glitter

Enda en helg er vell overstått. Og med helg mener jo jeg torsdag, fredag og lørdag (for som kjent er torsdag den nye lørdag, men det betyr ikke at lørdag forsvinner). Jeg har vært ute to av tre dager, og holdt meg sosial alle av alle dager. Så - Ok, this was my weekend:

Jeg har lært noe. Etter torsdagen hvor jeg og Inger hadde tidenes gjenforening med Piña Colada og (døds ekkle) Galiano, har jeg lært at Inger liker Galiano i stooore mengder i kaffekopper. Jeg er ikke så fan. For det første foretrekker jeg egentlig shot-versjonen, og for det andre er blandingen så sterk at man får vondt i øynene av å drikke den. Det gjorde nå naturlig vis sitt utslag på promillen, og en flaske galiano og en flaske Piña Colada seinere ble vi kjørt til Østsia hvor vi møtte noen kjentsfolk og tok noen promilleforsterkende øl, før det ble Limo til Twist. Her var det slik det alltid er på Twist, og man fikk seg en merkelig stalker som ingen visste hva gjorde der. Men not to worry, for jeg møtte bl.a. Therese og det var jo ikke akkurat feil, iom at hun nesten er tidenes søteste menneske.

Jeg har stressa noe. Fordi bussene har bestemt seg for at de ikke vil være mine sammensvorne lengre, ble det whine-bene som sto på et busstopp i 45 minutter og trampet takta til All American Rejects. Bussen ville heller være alle andre sin venn og jeg kjenner følelsen av svik stikker i meg enda. Ikke bra. Men med hjelp av good friends kom man seg dit man skulle uansett: Nemlig Dolly Dimples og feire Thore sin bursdag. Jeg er riktig nok ikke tidenes storspiser, så det er nærmest latterlig at jeg forsøker, men alt for Thore you know.

Jeg har feira noe. Gårsdagen var (som tidligere innlegg kanskje tyder på) godt planlagt. Jeg hadde en timeplan å forholde meg til. På Østsia var det buffet og champagne, noen taler og verdens fineste papirduker som man kunne tegne på. Jeg kjente en fin kontakt med barndommen, and I liked it. Desverre for meg (og seff de andre) måtte jeg og Tore Andrè stikke tidligere fordi det var jo nok en bursdag to attend. Når vi kom frem dit oppdaga jeg at jeg var en av få representanter for det kjønnet med pupper, og iallefall den eneste av disse som gikk i kjole. Likevel skulle det ikke store vinmengdene til før jeg glemte at kjolen var kort, og tok en bend over for å snakke med noen lengre borte, og det resulterte i stillhet og knipsing bak meg - og en MMS videre sendt til meg. OH HAPPY DAY, liksom. Men som fotografen så fint fikk sagt det, jeg hadde no i det minste undertøy på. Kremt.

Turen gikk igjen til Twist, maxitaxi ftw. Og på twist var jeg ho flinke som sa nei til nesten all drikke + en tur til Paris. Jeg trøsta friends, lo av friends (som f.eks. en som av ukjent grunn synes det var en lur idè å spytte på ei jente. Jenta ble forresten KLIKKest. Forståelig though.), dansa med friends og snakkesnakka så det holdt. Got to like it. Og point to me for å ikke havne i noe Mr. A. modus. Det er sooo last year nå liksom.

Narch som jeg på utrolig lett vis ble overtalt til innholdt noe så originalt som roting og boksekamp. Det var også null søvn iom at det rett og slett er umulig å sove på en hjørnesofa av skinn med et handkle som utvilsomt har sett bedre dager (noen som kjenner til konseptet mykningsmiddel?), og et laken av den luftige typen. Jeg endte derfor opp hjemme i ti tida med akkutt behov for å sove - frem til to. Trøtt? Jepp. Verdt det? Absolutt. Og til dem som skjønner den: Ble jeg Barbie? Sure did.

For noen betyr et nytt år nye muligheter, for meg betyr et nytt år at jeg må skrive et sammendrag av det gamle. Året mitt var et av de mest innholdsrike jeg har hatt til nå. Mest fordi jeg var russ, avsluttet videregående skole og begynte på Universitet, men også fordi jeg rakk møtte mange nye mennesker og ha en artig sommerjobb.

Januar startet brått. Nyttårsaften var som de fleste nyttårsaftener: Med mat, alkohol og drama i sentrum. Så fulgte bursdagen min noen dager senere, og jeg kan vel egentlig bare skrive under på at den hadde samme ingrediensene. Det eneste som skilte seg ut, var at man tok turen til byen, ble enda litt fullere enn til vanlig og sa mange små dumme ting på telefonen. For eksempel lurte jeg jo på om Trygve var gått inn, fordi han har jo (seff) universalnøkkel til alle hus. Dessuten var det jo russekro og fest - slik det så ofte var også ellers i 2007.

