glitter

Jeg ble nylig ferdig med siste episode i sesong 4 av Dawsons Creek. Hvis du ikke har sett Dawson i fri utfoldelse før, så vet du kanskje ikke at han er forgjengeren til alle serier som ser på High School-dramatikk som noe som overgår alt annet, og gjør ungdomsårene til de viktigste hendelese med de hardeste valgene i noens liv (f.eks. The OC, One tree hill, Gossip Girl etc.).

Da jeg kom i snakk med min venn Thore om dette, fant jeg ut at de fleste situasjoner kan bli veldig Dawsonisert. Med det mener jeg at de minste hendeleser kan bli dramatiske saker som man gjør noe stort ut av. F.eks. nevnte Thore noe om at man kunne se en satelitt fra himmelen i dag. Hadde vi vært i Capside (der hvor Dawson bor) hadde vi nå sittet på et tak et sted med saft (eller kanskje vi var de rebelske og hadde med alkohol) og sett på dette mens vi snakket om alle de dramastiske hendelsene som skjedde rundt oss. Og da mener jeg dramatiske hendelser, for alt er drama i slike tilfeller. Hvem som snakker sammen, hvordan de snakker sammen, hva vi skal i morgen... Det er skikkelig BIG DEAL.

Det er en stund siden slike ting var skikkelig viktige i min verden, men jeg husker absolutt når de var det. Når man henger med 8 jenter dag ut og dag inn fra 5 til 10 klasse er kanskje ikke det så rart? Det var iallefall alltid noen som var uvenner, noen som hadde en mening om noe, og noen som gjenfortalte noe som hadde skjedd med bekymrede ansiktsutrykk og dramatisk gestikulering. That's high school for you, som de sier til Joey når alle baksnakker henne en dag.

Jeg kan huske alle slaks rare hendelser fra mine dramatiske år. Hvis vi ser bort fra alt som hadde det motsatte kjønn i fokus, så finnes det chickfights over hvem av a1 og Britney Spears som fortjente å henge på veggen i klasserommet, folk som sniker i buskene fordi de ikke var invitert til å sove under åpen himmel i hagen til ei, liksom-rettsaker over hvem som skulle få være med i en film og mye, mye mer.

Jeg føler på en måte at mitt liv er blitt noe mindre dramatisk nå. Jeg skal likevel ikke late som jeg ikke vet at enkelte hendelser jeg har vært vitne til som kanskje ikke har godt av å se dagens lys. Forskjellen fra da til nå er vel akkurat det; Nå vet jeg hvilke konsekvenser det har hvis ting kommer ut. Jeg vet at det for meste ikke er nødvendig å gjøre ting dramatisk. Men det gjør ikke at jeg ikke kan le av hvor dramatisk ting var før!

Så kjære bloggleser: Husker du noen Dawsoniserte øyeblikk i ditt liv?