glitter

Idag har selveste Thore bursdag. Vi snakker om han (snille, morsomme, angstfulle og kjekke) som kom i fra Haugesund til Kristiansand og ble en del av mitt simple liv en gang i høst. Thore som lyser opp de grå dagene og gir de fleste historier et nytt liv - igjen og igjen og igjen. Thore, the one and only. We like you, we really do! Og vi satser på at vi skal forsette med det lenge, lenge. Fordi han er absolutt verdt og sånn.

I går var første dagen på skolen. Jeg var riktig nok ikke i noen forelesning, men jeg møtte Becs, Thore og Eivind og fikset skoleting. Fikk blant annet kjøpt meg en fin bok (politisk tenkning - elsker den) og studentkort til bussen. Så fikk jeg meldt meg opp til et ekstra fag: Religionsfilosofi og metafyskk. Digg.

Det var ganske fint "å være i gang igjen". Sitte i kantina og høre på halv-ok og hel-ok vitser og le. Snakke med folk man egentlig ikke kjenner, men late som om man kjenner de likevel. Det var til og med fint å bruke 1000 spenn på et busskort og ei bok, og vite at jeg må bruke mye mer. Jeg likte og melde opp til fag, snakke med rådgivere og være student-bene. Student-bene rocks.

Etter litt farting frem og tilbake var jeg på besøk hos Thore. Vi så nesten hele del en av sesong 2 av Grey's Anatomy. Ja, jeg vet det var nesten på kanten til komplisert setning, men kunne ikke dy meg. Dessuten er det ikke min greie å være hekta på Grey's egentlig, men så ble jeg tvunget inn på det, så nå er jeg hekta like vel. Så kan folk (thore) klage på at hovedpersonen i alle serier egentlig bare er halvdeppa og whinete all the time. Men folk sier det bare når de allerede har sett episodene en gang, og får litt perspektiv. Jeg har ingen planer om å skaffe meg noe perspektiv, det ødelegger hele opplevelsen. Så Meredith i Grey's og Lucas i OTH må bare være tankefulle så mye de vil. I love their company.

Jeg skal forresten prøve å ikke bli smittet av tankemoduset til hovedpersonene i seriene jeg ser på. Har nemlig store planer om å ikke ta opp spørsmål som: Hvis du visste dette var din siste dag i livet, hvordan ville du brukt den. Jeg skal ikke surre meg selv inn i noe store tankerekker som ikke har noen gode utfall. Lover. (Hvis jeg gjør det, så skal jeg iallefall holde det langt unna bloggen, så ingen kan buste meg på det.)

Thore, hvis du leser dette: Vi må totally se Elisabethtown. For selv om jeg bare har sett 10 min midt inni, aner jeg en syk gjennkjennelsesverdi i telefonsamtale-sekvensen. Men det er jo bare den jeg har sett, da.

Flaks for deg at du får være Orlando Bloom (liksom the hotest guy alive) også får jeg være Kirsten Dunst (som er sånn favorittskuespillerinnen min siden forever (ok, ca siden Virgin Suicides og litt bring it on)).

I morgen vil jeg ha vin. Vet ikke om jeg klarer holde meg til torsdag skjønner du. Jeg fikk en som skal være ganske god av Renate til bursdagen og den tenker jeg at trenger å åpnes.

Uansett. Thore: You, me and Elisabethtown - it's a date.

Jeg har overrasket stort idet siste. Ikke bare har jeg sjokkert meg selv, jeg har sjokkert de som trodde jeg ikke brydde meg om sport, og overrasket alle som vet hvor syk døgnrytmen min til tider er. Den er riktig nok syk fremdeles, men nå har jeg snudd den andre veien.