I februar hadde jeg min første date med Ingvild. Vi hadde vår elskelige HOTHOTHOT kveld. Der vi tok turen til bl.a. Lillesand, og snakket en hel del om politikk (slik vi egentlig pleier å gjøre). Jeg vil dessverre også forbinde februar med tragedie, selvmord og begravelser. Min venninne Tina synes dessverre at livet ble for tungt å leve, og jeg satt egentlig igjen ganske sjokkert. Valentines day blir aldri den samme. Februar var også måneden hvor snøen fant ut at den hadde glimtet med sitt fravær for lenge. Nå var det på tide å gjøre verden umulig å fartes i. Huff.

Mars måtte man bestevemme seg for hvor livet skulle gå videre. Jeg brukte lang tid, og visste rett og slett ikke helt om jeg tok riktig valg da jeg til slutt søkte. Men nå i ettertid er jeg kjempe fornøyd med valget jeg tok. Et valg jeg ikke vet om jeg var så fornøyd med at the time, var russeturen til danmark. Det var nemlig et helvette å komme seg hjem igjen, iom at bølgene hadde bestemt seg for å gjøre det umulig å kjøre båt, og colorline ikke hadde noen løsninger annet enn å la oss vente i småhaller sammen med gale mennesker og uendelig tilgang på billig sprit. Og ja, det er den perfekte oppskriften på kaos. Seinere denne måneden skjedde det også kule ting. Klasseturen til Oslo og redaktørarbeid for UKM var absolutt to høydepunkt.

April startet med en fin påske på hytta for min del. Her fartet jeg på fremoverski og spiste meg overmett på biffmiddager med alkoholholdig tilbehør. Medieoppmerksomheten rundt den kommende russetiden vokste i takt med forventningene mine. Når russetiden endelig kom i gang, var det jobben som redaktør, sammen med russeknuter, som tok opp mye av mine tid. Ikke så kjempe mye business egentlig. Mest pleasure.

Mai ble naturligvis også dominert av den pågående russetiden. Det var litt bittersweet når jeg datt inn døra den 18 mai og endelig skulle ta av den røde buksa. Kort tid etter buksen var kastet bakerst i skapet startet eksamenskjøret for allvor. Stresset vi hadde arbeidet opp mot i tre år, ble omsider en realitet. Da vi kom opp i matematikk på trekkeksamen, ønsket jeg egentlig døden mer enn noe annet.

Juni og Julie gikk lit i ett. Men jeg innså fort at de foregående månedene hadde gått greit, og ulike typer avslutninger begynte nå å være daglig kost. Det hele var litt trist og leit, samtidig som det ikke gjorde no å være nærmere ferien. Med en gang ferien begynte, startet sommerjobben min. Jeg gikk over i en periode hvor jeg var mer trøtt en våken, og fartet frem og tilbake til vågsbygd ca hele tiden. Jeg, Marie Cecilie og Eirik (pluss litt kjetil/mongoen) hadde mange interne spøker. Så mange at jeg nå i ettertid tror vi var løsmiddelskada hele gjengen. Jeg fikk iallefall oppleve og se døden i øynen opptil flere ganger. Lift er ikke bare greit, skal jeg si dere.

August var en fin månede. Først var det jo selvfølgelig lønning. Kort tid etter var det siste arbeidsdag. Jeg var ganske ambivalent instilt til det, men overlevde. Så fikk jeg jo brukt lønningen når jeg startet mitt nye studentliv (som jeg gruet meg så mye til at jeg nesten døde), forsvant de fleste pengene på alkohol og sosialeting. Det gjorde ingenting, fordi jeg synes jeg hadde vært så asosial og arbeidsom at jeg fortjente å være dritings og dumme meg opptil femganger i uka i flere måneder. Jeg er kjempe glad for at jeg har møtt de jeg har møtt, og opplevd det jeg har opplevd. Thore, Eivind, Vegard, Lars, Rebecca og alle de andre er noen av de beste vennene man kan ha. Og jeg synes de tiltider galskaplige påfunnene, og småville festene er høydepunkter fra både denne måneden, og flere av de som kom etter.

September og oktober var ganske like i den forstand at det for det meste var festing og alkohol som sto i fokus. Det var rett og slett ganske sosialt! Det var jo selvfølgelig også skolegang og forelesninger å ta seg til, men det er ikke akkurat dette jeg husker best fra disse månedene. Turen til Oslo med Inger i høstferien var fet. Vi møtte mange artige mennesker og spiste altfor mye kebab. En film jeg og Thore så på kino er forresten noe som stikker seg ut. Litt fordi det var alkoholfritt, og litt fordi filmen var livet. Av ulike grunner husker jeg også noen av festene. Er viktig å treffe på folk inni mellom syke døgnrytmer, you know.

November ble som vanlig fylgt av bursdager og skolestress. Det var tre eksamener som skulle gjennomføres på en uke, og to av dem var på samme dag. Det er nok til å ta motet fra en hver ny student - men jeg overlevde nå. Allerede 3 desember var det nemlig juleferie! Jeg rakk heldigvis å få drukket noe alkohol og feiret livet og vennene mine opp til flere ganger mellom alt stresset. Fikk jo bl.a. vært med på den meget berusende åpningen av Universitetet i Agder, og vært på julebord med Østia.

