glitter

Hej hå, så var det jul igjen? Jeg pleier vel egentlig ikke være tidens største fan av jula. Det er mange grunner til det, og i dette innlegget skal jeg nevne noen. Jeg skal også, fordi dette er en ny jul med nye muligheter, nevne ting som gjør meg litt glad. Fordi julen skal jo være en glad-tid. Woho! Jeg liker ikke at jula er full av tradisjoner som jeg ikke får lov til å forandre på. En ting er å se de samme greiene på tv år etter år, det er liksom litt koselig. Jeg elsker f.eks. Tre nøtter til askepott (hvilke jenter gjør ikke det?) selv om fortellerstemmen er litt små ekkel. Jeg elsker også Flåklypa og Reisen til julestjernen. Men jeg elsker ikke at jeg ikke får lov til å gjøre ting, fordi det er jul og da skal man ikke gjøre sånt. F.eks. får jeg ikke lov til å forandre på julemiddagen. I mitt tilfelle er det snakk om å tilføre noe så enkelt som brun saus til pinnekjøttet. Det er visst det verste mamma har hørt, og jeg å skamme meg for å ville forandre på slike vesentlige ting som at pinnekjøtt kunn skal ha poteter og kålerabistappe som tilbehør. Jeg liker ikke at jeg ikke får snakket med venner like mye som ellers. Jeg merker at jula viser meg hvor avhengig jeg er av mine venner. Det er en ting at man kan gi hverandre gaver og være søte og omtenksomme og sånn, men det er kjedelig at alle er andre steder. Heldigvis finnes andre "too drunk to function" juledag. Å besøke graven til besteforeldre på oddernes har jeg blandet forhold til. Litt ekkelt og trist, men også litt koselig. Det er også ekstra rart siden dette er farmor og farfar som døde lenge før jeg ble født. Dessuten er det meget kaldt. Men samtidig føler jeg at det må til, fordi det er tross alt familie - og jeg har mine gener derfra. Jeg liker jula fordi den er varm. Riktig nok er det kaldt ute, men det er alltid veldig varmt inne. Det er tente lys, masse varm mat og mye kaker, og det er familiemiddager som egentlig er ganske koselig. Familiemiddager i min familie står veldig i kontrast til hverandre. Den ene, med mammas familie, er alkoholfri og bedehusaktig, mens den på pappa sin side er alkoholfylt og ganske munter. Ikke at mammas familie ikke er munter, men det er litt strengere og mer konservativt der, så jeg føler jeg er på utstilling og egentlig bare skal snakke om ting som går bra og fint, og høre på skryt om andre familiemedlemmer. For å være positiv kan jeg jo tenke de utfyller hverandre, og står i balanse osv. Jeg liker og misliker at de samme historiene fortelles hver eneste jul. Historien om meg som spurte min bestemor om vi kunne drepe min bestefar fordi jeg ikke fikk lov å sykle, er f.eks. en stor slager hvert år. Det samme er historien om når jeg grein fordi Gorine (kosebamsen min) falt av trehjulsykkelen, eller den om når jeg lærte naboen som er eldre enn meg å sykle. Også later vi alltid som de er like morsomt hvert år. En kan jo spørre seg om jula bare handler om å spille en rolle? I såfall tror jeg det er mange som burde fått Oscar og vell så det. Denne jula skal jeg prøve å være veldig flink og munter. Jeg skal ikke tenke for mye på at alt er mørkt og ensomt og jævelig - fordi da ødelegger jeg bare for meg selv. Dette skal bli en fin jul, selv om julestemningen er så minimal at jeg egentlig ikke har merket at det er julaften enda. God jul alle sammen. Drikk med måte, snakk med måte og for all del - følg tradisjonene!