Ja, jeg har snudd døgnet. Endelig tenker du nok, for jeg har whinet nok om det, kanskje. Men med å snu døgnet mener jeg at jeg har stått opp før åtte i over en uke nå. Det resulterer i at jeg har mye dødtid på dagen, og det synes jeg er heller kjedelig, men jeg føler også at jeg får sett usetvanlig mye dagslys. Ikke dumt, skal jeg si dere. Kan bli i godt humør av mindre! Så hvis jeg skal whine på noe, er det at jeg våkner første gang klokka fem på natta, også tvinger meg til å sove litt til. Så legger jeg meg i ti-elleve tiden, så andre bekjente har jo å vidt stått opp! Savn.

Men det er handball VM, og det var Curling EM. Jeg har blitt hekta, og ser alle kampene som sendes på tv. Dvs, jeg ser alle håndballkampene i vår mellomspillsgruppe, fordi de går mer eller mindre samtidig med den andre gruppen til tider, og da må man prioritere research av kommende motstandere. You know? Kampen i går, mot regjernede verdensmester Russland, var et fyrverkeri av en kamp. Jeg hadde sittet hele dagen og lest og forberedt meg psykisk på at dette kunne gå dårlig, fordi vi hadde statestikken mot oss. Men tror du ikke vi dro det i land? Til og med Katja Nyberg fungerte i går. Jeg ble nesten ekstatisk, slik bare jeg kan bli. Og noen av de målgivende passningene hennes ga meg frysninger og jeg måtte hoppe opp og ned. Det var fantastisk. Kom nesten ikke ned på jorda igjen (men så ble det jo nesten legge-tid, så jeg sov "rusen" av meg).

Idag er det kamp igjen. Jeg sitter her å venter. Klokka er bare ti, så det er langt frem til underholdningspotensial i tv-programmene. Så på Pokémon istad og ble riktig så nostalgisk, kan man si. Jeg vil ha en Pokémon! Thore har lovet meg å stjele en rev til meg (ja, røde dyret liksom), kanskje han kan stjele en Pokémon også? Jeg må lufte den ideen. Hvis han ikke gjør det, satser jeg på at Ingvild tar ansvar. Bare så det er sagt!

Jeg har kommet i skade for å fremstille meg selv farlig bra i det siste. Postet fine ord mine venner har skrevet om meg, osv. Det kan man ikke ha for mye av på min blogg, før jeg virker lame-ass-hoe'ete. Det er et stempel jeg absolutt bør holde meg unna.

Jeg har nemlig mange feil. Kan begynne med døgnrytmen min, eller mangelen på den. Kan nesten ikke huske sist jeg hadde så ellendig døgnrytme! Idag sov jeg leeeeeenge. Sto ikke opp av senga før Thore ringte, og de som kjenner Thore vet at han neppe sto opp tidligst (sånn kanskje fem). En annen ting jeg oppdaget mens jeg snakket på telefonen og sminket meg (ja, jeg kan gjøre to ting på en gang) var at jeg har fått en kvise! Jeg har aldri det, men nå - nå har det kommet en. Bare sånn for å irritere meg mer, tenker jeg. Og det klarer den: Jeg er så irritert, og vet ikke hva jeg skal foreta meg. Skal jeg klemme den? Skal jeg la den være? Skal jeg sminke den? Bruke kremer på den? I just don't know!

Jeg tror det nye tilskuddet til ansiktet mitt kommer av stress. Jeg tror nemlig jeg har lest et sted at stress er bad uansett. Høres kanskje rart ut at jeg kan være stresset, jeg som ligger i senga ca like lenge som Tornerose. Men, før eksamen i offentlig politikk og administrasjon (tirsdag) hadde jeg gjennomsnittspuls på 160 og meget lite søvn å gå på (Egentlig ingenting). Vissheten om at jeg har to eksamener førstkommende mandag hjelper heller ikke mye på pulsen, egentlig.

