjon, så må jeg whine litt for å holde balansen. Jeg har litt problemer med å finne ut hvilket av The sims spillene jeg liker best. Det første er bra fordi det er enklere (det enkle er ofte det beste?), pluss at det gir meg litt nostalgiske følelser. Jeg var jo så til de grader opphengt for noen år siden også.

Det andre spillet er absolutt bra. Grafikken er tipp topp og det er mye mer å gjøre. Men det er avansert, og det er sykelig mange valgmuligheter til tider. Jeg gledet meg jo til å kunne følge en unge fra den ble født til den ble gammel osv. Men det er litt oppskrytt. Kan faktisk se for meg at jeg blir litt lei meg når de dør av alderdom. Pluss at det er ganske stressende å passe på ungene som vokser opp egentlig. Sosialarbeideren tok iallefall nettopp min - etter at jeg hadde stresset med den i laaang tid. Den var jo to dager fra ungdom! Ble nesten deppa, så måtte ta en pause og skrive dette innlegget. Så hvis du lurte på hvorfor dette er et unødvendig teit innlegg - så er det svaret. Jeg trengte en pause.

Hvis det er noen som har tips eller triks til the sims 2, så må dere føle dere frie til å dele dem. HVis det finnes triks for å slippe avhengigheten - er det også bra!

Greit, det er litt pinlig og innrømme det, men here it goes: De siste dagene har jeg spilt The Sims. Det vil si, de tre siste dagene. Og jeg kan ikke legge skjul på at jeg blir delvis opphengt. Ikke like kraftig som da jeg fikk det for evig lenge siden, men absolutt slik at jeg glemmer verden litt og tiden flyr av sted.

Hvis du ikke visste det, så snakker vi om "strategi spillet" hvor man skal leve menneskers liv fra a til å. Jeg nådde på en måte et nytt lavmål i går da jeg i fortvilelse over at simmenes naboer kom og camperte på tomten min og døde (som betyr femtusen gravstener og pluselig ingen familie venner...) så besøkte jeg et the sims forum. Jeg som generelt sett aldri benytter meg av den slags, begynte å lese gjemmom likevel. I tillegg skrev jeg inn spørsmål! Om du har lyst å le av meg - hversågod. Noen burde nok få meg til å innse at the sims kanskje ikke er det man skal drive med i min alder. (?)

Husker forrige gang jeg spilte TS (haha, jeg er ekkel som bruker forkortelser). Da ble jeg plutselig kraftig lei og begynte å bli ufin mot simmene mine. Jeg laget et dødens hus. Puttet alle inn der, også slettet jeg dørene og ga dem ingen mat. Så hadde de toalett mitt ihuset, men veggene var laget av glass. Dessuten var det en kirkegård på utsiden, og de døde der gjensøkte huset og skremte de som levde der. Jeg oppdaget at dette enten betydde at jeg var blitt psycho - eller at jeg måtte stoppe å spille spillet. Jeg gikk for det siste.

MEN:
NÅ elsker jeg å lage hus. Jeg elsker når de får unger, og når ungene er skjønne og snille og blir venner med alle. Jeg elsker når de får kule jobber og tjener mer og mer penger! Jeg elsker, elsker, elsker... Det eneste som er litt dumt er at å spille pc-spill ikke passer inn i min verden. Jeg som prøver å være så seriøs og slikt. It's fucking everything up!