Desember ble som julemåneder flest - et lys i mørke med litt pådrysset stress og noen avskjeder. Det var Julebord hos meg, handball VM i Frankrike, og ny avhengighet av the Sims.

Når jeg ser tilbake på året er det ingenting jeg kan huske som jeg ville gått tilbake å forandret på. Ikke en gang de jeg har kysset, eller de jeg har hatt litt sommerfugler i magen når jeg tenkte på. Det kan hende jeg bare husker dårlig, evnt at jeg endelig har fått den selektive hukomelsen jeg alltid maser om. Uansett ønsker jeg alle et godt nyttår, og håper vi alle kan bli vandt med å skrive 08 i datoen så fort som mulig. Det er jo for meste den største omstillingen.

Venner av meg har funnet ut at min "cool people" er COOL. Derfor har de laget liknende album med fine tanker om sine friends. Annette og Daniel er to av dem som har nevnt meg i sine album. Fordi jeg trenger litt selvtillitsboost følte jeg for å dele hva de har skrevet på bloggen:

Daniel skriver:
Bene
Bene er min beste jentevenn noensinne, det er ikke mer å si om det. Hun er sykt rå, og er alltid sjef, til og med over Øivind. Det er synd han er så rebell, because there is no fighting it, brother. Bene er symbolet på sterk selvstendig kvinne, selv om hun kanskje er litt for selvstendig av og til. Den eneste med penis som virkelig kommer inn på Benis, er Elvis. Men hun er i hvert fall sykt kul, og en utrolig smart jente. Hun er så kuuul!

Annette på sin side legger meg frem på denne måten:
Benedichte
Bene er one of a kind, og det er kun en Bene in my life. Bene er den sofistikerte, men sexy nabojenta alle vil ha en bit av. Hun har sterke politiske meninger og diskuterer det gjerne over et glass vin, eventuelt et par øl. Jeg ser opp til Bene på mange måter: 1. Hun er veldig smart, og som regel effektiv. 2. Hun er meget pen. 3. Hun er så kreativ. 4. Dyktigste modellen.. and so on.
Bene er ei av de beste!:)

Egentlig skal man jo ikke tenke så mye på hva andre tenker og mener om en. Det er jo rett og slett fordi folk har en tendens til å være negative motherfuckers (haha, sykt gansta av meg). Men, om jeg ikke tar til meg de negative tignene, så bryr jeg meg om de posiitve tingene. Så thanks, people!

I natt sov jeg et sted mellom NADA og nothing. Dermed gikk jeg på skolen i et relativt stort koma, møtte andre folk i deres bakrus/koma og fulgte forelesning i organisasjons teori og analyse. Fikk godkjent på oppgaven og foreleseren skrøt fælt av klassen. Wo-fucking-ho.

Uansett. Noen (gjett en gang hvem) var kraftig beruset i natt (begynner på T og slutter på hore), og holdt derfor mitt søvnløse jeg med selskap over telefonen. Det samme gjorde L-to-the-ars, vi lekte foreldre for den fulle. Han fulle sendte forresten en melding som godt kan føre til et nytt utrykk: "Faen så tyrKisk!" Siste samtalen med the drunk var i seks-sju tiden på morgenen, og etter det ble jeg bare frustrert av søvnmangel. Da tikket det også inn en melding fra Eivind, som sa at han heller ikke sov. Med andre ord - Ingen sover noen ting for tiden.

Man sto opp fra sengen klokka ti. Dusjet, pusset tenner, malte ansiktet, surret rundt og tok turen til UiA. På skolen satt man gjennom Org-timen, skrev notater og diskuterte med Kai. Det hele var overkommelig, og man kom seg ned i kantina. Her spiste jeg og Thore middag - lammestek, fløtegratinerte poteter og brokkoli. Det var ganske godt, faktisk. Fint alternativ til junkfooden jeg pleier hive i meg der, for å si det på den måten.

Jeg fikk handlet Etikk-boka, mens Thore var i byen å fikk tilbake sin gjenglemte kortholder på Charleys (hvor han forsåvidt ikke husket å ha satt sine bein en gang). Jeg og Lars løste verdensproblemer mens han spiste suppe og rundstykker. Det hele ble rett og slett riktig så sosialt, og jeg følte at mitt opphold utenfor leilighetens fire vegger virkelig lønnet seg (om ikke for annet, så har jeg iallefall noe å blogge om!).

Etter hvert tok jeg turen til Anette. Vi fant ut at hun og Ray må ha Halloween-party, siden vi elsker å kle oss ut, og ingen kan ta det fra oss! Jeg gleder meg allerede - så det så.

Nå skal jeg begynne å føre søvn-dagbok, fordi det visstnok skal gi meg mer rutine i søvnen. Så kanskje jeg klarer å slutte med dette nattelivet? Tror jeg må tvinge noen til å være med på dette, så jeg klarer gjennomføre det helhjertet. Jeg har jo ikke akkurat få venner som kunne trengt å gjøre noe liknende for tiden.