Etter mandag er det julefri for min del. Høres kanskje digg ut for noen, men for meg høres det kjedeligst ut. Jeg vet at jeg kommer til å kjede meg. Ikke fordi det ikke finnes ting å gjøre, men fordi alle andre som går på skole ikke akkurat har samme lengden på ferien, og de som har det (f.eks Thore, Marius, Eivind) reiser gjerne til sine respektive hjem. WHAT TO DO?

Jeg trenger en (ny) hobby. Forslag?

Det er klart jeg vet at det er mange som rynker på nesa når de får høre at jeg var ute på en tirsdag, men jeg hadde det artig - så jeg vil gjerne få skrive om det uansett (de som måtte mene det er synd, kan jo evnt bare overse dette innlegget).

Det hele var nemlig riktig så spontant. Rebecca og jeg fant plutselig (sju tiden på kvelden) ut at vi skulle på Østsia. Det var riktig nok opplegg for dagen; Nemlig den offisielle åpninga av Universitetet i Agder. Vi så ikke på Mette-Marit før på dagen, men vi fikk i allefall nyte godt av Standup komikere og billigere øl senere på kvelden. Og jeg fikk jo snakket med virkelige mennesker, og ikke bare på telefon eller msn - så jeg var klar som ett egg.

Vi var på vors hos kjekke-Lars (ja, det er det vi kaller han nå). Det var artig, og jeg hadde med cd med festmusikk som bare jeg likte. Flaks for meg at dataen til metall-Lars var ødelagt så han kunne ikke utkonkurrere meg. Alt resulterte i at jeg var virkelig i slaget. Snakket mer enn på lenge, og kan nok innse at jeg var relativt plagsom sånn sett. Men jeg klarte ikke la være - noen måtte jo stå for snakkingen? Når Thore kom ble det heldigvis flere enn meg som sto for underholdning, så jeg kunne konsentrere meg om å konsumere mine seks halvlitere fortere, mens Lars ristet oppgitt på hodet over at jeg og Thore ikke klarte å "shut up and drink".

På Østsia ble det enda noen halvlitere. Det ble til sammen fem liter øl og en pannekake som fant veien til magen min i løpet av denne kvelden. Det resulterte i at jeg etter hvert gikk over på autopilot, ås husker ikke heeeelt om jeg egentlig var smart og morsom, eller om jeg bare trodde det. Vi fikk i allefall ledd en hel del, og jeg hadde det moro.

Det ble narch hos Thore, og vi snakket med King-Kenneth på telefonen. Han var naturligvis edru edrusen (det var jo tirsdag...), så han fikk mobbet oss en hel del dagen-der-på. Det viser seg nemlig at hverken jeg eller Thore satt igjen med store sammenhengende minner fra dette punktet på kvelden. Kanskje like greit? Vi var nok lame som få.

Lang historie (uten noe spesifikt og peke på) kort: Jeg hadde en fin åpning av universitet. Det ble en fuktig natt med morsomme historier som jeg ikke kommer til å fortelle barnebarna. Så kommer moralen: Nå skal jeg faktisk ta meg sammen litt fremover, det er nemlig tre eksamener som står for tur før jeg tar juleferie 3 desember.

Det har gått noen dager siden jeg har skrevet noe på bloggen. Det er fordi jeg har tenkt å spare dere for ting som: Oh, det er så kjedelig å skrive etikk-oppgaven, eller, Arh, jeg har ikke et liiiiiiiv osv. Men nå, etter noen dager, føler jeg at det er rimelig å påstå at jeg faktisk har noe å meddele.

Det er dagen-der-på idag. Ikke bare dagen-der-på, men det er også to bursdager dagen-der-på. Inger og Hilde var hos meg i går før vi gikk på "Tøm tanken" på østsia. Der møtte man Bl.a. Thore og Bård, Kai, Eirik og Tore André. We got drunk. Så stakk man på Twist, hvor jeg iallefall fikk dansa endel med randoms og med Hilde og Inger. De synes imidlertid at strippestangen var den morsomme delen på Twist, jeg har dummet meg på den før, så jeg prøvde å holde meg ganske langt borte. Ja, edru nok til å tenke slik tanker.

Tidligere denne uka var det jobbing med ex-phil oppgaven som sto i hodet på meg. Dvs, det jeg tenkte jeg måtte gjøre det, jeg snakket om at jeg måtte gjøre det, og jeg åpnet tekstbehandlings-programmet - men jeg kom ikke ordentlig i gang. Det resulterte egentlig i at jeg nå sitter med tre sider, har valgt den antatt vanskeligste oppgaven og har gitt meg selv et avhengighetsproblem i forhold til gode gamle snake (vi vet jo hvor flink jeg er til å finne på "kjempe viktige" ting å gjøre i stedet for the obvious)!

Idag skal jeg også ut, selv om jeg strengt talt ikke burde. Jeg skal i bursdag til min bestemor først - helt oppe på Evje! Der skal jeg sitte fin og edrulig og snakke med overkristelige onkler og tanter, fettere og kusiner, og spise snitter og drikke brus. Gleder meg helt sinsykt til kake nå. Eeeeh.. Etterpå skal mamma kjøre meg rett på fotball-Vors hos Vegard og Tore André, også skal jeg bli kanon og leve ut mitt dobbelt liv. Etter vors er det meningen jeg, Therese, Inger og Hilde skal i bursdag på Østsia til Ali og Addi. Ja, vår kjære idol-Ali blir også eldre. Can't f-in wait.

Hvis det hersket noen tvil - Coca Cola er det beste som finnes dagen-der-på, og solbærvin-fylla mixed with beer, er ikke heeeeelt supersmartmove når man vet det er drikking dagen etter også. Men what the hell, life is life.

Gårsdagen var man på flaska! OG det hele var riktig så impulsstyrt og crazy fra min side. Jeg var bare plutselig på vors hos Lars, og man drakk mens Lars, Fredrik og Tom Andrè var opphengt i metallmusikk og spilte luftgitar.

Det var faktisk tre uker (!!) siden jeg hadde drukket før i går. Det er ganske heftig pause til meg og være, men skolen har jo rett og slett tatt MYE tid. Jeg liker egentlig at jeg har vært flink å ikke drukket når jeg har oppgaver som måtte gjøres, men oh my god - gårsdagen var moro avbrekk fra edrulivet!

Metallvors er undervurdert. Jeg som egentlig ikke er metall-typen, og ikke kommer til å bli det heller, klarte faktisk lett å se underholdningsverdien i det. Spesielt når jeg satt sammen med tre meeeget engasjerte medstudenter. Eivind kan mobbe meg så mye han vil, jeg levde livet! Dessuten resulterte det i noen riktig så artige bilder.

Etter vorset stakk vi, pluss Thore, ned til Østsia. Der var quizen over, så jeg rakk ikke møte folk jeg egentlig hadde lovet å hilse på (sorry D). Likevel fikk jeg drukket enda litt, og skremt alle med min hypergladhet. Har faktisk nesten litt vondt i kjeven idag etter all smilingen. Så glad var jeg.

Kvelden endte som så mange ganger før på Twist. Der møtte man mange kjentsfolk, danset og koste seg. Det hele ble litt dramatisk avsluttet, men hvor unødvendig det enn var, så synes jeg kvelden egentlig var ganske fin uansett.

Tusen takk til Marius som kjørte meg til og hjem fra byen. Det var snillest. Så fikk han jo mobbet meg litt på østsia idag når jeg var på jobb. Kan si jeg var relativt bleik til å begynne med. Ikke rart iom at jeg våknet klokka åtte og lagde mat og hadde noen damagecontroll-telefoner. Enda ikke turt å sjekke kontoen, men har sett på meldinger som ble sendt og mottat - så verste er nesten over.

I morgen er det forresten tur til Grimstad for min del. Jeg skal til Andreas og drikke med masse ukjente og neon kjente fjes. Det blir nok moro skal man se. Jeg gleder meg alelrede til Camilla kommer å henter meg å kjører i vei. Blir nooook bra det ja!

Etter at jeg postet mitt ny album, Cool people, har jeg fått mange koselige tilbakemeldinger. Du kan kanskje mene det er klissete og små rart, men jeg synes det er fint for jeg vet at noe så lite det kan gjøre folk litt gladere. Og folkene i det albummet fortjener virkelig den gladen!

Det er litt klisjé, kanskje, men er ikke litt av meningen med livet å gjøre andre glade? Jeg tror kanskje det er veldig feil å tenkte at man skal fremme egen suksess til en hver tid. Og kanskje noen vil si at motivet med å legge ut et slikt "hyllest" album er egoistisk (vet i allefall om en viss filosof som ville si det), men for min del handler det mer om å være et positivt tilskudd i andres lhverdag, fremfor å være en byrde. Og som sagt, folk fortjener å trekke på smilebåndet når de minst forventer det. You see?

Det er jo de små tingen som gjør meg mest glad. Store gaver er det for all del ingenting galt med, men det er det små tingene, smilene, klemmene, kommentarene - som gjør dagene verdt å gjøre noe sosialt ut av. Hvis det ikke var for slike små ting, hadde det jo ikke vært noe poeng i å sitte flere timer i kantina bare for å snakke surr og spise usunt.

Jeg liker å sitte i kantina på UiA med Becs, Thore, Lars og Marius. Det er vårt fristed - og det er fint.

Jeg er trøtt. Jeg var oppe i 27 timer før jeg sov to timer ista, og det kan kanskje sies at dette innlegget vil bære preg av nettopp dette. Planen er å snu det berømte døgnet, og jeg satser virkelig på at våkenheten ikke skal finne meg bare fordi det er The L word på tv.

Bildet over er fra i går. Klokka er ca. 4 på natten, og jeg begynte gradvis å bygge opp en panikk for å ikke rekke gjennom pensum. Dessuten var jeg smågretten fordi pappa måtte ha bursdag dagen før prøve og innlevering. Typisk han, liksom. Midt oppi det hele fikk jeg panikk-telefon fra en noe pesemistisk Thore. Han satt sammen med Eivind og oppdaget at å ha spilt hele kvelden kanskje ikke var et sjaktrekk likevel. Det var litt fint at andre var våkne og stresset de også, egentlig.

Etter samtalen fikk jeg streng beskjed av T og E om å legge meg. Jeg gjorde det også. Ja tenkt, jeg hørte på noe noen andre hadde å si! Uansett, min godvilje resulterte ikke i søvn. Ble til at jeg lå i senga og tenkte på alt jeg hadde lest. Det ble mye av og på med lyset for å sjekke om jeg hadde forstått det riktig. GANSKE frustrerende og ikke kunne stenge tanker ute.

Klokka åtte var jeg på skolen, og jeg og Becs leverte i 12 tiden. Da hadde vi allerede møtt endel små-stressa medstudenter som løp rundt som spørsmålsteng i regnvåte klær og spurte panisk "hvooordan tolket du oppgave to?!" Gosh, da var det fint å være ferdig og å kunne iakta alt med slående ro.

Etter innleving stakk man opp til Thore og Eivinds vakumpakka arbeidshule. Ja, det var som å gi en vegg når jeg åpnet døra til rommet de oppholdt seg i. Selv om de for det meste nektet å ta imot noen form for hjelp, var det kos og ikke minst praktisk for meg å være der. Hadde ALDRI klart å holde meg våken hjemme alene, for å si det sliiiik. Men back to the lesbians on TV - sesong avslutning og Shane er i hundre! I'll get back to y'all!

Got to pick my self up, right from the start.
Cause I can't turn to you when it all falls apart.